Informasjon

Nedsatt opptak av fruktose

Nedsatt opptak av fruktose i fordøyelseskanalen kan være årsak til uklare mageplager. Det er en svært vanlig tilstand, men bare en liten andel synes å få plager av det.

[imported]

Hopp til innhold

Kiwi
Kiwi

Karbohydrater er viktige energikilder for kroppen. De sentrale bestanddelene i karbohydrater er sukkermolekylene glukose og fruktose. Begge disse er monosakkarider, det vil si at de består av kun ett molekyl. Glukose er den sukkertypen som transporteres rundt til kroppens celler via blodet. Vanlig strøsukker, sukrose, er et disakkarid som består av to sukkermolekyler: fruktose og glukose. Laktose, melkesukker, er et disakkarid som brytes ned til monosakkaridene galaktose og glukose. Mange sukkermolekyler kan være lenket sammen i det som kalles oligosakkarider (består av et begrenset antall monosakkarider) og polysakkarider (som består av mange monosakkarider).

Hva er nedsatt opptak av fruktose?

Nedsatt opptak av et stoff i fordøyelseskanalen kalles på fagspråket malabsorpsjon. Fruktosemalabsorpsjon er vanlig både blant pasienter med uspesifikke mageplager og blant friske personer. Det er per idag usikkert hvilken betydning nedsatt opptak av fruktose har på mennesker. Enkelte forskere mener at fruktosemalabsorpsjon kan være forklaringen hos noen på tilstanden irritabel tarm.

Irritabel tarm en en tilstand karakterisert ved perioder med mageplager i form av mye luft, knipsmerter, vekslende løs og hard mage. Utredningen avdekker ingen sykelige forandringer verken i organene i fordøyelseskanalen eller i blodprøver. Vi regner at ca. 30% av befolkningen i perioder har mageplager forenlig med irritabel tarm.

Første gang man ble oppmerksom på en mulig sammenheng mellom mageplager og malabsorpsjon av fruktose, var i 1978.

Nedsatt opptak av fruktose er en svært vanlig tilstand både hos friske personer og hos personer med irritabel tarm. Tilstanden oppfattes derfor ikke som en sykdom, men mer som en normalvariant. Likevel mistenker man at tilstanden kan forårsake plagsomme symptomer fra magen på samme måte som den beslektede tilstanden melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse).

Malabsorpsjon av fruktose antas i våre dager å være en viktigere årsak til mageplager enn tidligere fordi inntaket av frukt og grønnsaker er klart høyere enn det var før, mens inntaket av vanlig sukker er gått ned. Forskere har beregnet at i USA er fruktoseinntaket 10-doblet de siste tiårene.

Årsaker

Karbohydrater inntas som sagt som monosakkarider, disakkarider, oligosakkarider og polysakkarider. De brytes ned av enzymer på sin vei fra munnhulen til tynntarmen, der de tas opp fra tarmrommet og kommer over i blodbanen som monosakkarider. De viktigste karbohydratene som kan forårsake mageplager, er laktose, fruktose og sukkeralkoholet sorbitol.

Foruten at fruktose finnes som monosakkarid, forekommer det også i strøsukker og i mer langkjedete utgaver (polysakkarider) som betegnes inuliner, fruktaner og frukto-oligosakkarider. Fruktose inngår i mange søtningsmidler, og vi finner det i pasta, pizza, kaker og brød. Det er tidligere beregnet at gjennomsnittlig inntak av fruktose i kosten i USA er 40-50 g per dag, og det meste synes å komme fra søte drikker og noe mindre fra frukt - dette tallet er sannsynligvis klart høyere i dag. I Norge er nok ikke inntaket av fruktose like høyt som i USA, men vi kommer etter.

Opptaket av fri fruktose i tynntarmen er begrenset, og opptil halvparten av befolkningen er ute av stand til å absorbere en belastning på 25 g. Det daglige inntaket varierer mellom 11 og 54 gram per dag. GLUT-5 er per idag den mest kjente transportøren av fruktose fra tarmslimhinnen og over i blodet. Mangel på GLUT-5 fører til ufullstendig opptak eller malabsorpsjon av fruktose. Også andre faktorer spiller sannsynligvis en rolle i omsetningen av fruktose, f.eks. GLUT-2.

Mulig sykdomsmekanisme

Når fruktose ikke suges opp gjennom tarmveggen, blir det værende i tarmhulen. Det vil da trekke til seg vann (osmose), dermed blir volumet av tarminnholdet større, noe som påskynder passasjen av tarminnholdet nedover i tarmen. Gassproduksjon og diaré oppstår i forbindelse med at det uabsorberte sukkeret utgjør et gjæringsmedium for bakterier i tykktarmen. Tarminnholdet "gjærer" samt at tykktarmen ikke klarer å ta opp alt overskuddsvannet som befinner seg inne i tarmen. Dermed oppstår luftplager og diaré.

Muligens er det av betydning hvilke typer bakterier som finnes i tykktarmen. Dette kan variere noe fra person til person. Ikke alle bakterietyper er like følsomme for fruktose. Kanskje er dette noe av forklaringen på at ikke alle med nedsatt opptak av fruktose får mageplager.

Symptomer

De aller fleste har ingen plager tross nedsatt opptak av fruktose i tarmen.

Symptomer på nedsatt opptak av karbohydrater er luftplager, magekramper, magesmerter, diaré og noen ganger hodepine. Vanligvis oppstår symptomene etter inntak av et produkt som inneholder fruktose. Det finnes ingen symptomer som er spesifikke for et bestemt sukker (fruktose, laktose, sorbitol).

Mange pasienter forteller at de første symptomene oppstod etter en infeksjon (oftest i fordøyelseskanalen) eller etter en kur med antibiotika, selv om det må antas at malabsorpsjonen har vært tilstede siden barndommen.

Høyt fruktoseinnhold i sportsdrikker har blitt antydet å kunne være en forklaring på nedsatte prestasjoner og mageplager hos idrettsutøvere.

Diagnostikk

Dersom du har mageplager og lurer på om nedsatt opptak av fruktose er forklaringen, så er en enkel metode å avklare dette på å innføre kostrestriksjoner og se om det bedrer tilstanden. Hvis så skjer, bør du etter en tid oppheve restriksjonene for å se om tilstanden kommer tilbake. Gjør den det, er det et tegn på at kosten har betydning for dine mageplager. Ulempen med en slik test er at den baserer seg på din subjektive vurdering, og den er derfor beheftet med betydelig usikkerhet.

Det finnes objektive metoder til å fastslå om du har nedsatt opptak av fruktose. Du får da en testdose med f.eks. 25 g fruktose oppløst i en drikk. Etter et par timer måles blodsukkeret ditt pluss at en måler hydrogen- og metan-mengden som du puster ut. Ved nedsatt fruktoseopptak i tarmen øker utskillelsen av hydrogen og metan i utåndingsluften. Siden svært mange magefriske personer også har nedsatt opptak av fruktose, så forteller denne testen om du har eller ikke har nedsatt opptak av fruktose. Den forteller imidlertid ingenting om fruktosemalabsorpsjonen er årsak til dine eventuelle mageplager.

Behandling

Behandlingen består i å begrense inntaket av fruktoseholdig føde. Selv om det mangler god forskning på dette området, så viser mange studier at 60-100% oppnår full symptomlindring, og effekten synes å være langvarig.

Inntak av fruktoserik mat sammen med annen mat øker toleransen og minsker plagene. Bemerk at høyt inntak av sorbitol sammen med fruktose kan forverre plagene (jfr. sukkerfri tyggegummi).

Hvilken mat bør du unngå?

Fruktose er et sukker som finnes i frukt. Det finnes også i strøsukker. Det kunstige søtningsmidlet sorbitol omdannes til fruktose i fordøyelsen. Så dersom du har nedsatt opptak av fruktose, bør du unngå mat som inneholder fruktose og sukrose så vel som sorbitol. De viktigste næringsmidlene du bør å holde deg unna, er:

  • Frukt og fruktjuice
  • Honning
  • Lønnesirup
  • Strøsukker

Noen grønnsaker så vel som brød og kornprodukter kan også inneholde fruktose. Ved betydelige mageplager og behov for å teste ut en streng diett, bør du konsultere en ernæringsekspert for mer konkrete råd.

Prognose

Nedsatt opptak av fruktose er en normal tilstand. Hos noen kan dette være medvirkende årsak til irritabel tarm. Hvis du har mye mageplager, kan det være verd å forsøke en måneds tid med overnevnte kostrestriksjoner for å se om du blir bedre i magen. Prognosen er god.

Vil du vite mer?