KvalitetssjekkHva er sigmoideoskopi?
Sigmoideoskopi er en undersøkelse av de nedre 50-60 cm av tykktarmen og utføres ved hjelp av et endoskop. Sigmoideoskopet er en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen. Undersøkeren kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en TV-skjerm.
Andre endoskopier gjør det mulig å undersøke hele (koloskopi) eller bare den nederste delen av tykktarmen (rektoskopi).
Hvorfor gjøres sigmoideoskopi?
Undersøkelsen brukes til å inspisere eller eventuelt å ta prøver fra nedre del av tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum) eller til terapeutiske prosedyrer. Ca. 80 prosent av alle sigmoideoskopier utføres ved mistanke om kreft i tykktarm eller endetarm. Undersøkelsen gjøres også ved mistanke om eller kontroll av betennelsestilstander i tykktarm og endetarm. Ved behov for mindre inngrep i nedre del av tarmen, kan dette utføres gjennom sigmoideoskopet som såkalt terapeutisk prosedyre. Sigmoideoskopi er mer pasientvennlig enn rektoskopi og innebærer at en større del av tarmen kan inspiseres ved hjelp av synet.
Rektoskopi omfatter vanligvis de nederste 18 cm av tarmen og kan avdekke ca. 1/3 av alle krefttilfeller i tykktarm og endetarm. Sigmoideoskopi synliggjør i gjennomsnitt 50 cm av tarmen og kan avdekke ca. 2/3 av alle krefttilfeller i tykktarm og endetarm. Ved terapeutiske prosedyrer kan tarmen holdes luftfylt og utspilt under prosessen, noe som gjør inngrepet lettere og sikrere enn ved rektoskopi. Sigmoideoskopi medfører langt færre komplikasjoner enn koloskopi.
Sigmoideoskopi gjøres ikke hvis man tror det foreligger bukhinnebetennelse, at det har gått hull på tarmen eller det foreligger akutt betennelse i utposninger i tarmveggen (akutt divertikulitt). Man er også forsiktig med å gjøre undersøkelsen hos svært syke pasienter og ved mistanke om alvorlig sirkulasjonsforstyrrelse eller betennelse i tarmen. Dersom undersøkelsen likevel utføres i slike tilfeller, skal den utføres av en rutinert endoskopør.
Forberedelser
Tykktarmen må tømmes før sigmoideoskopi. Dersom undersøkelsen gjennomføres poliklinisk, og du ikke sliter med forstoppelse, skal du ta et klyster to timer før undersøkelsen. Prosedyren sikrer tilstrekkelig utrensing hos 75-85 prosent av pasientene.
Er du lite bevegelig eller du har forstoppelse, bør du ha fiberfattig eller flytende kost i to dager før undersøkelsen, og du tar et klyster kvelden før samt to timer før undersøkelsen.
Du vil motta nærmere informasjon fra sykehuset eller legen om hvordan tømmingen rent praktisk skal foregå, og det er viktig at du gjennomfører dette som foreskrevet.
Pasienter med kunstig hjerteklaff og pasienter som behandles med immunhemmende midler, skal ha antibiotika før undersøkelsen. Narkose kan i sjeldne tilfeller være nødvendig hvis det foreligger tilstander som kan gi sterke smerter under undersøkelsen.
Hvordan foregår undersøkelsen?
Du legges på venstre side. Hvis du er avkledd nedentil, vil du bli tildekket med et teppe. Legen inspiserer ytre endetarmsåpning (anus) og kjenner med en finger opp i endetarmen. Legen smører rikelig med salve på skopet og fører det inn gjennom endetarmsåpningen. Skopet føres så 50-60 cm opp gjennom tykktarmen. Når skopet er så langt inne som det skal, pumpes det luft inn gjennom skopet slik at tarmen "blåses opp" og det blir lett å granske slimhinnen. I forbindelse med at skopet trekkes langsomt ut, vurderer legen hele tiden slimhinnen ettersom den passerer forbi.
Undersøkelsen tar 5-10 minutter og kan være ubehagelig, men færre enn 10 prosent av pasientene opplever sterke smerter. Ved diagnostiske skopier er risikoen for komplikasjoner meget liten. Ved terapeutiske prosedyrer kan det i sjeldne tilfeller oppstå hull i tarmveggen (perforasjon), og det kan oppstå tarmblødning. Alvorlige komplikasjoner forekommer dog ytterst sjelden.
Vil du vite mer?
- Sigmoideoskopi - for helsepersonell
