Informasjon

Skader på urinrøret hos menn

Skader på fremre del av urinrøret skyldes uhell der penis presses mot blygdbenet i forbindelse med et fall, etter en skade mot skrittet (eks. et fall ned på sykkelstangen) eller et direkte spark.

Hva er skade på urinrøret hos menn?

Det mannlige urinrøret (uretra) måler mellom 17 og 20 cm i lengde og deles inn i to hoveddeler:

  • Fremre urinrør
  • Bakre urinrør eller prostatadelen av urinrøret

Skader på urinrøret hos menn krever nøye diagnostikk og behandling for å forhindre plagsomme langtidsproblemer.

Fremre urinrørsskader er forholdsvis sjeldne og utgjør ca. 10% av nedre urinveisskader. Mange slike skader går imidlertid uoppdaget inntil de viser seg som innsnevringer i urinrøret (uretrastrikturer) senere i livet. Bakre urinrørsskader opptrer hyppigere og er vanligvis forbundet med bekkenbrudd (5-10% av disse).

Årsaker

Skader på fremre del av urinrøret skyldes uhell der penis presses mot blygdbenet i forbindelse med et fall der urinrøret settes på strekk, etter en skade mot skrittet (eks. faller ned på sykkelstangen) eller et direkte spark. Slike skader overses lett og kan oppdages først etter mange år når det foreligger arrvev og urinrøret er blitt innsnevret på skadestedet.

Skader på bakre del av urinrøret er vanligvis en følge av større skader i forbindelse med kjøretøyulykker eller fall fra stor høyde. Slike skader kan også oppstå i forbindelse med instrumentering i urinrøret, f.eks. i forbindelse med innsetting av kateter og ved kirurgiske inngrep på urinrøret.

Diagnostikk

Etter en skade mot skrittet eller bekkenet er symptomer på urinrørsskade smerte, blod i urinen eller blod som siver ut av urinrørsåpningen, smertefull vannlating eller noen ganger stans i vannlatingen (urinretensjon). Det kan foreligge bloduttredelser i og rundt penis eller i skrittet.

Ved større ulykker med skader av mange organer vil man ikke alltid mistenke skade på urinrøret. Det kan hende at man først blir oppmerksom på muligheten i forbindelse med at det er vanskelig å sette inn kateter via urinrøret opp til urinblæren. Dette innebærer en risiko for å forverre skaden. I en akuttfase i forbindelse med en alvorlig trafikkskade har andre skader og livsviktige funksjoner som åndedrett og sirkulasjon prioritet fremfor vurdering av urinrørsskader. Etter at pasienten er stabilisert, bør det imidlertid gjøres en utredning for mulig skade på urinrøret.

En røntgenundersøkelse av urinrøret (retrograd uretragrafi) der kontrastholdig væske sprøytes inn via urinrørsåpningen, er den avgjørende undersøkelsen. Den kan vise om det foreligger skade på urinrøret, eller om det er inntakt og helt.

Behandling

Det er noe usikkerhet om hva som er den beste behandlingsmetoden. I forbindelse med multitraumer (skader på mange organer) må behandlingen koordineres med andre spesialiteter.

Bakre urinrørsskader

Noen anbefaler 7-10 dager med innlagt kateter i urinrøret samt smertestillende behandling og forebyggende antibiotika. Dog bør et kateter settes inn med stor forsiktighet av erfaren urolog (spesialist i urinveissykdommer) etter at et uretrogram har vist at det lar seg gjøre å sette inn kateter. Uforsiktighet i denne fasen kan forverre skaden. Oftest vil man legge inn et kateter direkte gjennom huden og inn til urinblæren (suprapubisk kateter).

Ved større skader på bakre del av urinrøret vil man ofte flere uker senere foreta en kirurgisk reparasjon5. Alvorlige skader, komplette overskjæringer eller skader der det ikke er mulig å føre et kateter forbi skadestedet, vil også kreve kirurgisk reparasjon.

Fremre urinrørsskader

Ved fremre urinrørsskader må man undersøke urinrøret via et skop (et bøyelig rør med kikkertsikte og lyskilde) for å klargjøre omfanget av skaden og eventuelt fjerne dødt vev for å begrense skaden. Ofte kan det i disse tilfellene være korrekt å sette inn et kateter dersom skaden er kortere enn 1,5 cm. Ved lengre defekter må det på sikt gjøres kirurgisk rekonstruksjon.

Prognose

Langvarige komplikasjoner er vanligere ved bakre skader og omfatter problemer med impotens, innsnevring og urinlekkasje. Hovedproblemet er tilbakevendende innsnevringer. Behandlet med standard kirurgiske teknikker, bør hyppigheten av dette begrenses til bare 1-2% av pasientene.

Menn som er korrekt behandlet, har en utmerket prognose. Problemet er at en urinrørsskade kan gå uoppdaget, og den kan senere forverres i forbindelse med kateterisering hvor man er ukjent med dette fysiske hinderet. Pasienter som er utilfredsstillende behandlet, kan få betydelige vannlatingsproblemer og kan behøve gjentatte inngrep.

Vil du vite mer?