Informasjon

Azoospermi - ingen sædceller

Azoospermi innebærer at det ikke finnes sædceller i sæden i minst to sædprøver. Ofte gir sykehistorien informasjon om mulig årsak til at dette har oppstått.

Temaside om Korona

Hva er azoospermi?

Sædceller

Azoospermi innebærer at det ikke finnes sædceller (spermier) i sæden i minst to sædprøver. Tilstanden foreligger hos cirka én prosent av alle menn og påvises hos 10-15 prosent av alle menn med nedsatt befruktningsevne, infertilitetsproblemer. Infertilitet betyr nedsatt forplantningsevne.

Årsaker

Azoospermi kan skyldes mangel på kjønnshormonene som styrer sædproduksjonen, sykdom i testiklene eller problemer med transporten og utstøtningen av sæd.

Nedsatt mengde kjønnshormoner

Nedsatt utskilling av stimulerende hormoner fra hjernen (gonadotropiner fra hypothalamus og hypofysen) gjør at produksjonen av kjønnshormoner blir lav (hypogonadotrop hypogonadisme). Medisinsk behandling med et gonadotropinpreparat vil vanligvis forbedre sædkvaliteten hos disse mennene.

Skade eller sykdom i testiklene

Skader på testiklene kan gi svært lav eller ingen produksjon av sædceller selv om mengden kjønnshormoner i kroppen er høy. En eventuell sædcelleproduksjon vil være for liten til at det kommer sædceller i sæden.

En viktig årsak til testikulær azoospermi er testikkelretensjon, det vil si at testiklene ikke er kommet ned i pungen etter fosterstadiet. Testikkelretensjon forekommer hos tre til fem prosent av alle nyfødte guttebarn. Tilstanden kan forklare årsaken til azoospermi hos omtrent 20 prosent av alle menn hvor det ikke påvises sædceller i sæden. Forklaringen er at kjønnscellene i testiklene foretrekker en lavere temperatur enn den som er inne i buken eller i lyskekanalen der testiklene befinner seg ved retensjon. Om de ikke får lufte seg i pungen risikerer produksjonsdelen av testiklene å slutte å fungere. Infertilitet forekommer hos cirka 50 prosent av menn med ensidig testikkelretensjon og hos hele 75 prosent av menn med dobbelsidig testikkelretensjon. Det faktum at azoospermi ofte forekommer selv etter en ensidig testikkelretensjon gjør at man mistenker at det finnes en medfødt årsak til tilstanden, i alle fall hos noen. Normalt vil de fleste barn med testikkelretensjon bli operert dersom testiklene ikke har kommet ned i pungen ved 6 mnd alder. Testiklene føres da ned i pungen.

En annen årsak til testikkelskade er kusma etter puberteten. Av menn som rammes av kusma, inntreffer en samtidig betennelse i testiklene (orkitt) hos cirka 25 prosent, noe som vil kunne skade kjønnscellene i så stor grad at azoospermi blir resultatet.

Ulike kromosomavvik forekommer hos 8-14 prosent av alle menn med testikulær azoospermi, sammenliknet med mindre enn én prosent i normalbefolkningen. Den mest vanlige varianten i denne gruppen er Klinefelters syndrom.

Testikkelkirurgi, strålebehandling eller cellegiftbehandling kan alle resultere i azoospermi. Det er derfor viktig at menn der slik behandling er planlagt, får informasjon om mulighetene til å fryse ned sæd innen behandlingen starter.

Azoospermi kan være et uttrykk for testikkelkreft. Dersom det foreligger testikkelkreft, og sædceller bare påvises i vevsprøver fra den testikkelen der det foreligger kreft, bør det vurderes om man kan bruke disse ved en eventuell fremtidig infertilitetsbehandling.

Sviktende transport eller utskillelse av sæd

Hos omtrent 40% av de som ikke har sædceller i ejakulatet ligger årsaken i veien ut fra testikkelen. Disse mennene har normal hormonproduksjon og normal produksjon av sædceller. Forklaringen er enten et medfødt eller tilkommet hinder på veien fra testiklene slik at sædcellene ikke blir med i sæden. Et eksempel er cystisk fibrose der det hos menn med sykdommen foreligger medfødt fravær av normale sædledere. Sterilisering av menn (vasektomi) foregår etter dette prinsippet - avklipping og sammensying av sædlederne.

En annen hovedgruppe er funksjonssvikt i utskillelsen av sæd. Det kan være manglende evne til ereksjon (erektil dysfunksjon), manglende sæduttømning eller tømning av sæden i urinblæren i stedet for ut gjennom penis (retrograd ejakulasjon). I sistnevnte tilfelle vil spermier finnes i urinen. Tilstanden kan behandles medikamentelt.

Viktige mål med utredningen

Viktige mål med utredningen er å diagnostisere hvilken type azoospermi som foreligger, for så å undersøke om det finnes sædceller slik at kunstig befruktning kan utføres og videre å vurdere eventuelle risikoaspekter ved en slik behandling.

Selv om man finner at mannen mangler sædceller, bør infertilitetsutredningen av kvinnen fortsette. Målet med enhver utredning er ikke å påvise årsaken til infertiliteten, men at paret opplever fødsel av et friskt barn. Sjansen er stor for at både mann og kvinne har problemer som påvirker fruktbarheten. Det er tidsbesparende å starte utredningen av begge til samme tid. Har man utelukket problemer hos mannen er kvinnens (eggenes) alder den viktigste faktoren for å oppnå graviditet og fødsel av et friskt barn.

Diagnostikk

Sykehistorien gir ofte informasjon om mulig årsak. Områder som bør avklares, er tidligere operasjoner eller skader på kjønnsorganene, seksuelt overførte infeksjoner, misbruk av anabole steroider og eventuell seksuell dysfunksjon. Legen må vurdere om det er tegn til sviktende hormonproduksjon. Testiklene, bitestiklene og sædlederne lokaliseres og deres konsistens og størrelse bestemmes.

Hormonprøver (blodprøver) kan gi informasjon om hvilken type azoospermi som foreligger. Kontroll av arvematerialet (kromosomanalyse) bør rutinemessig utføres ved azoospermi. Ultralyd av pungen inngår som en naturlig del av undersøkelsen.

Ved påvisning av azoospermi bør resultatet av sædprøven diskuteres med paret, samtidig som paret får informasjon om mulighetene for videre utredning og behandling.

Operativ utredning

Samtlige operasjonsmetoder som i dag anvendes for å påvise sædceller ved azoospermi, utføres poliklinisk i lokalbedøvelse.

Utsuging av spermieceller (testikulær spermieaspirasjon) benyttes fortrinnsvis for å påvise spermier i testiklene dersom det ikke er funnet noe utløpshinder som forklaring på azoospermien. Ved hjelp av en liten nål som stikkes inn i testikkelvevet, suges eventuelle sædceller (spermier) ut. Funn av sædceller bekreftes ved umiddelbar mikroskopi av det utsugde materialet. Det finnes også andre metoder som kan benyttes til å hente ut sædceller eller vev fra testiklene på.

Infertilitetsbehandling

Dersom man ved utredningen finner fungerende sædceller, vil kunstig befruktning (ICSI) kunne gjennomføres på et senere tidspunkt. Ved testikulær azoospermi er det vanlig at man ikke får ut får ut tilstrekkelig mange sædceller til at man kan fryse disse ned i påvente av videre behandling. Har man først påvist produksjon av sædceller er sjansen stor for at man også finner tilstrekkelig med sædceller ved neste forsøk.

Tidspunktet for når assistert befruktning kan utføres er avhengig av hvordan utredningen er blitt gjort. Dersom man lykkes med å påvise sædceller ved diagnostisk testikulær spermieaspirasjon, kan ny operativ uthenting av sædceller i forbindelse med kunstig befruktning utføres bare noen uker senere. Ved andre metoder kan anbefalingen være at  det at det skal gå minst seks måneder mellom operasjonene.

Sjansen for å finne sædceller ved azoospermi som følge av utløpshinder er omtrent 100 prosent. I slike tilfeller foreligger det som regel en normal sædcelleproduksjon. Dersom problemet er lokalisert til testiklene finner man ved den operative utredningen modne sædceller i 20-60 prosent av tilfellene. Sjansen for graviditet og fødsel er da cirka 65 prosent av hva man normalt oppnår når man kunstig sprøyter inn sædceller fra vanlig produsert sædprøve.

Vil du vite mer?