Informasjon

Seksuelle forstyrrelser

Seksuelle forstyrrelser refererer til seksuelle ønsker og atferder som ligger utenfor det som oppfattes som normalt. Skjønt, hva som er uvanlig og atypisk varierer mellom kulturer og fra en tidsperiode til en annen.

Temaside om Korona

Hva menes med seksuelle forstyrrelser?

Seksuelle forstyrrelser, parafilier, beskrives også som avvikende seksuell atferd. De kan defineres som tilstander der en persons seksuelle tilfredsstillelse avhenger av en uvanlig seksuell aktivitet som innebærer bruk av spesielle sexobjekter. Slike tilstander er langt vanligere blant menn enn kvinner. Ulike seksuelle preferanser og interesser som skjer mellom to voksne ved gjensidig samtykke, regnes ikke inn under denne kategorien.

Ulike seksuelle variasjoner

Kikking

Kikking innebærer en vedvarende eller gjentatt tendens til å i hemmelighet kikke på personer som utøver intim aktivitet, slik som å kle av seg, eller personer som utøver seksuell aktivitet. 

Blotting

Blotting, eller eksibisjonisme, er blant de vanligste seksuelle variasjoner. Det kan innebære å gjentatte ganger blotte kjønnsorganene for fremmede, vanligvis av motsatt kjønn, eller for personer på offentlig sted. Gjennom dette oppleves vanligvis seksuell opphisselse, og onani gjøres i forbindelse med eller etter atferden. Noe av hensikten er å overraske, eventuelt et håp om å skape seksuell tenning hos offeret. "Streaking" er en variant av dette, der en person klær seg naken og løper over en idrettsarena der mange tilskuere (og media) er tilstede.

Pedofili

Pedofili innebærer intens seksuell trang og eventuell seksuell omgang med barn under eller i tidlig pubertetsalder. To tredeler av barna som blir utsatt for overgrep, er jenter, vanligvis i alderen åtte til elleve år. For å oppfylle definisjonskravene må en pedofil være eldre enn 16 år og minst fem år eldre enn offeret. De fleste pedofile er menn, men det finnes tilfeller der kvinner har vært i gjentatt seksuell kontakt med barn. I ni av ti tilfeller er overgriperen kjent for barnet, og minst 15 prosent angis å være slektninger. De fleste pedofile er heteroseksuelle og er ofte gift og har egne barn. Dog er det vanlig at de har ekteskapelige og seksuelle vansker eller problemer, eventuelt alkoholmisbruk. Åtti prosent har selv blitt utsatt for seksuelt misbruk i barndommen.

Omfanget av tilstanden er usikkert. Historisk var seksuell kontakt mellom barn og voksne langt vanligere - og akseptert  - i eldre tider, i følge Wikipedia.

Andre seksuelle variasjoner

Andre seksuelle variasjoner inkluderer ønske om sex med et dødt menneske (nekrofili) eller med dyr (zoofili), opphisselse fra kontakt med urin (urofili) og avføring (koprofili), og tilfredsstillelse fra å gni kjønnsorganene mot en påkledd person på et sted med stor trengsel (frotteurisme).

Når søker personer med seksuelle forstyrrelser hjelp?

Bare en andel av de med seksuelle avvik søker hjelp i helsetjenesten. Forenklet dreier det seg om fire typer kontakter:

  • Overgripere som har begått kriminelle handlinger, og der overgriperen i forståelse med juridiske og fengsels-myndigheter ønsker hjelp for å overkomme sin seksuelle atferd.
  • De som søker hjelp fordi de er fortvilet over sin legning. Det kan være personer som er redde for å begå en kriminell eller obskøn handling, noe som kan ødelegge deres liv og karriere.
  • De som søker hjelp fordi deres partner reagerer. De selv er frustrert over at partneren er frustrert. Dette er folk med stabile og langvarige forhold.
  • De som søker hjelp for åpenbare seksuelle problemer. De kan fortelle om ereksjonsproblemer eller andre dysfunksjoner, som kommer som følge av sterke avvikende seksuelle ønsker eller atferd. 

Finnes det behandling?

Opprinnelig var målet å fjerne den avvikende seksuelle atferden. Hovedteknikken var da elektrisk aversjonsterapi. Dette undertrykte atferden, men eliminerte den ikke. I våre dager må vi erkjenne at det er små muligheter for å fjerne det seksuelle avviket. Treningsprogrammer som har som mål å fjerne en seksuall variant, må forskyve problemet slik at det får et annet og mindre brysomt utløp.

Et alternativ kan være å innlemme variasjonen på en kontrollert måte i vedkommendes seksuelle repertoire. Terapeuten forsøker å bidra til å dempe den uønskede atferden, for eksempel ved å bruke færre fetishobjekter.

Gruppeterapi brukes særlig overfor overgripere. Programmet innebærer gruppeprosesser og gruppelæring.

Kognitiv terapi. Pasienten bes om å masturbere og fantasere med sine avvikende tanker. Like før orgasmen kommer, skal han skifte fantasi til et vanlig seksuelt stimulus. Den kommende orgasmen forsterker dermed vanlige seksuelle fantasier. Ved gjentatte øvelser flyttes tidspunktet for skifte av tanker lengre og lengre unna orgasmen slik at vedkommende til slutt kan gjennomføre hele akten med normale fantasier.

Kjemisk kastrering er omdiskutert, og innebærer bruk av hormonhemmende eller -dempende midler. Antidepressive midler kan også være aktuelt, da disse kan virke dempende på seksualdriften. Reduksjon av kjønnsdriften ved hjelp av medikamenter kan redusere problematferden, men den er ikke selektiv. Det betyr at den også rammer ønsket normal atferd og har bivirkninger.

Det finnes en nettbasert lavterskeltjeneste hvor personer over 18 år med seksuell interesse for barn kan få hjelp.

Kilder

Referanser

  1. Thibaut F, Bradford JM, Briken P et al.; WFSBP Task Force on Sexual Disorders. The World Federation of Societies of Biological Psychiatry (WFSBP) guidelines for the treatment of adolescent sexual offenders with paraphilic disorders. World J Biol Psychiatry. 2016;17(1):2-38. Epub 2015 Nov 23. PMID: 26595752 PubMed