Informasjon

Musesyke

Langvarig og intenst arbeid på PC kan forårsake plager fra skuldrene, albuene, underarmene, håndleddene. Med et fellesnavn kalles det musesyke.

Hopp til innhold

Hva er musesyke?

Tastatur

Musesyke er en tilstand som oppstår i forbindelse med bruk av datamaskin. Begrepet musesyke inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i armen. Musesyke er en tilstand som omfatter mange ulike tilstander i skulderen, armen, håndleddet og hånden slik at både symptombildet og diagnosene vil variere. Nakkesmerter ledsager også ofte tilstanden. Fellesnevneren er at besværet skyldes langvarig arbeid ved datamaskin.

Tilstanden er hyppig. I USA fant man at to tredeler av all arbeidsrelatert sykdom skyldtes muskelskjelettplager fra overekstremiteten. I en studie fra Sverige fant forskerne at en tredjedel av alle yrkesaktive har kontorarbeid, og 90% av disse arbeider regelmessig på en datamaskin med tastatur og mus. Blant disse opplever 36% av kvinnene og 16% av mennene smerter i nakke, skuldre eller arm minst én dag i uken. På visse arbeidsplasser er tallene enda høyere.

Konsekvensen er at plagene fører til nedsatt arbeidsevne og økt sykefravær.

Årsak

Musesyke er ikke et strengt medisinsk definert syndrom og rommer alle de belastningsrelaterte besvær som kan oppstå i overarmen i form av leddbetennelse, betennelse i muskel- og senefester (eks. epikondylitt) og innklemming av nerve (eks. karpaltunnelsyndrom).

Presisjonsarbeide med mus medfører lengre perioder der håndleddet er i en stilling som avviker fra normalstillingen. Arbeide med mus medfører at man holder underarmen innadrotert (pronert), håndleddet utstrekt (over 30°) og dertil spenning i fingrer og fingertupper for å trykke ned tastene og gripe om musen. Håndleddene holdes også mer utadrotert (over 10°) enn normalt.

En av hovednervene til hånden (medianusnerven) passerer på undersiden av håndleddet. I forbinelse med mye musearbeid kan nerven bli klemt i håndleddet, noe som på sikt kan medføre det såkalte karpaltunnelsyndromet (smerter, prikking, dovenhetsfølelse i hånden). Arbeide som medfører statisk belastning, f.eks. ved å "dra og dropp", gir lengre tidsintervaller med trykkøkning i karpaltunnelen og dermed økt risiko for nerveinnklemning.

Muskelsmerter i skuldre og underarm skyldes at muskulaturen spenner seg over lengre tidsrom, noe som hemmer sirkulasjonen i muskulaturen og som medfører smerter.

Diagnosen

Den er lett å stille fordi det er en åpenbar sammenheng mellom plagene og arbeid på datamaskin. Imidlertid er det en oppgave for legen å stille den nøyaktige diagnosen. Hvilken sene, hvilket senefeste er overbelastet? Foreligger nerveinnklemning av medianusnerven?

Symptomene varierer med hvilke strukturer som er betente eller overbelastet. Typiske plager er smerter i underarmene, håndleddene, håndflatene og skuldrene. Smertene øker gjerne etter lengre arbeidsøkter ved datamaskinen.

Ergonomiske tiltak

Dersom du har fått plager som følge av datamaskinarbeid, eller du vil forebygge det, er det viktig å sette i verk tiltak som gir deg en bedre (mer ergonomisk) arbeidsstilling. En vanlig feil arbeidsstilling er at tastaturbordet er for høyt oppe eller for langt nede. Dette må korrigeres ved hjelp av justerbar kontorstol og regulering av tastaturbordets høyde. Andre tiltak kan være:

  • Støtte under håndleddene/håndbaken kan være nyttig for noen, men studier viser at ikke alle synes det hjelper
  • Musematte gjør at man arbeider mindre intenst med å bevege eller flytte på musen
  • Eventuelt varier med hvilken hånd du fører musen med
  • Bruk tastaturkommandoer (eks. Ctr-C, Ctr-V) i stedet for å bruke mus
  • Begrens omfanget av dobbelklikk
  • Ulike utforminger av musen gir ulike belastningsplager. Det finnes ikke en musetype der man unngår alle plager. Det anbefales derfor heller å variere arbeidet enn å bruke "spesialmus"
  • Noen arbeider bedre stående, men det kan gi økt belastning på nakken og bena
  • Arbeidsstillingen bør varieres. Du må opp og gå litt innimellom.

Øvrig behandling

Dersom det foreligger en senebetennelse eller karpaltunnelsyndrom, bør tilstanden behandles i følge retningslinjene for disse. Vanlige behandlingsprinsipper er avlastning, ev. sykemelding, ev. NSAID, ev. kortisoninjeksjoner, ev. fysioterapi, ev. operasjon

Prognose

Tidlig inngripen med ergonomiske tiltak gir en god prognose.

Vil du vite mer?