Informasjon

Lymfogranuloma venereum (LGV)

Er en seksuelt overført sykdom. Tilstanden er sjelden i Skandinavia, men den er ganske vanlig i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibien. Den behandles med antibiotika.

Hopp til innhold

Hva er venerisk lymfogranulom?

Dette er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis (serotype L1, L2 eller L3). Andre betegnelser på kjønnssykdommen er klamydialymfogranulom, lymfogranuloma inguinale, klimatisk eller tropisk bubo, Durand-Nicolas-Favres sykdom.

Sykdommen ble på 1700-tallet oppfattet som en form av syfilis. Bakterien ble først påvist i 1923, og endret da navn. 

Forekomsten har fra tidlig på 2000-tallet vært økende i Europa blant homofile menn. I enkelte land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibien er tilstanden ganske utbredt. Sykdommen er sjelden i Norge - i 2013 ble det påvist 26 tilfeller, i 2015 13 tilfeller.

Årsak

Tilstanden smitter blant menn som har ubeskyttet sex med menn. 

Chlamydia trachomatis. US Centers for Disease Control and Prevention.
Chlamydia trachomatis. US Centers for Disease Control and Prevention.

Infeksjonen skyldes bakterien Chlamydia trachomatis, serotype L1, L2 eller L3. Bakteriene fører til lokal sårdannelse, betennelse i endetarm, og hevelse i lymfekjertler. Den mer vanlige klamydia-infeksjonen som forekommer i underlivet til både kvinner og menn, er forårsaket av serotyper D-K.

Symptomer

Det tar vanligvis mellom 3-30 dager fra du smittes til infeksjonen bryter ut (inkubasjonstiden). Det danner seg først et smertefritt sår eller blemme (vesikkel) på ytre kjønnsorgan eller ved endetarmen. Såret kan også være i endetarmen. Sårene tilheles normalt etter ca. en uke. Noen uker senere oppstår lokal hevelse i lymfeknutene i lysken (bubodannelse). Ved lokalisering i endetarmsområdet oppstår smerter i endetarmen, med utflod og blødning fra endetarmen.

Den lange inkubasjonstiden gjør at seksuelt aktive menn med flere partnere kan rekke å smitte mange før sykdommen blir oppdaget.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og funn av et smertefritt sår eller blemme (vesikkel) på ytre kjønnsorgan, ved endetarm eller i endetarm. Eventuelt påvises tilstanden først ved funn av hovne lymfeknuter i lysken noen uker etter at såret er tilhelet. Ved betennelse i endetarmen finnes en rekke små sår i slimhinnen som kan påvises ved å titte inn i endetarmen, såkalt proktoskopi.

Legen kan ta prøve fra såret med en pensel. Ved innsending til et mikrobiologisk laboratorium kan bakterien påvises. Blodprøve til måling av antistoff mot bakterien kan også være nyttig. 

Behandling

Målet er å få bukt med infeksjonen og forebygge smittespredning. Infeksjonen behandles med antibiotikumet doksycyklin 100 mg x 2 i 3 uker, alternativt azitromycin. Det er dobbelt så høy dose og dobbelt så lang varighet som ved vanlig klamydia-infeksjon. Tilstanden kan forebygges ved bruk av kondom.

Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel.

Det finnes ingen vaksine.

Prognose

Uten behandling kan sykdommen medføre fisteldannelser, byller (abscesser) og kronisk avstengning av lymfedrenasjen. Infeksjonen kan også spre seg med blodet og medføre feber, leddbetennelse (artritt), leverbetennelse (hepatitt) og hjernehinnebetennelse.

Infeksjonen behandles effektivt med antibiotika. 

Vil du vite mer?