Informasjon

Godartet forstørret prostata

Prostata heter blærehalskjertelen på norsk. Godartet økning i mengden prostatavev kalles benign prostatahyperplasi og forkortes BPH. Over tid vil den voksende prostata øke risikoen for hindret avløp for urin.

Hopp til innhold

Hva er godartet, forstørret prostata?

Nedre urinveier med prostata
Nedre urinveier med prostata

Godartet (benign) økning av mengden prostatavev i prostata-kjertelen kalles benign prostatahyperplasi og forkortes BPH. Tilstanden er karakterisert ved en gradvis forstørrelse av prostatakjertelen og etter hvert symptomer på hindret avløp for urinen.

Ved godartet forstørret prostata har man ofte to typer plager fra urinveiene: lagringssymptomer og tømmingssymptomer. Typiske lagringssymptomer er plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating med små volum, nattlig vannlating, smerter ved blærefylling og urinlekkasje. Typiske tømmingssymptomer er vansker med å komme i gang med vannlatingen, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp og smerter eller svie ved urinering. Tømmingsproblemer kan føre til overoppfylling av blæra med gradvis økende trykk og smerter over blæra.

Forekomsten av tilstanden øker med alderen. 25% av alle menn mellom 50 og 60 år, og mer enn 50% av alle menn over 60 år har symptomer på BPH.

Årsak

Prostatakjertelen vokser gradvis med økende alder. Urinrøret går fra urinblæra gjennom prostata og munner ut på penishodet. Når kjertelen vokser klemmes den delen av urinrøret som går gjennom prostata sammen, og danner et avløpshinder. Dette gir tømmingssymptomer som nevnt over. Den ufullstendige tømmingen medfører at det er mye urin igjen i blæren etter vannlatning (resturin). Dette fører i sin tur til at blæren raskt blir full, med behov for hyppige tømninger.

Diagnostikk

Undersøkelse av prostata
Undersøkelse av prostata

Legen vil vurdere de typiske symptomer som foreligger og foreta en undersøkelse av prostatakjertelen. Graden av plager vurderes gjerne ved at du besvarer spørsmålene i et skårsystem.

Kjertelen kan legen kjenne med én finger i endetarmen. På denne måten kan legen ofte skille mellom prostatakreft og godartet forstørret prostata. Ved overoppfylling av urinblæren kan legen også kjenne blæren i nedre del av magen.

Det vil i tillegg bli tatt urinprøver og blodprøver. I de flest tilfellene er det ikke behov for andre undersøkelser. Men ved usikkerhet om diagnosen kan andre undersøkelser være nødvendige. Slike undersøkelser kan være:

  • Urografi - røntgenundersøkelse med kontrast av urinveiene.
  • Ultralyd - bildeundersøkelse av nyrer og prostata. Undersøkelsen gjør det mulig å beregne størrelsen på prostata.
  • Cystoskopi - ved denne undersøkelsen føres et kikkerør gjennom urinrøret til blæra. Sykdomsforandringer i urinrøret, prostata og urinblære kan observeres, og vevsprøver fra prostata kan bli tatt.
  • Biopsitaking - for å bedømme om tilstanden skyldes godartet økt mengde prostatavev eller prostatakreft, tas vevsprøver fra kjertelen via en nål som føres inn gjennom endetarmen. Vevsprøvene blir senere mikroskopert for å bedømme cellevevet.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å fjerne plager som reduserer livskvaliteten, og å forhindre komplikasjoner. Det er også ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

Egenbehandling

  • Ved nattlig vannlating bør drikkemengden reduseres om kvelden
  • Ved tendens til resturin bør du forsøke såkalt trippelvannlating:
  1. Lat vannet på vanlig måte
  2. Vent noen minutter før vannlating igjen forsøkes
  3. Dersom det kommer urin som tegn på ytterligere tømming, gjennomføres det hele en gang til

Medikamentell behandling

To hovedtyper medikamenter finnes - såkalte alfablokkere eller 5-alfa-reduktasehemmere. Pasienter med symptomgivende, godartet prostataforstørrelse og IPSS skårverdi 8-19 kan ha nytte av medikamentell behandling. Hos de aller fleste prøves medikamentell behandling før det er aktuelt å anbefale operasjon.

Alfa-blokkere virker ved å åpne blærehalsen slik at urinen lettere renner fra urinblæra til urinrøret. Effekten kommer etter få ukers behandling, men hjelper dessverre ikke alle. Bivirkninger av dette medikamentet forekommer hos ca. 10% og er blant annet svimmelhet, tretthet og lavt blodtrykk. Ved slike bivirkninger må dosen reduseres. Alfablokkere er i de fleste situasjoner det første medikamentvalget. Dersom preparatet ikke har effekt på symptomene i løpet av åtte uker, bør du kontakte lege. Det er da aktuelt å skifte medisin, eller å kombinere to ulike medisiner. Det kan også være aktuelt å henvise deg til spesialist (urolog).

5-alfa-reduktasehemmer, finasterid og dutasterid, reduserer størrelsen på prostata, og bedrer avløpet på den måten. Effekten kommer langsomt, det kan ta inntil 6 måneder fra behandlingsstart før en har full effekt. Da er størrelsen på prostata redusert med 20-30%. Med denne behandlingen reduseres risikoen for at du skal oppleve full stopp i vannlatingen, og det reduserer behovet for operasjon. Denne medikamentgruppen regnes som andrevalg etter alfablokker. Preparatene hjelper kun dersom prostata er merkbart forstørret.

Dersom alfablokker og 5-alfa-reduktasehemmer gis som kombinasjonsbehandling kan man oppnå bedre effekt enn ved hvert av medikamentene for seg. I noen tilfeller er det også mulig å slutte med alfablokker etter 9-12 måneder, når 5-alfa-reduktasehemmeren har medført skrumpning av kjertelen.

Dersom man ikke kommer til målet med ett eller begge de nevnte medikamentgruppene, finnes det ytterligere to alternativer. Fosfodiesterase-5 hemmer, som ellers brukes ved ereksjonssvikt, er også vist å bedre avløpet for urinen. Dersom hovedproblemet er hyppig vannlatning, kan også en gruppe medisiner som har såkalt antimuskarin effekt, forsøkes.

Kirurgi

Det er også aktuelt med operasjon når det foreligger plagsomme symptomer som ikke lar seg behandle godt nok med medisiner. Det finnes flere forskjellige metoder. Den mest vanlige (over 90%) er såkalt transurethral reseksjon (TUR-P) hvor kirurgen går inn med et skop (kikkerør) i urinrøret og skreller bort de deler av prostata som danner et avløpshinder.

Åpen fjerning av prostata benyttes ved meget store kjertler (> 100 ml). Mindre inngripende teknikker som mikrobølger (TUMT) eller laserbehandling er også mulig.

Prognose

BHP utvikler seg langsomt, men symptomene kan bli svært plagsomme. Ubehandlet vil ca. 50% merke en tydelig forverring fra år til år, men hos andre holder plagene seg relativt uendret. Hos mange blir det etter hvert nødvendig å operere, og resultatene av operasjonene er gode. BHP er normalt bare en plagsom tilstand og ikke en livstruende sykdom.

Det kan forekomme komplikasjoner som blærestein, blæreutposninger, urinveisinfeksjoner, vann-nyrer med nyresvikt og nedsatt nyrefunksjon. Det er ikke økt forekomst av prostatakreft blant BPH-pasienter.

Vannlatingsproblem om natta kan ødelegge nattesøvnen og være et betydelig problem. Dette er også en hyppig medvirkende årsak til ønske om behandling.

Vil du vite mer?

Animasjoner