Informasjon

Komplekst regionalt smertesyndrom

Et regionalt smertesyndrom er lokalisert til et avgrenset område av kroppen, oftest i underarmen eller leggen. Årsaken er uklar. Tidlig behandling er avgjørende for prognosen.

Hopp til innhold

Hva er regionalt smertesyndrom?

Tilstandens fulle navn er komplekst regionalt smertesyndrom, som forkortes CRPS. Altså en smertetilstand som opptrer i et avgrenset område, og som foruten smerte også kan bestå av andre plager lokalisert til det samme området. En annen betegnelse på tilstanden er refleksdystrofi.

Komplekst regionalt smertesyndrom er en uvanlig, kronisk tilstand som vanligvis rammer en arm eller en legg. I sjeldne tilfeller kan sykdommen ramme andre deler av kroppen. Typiske symptomer er intense, brennende eller verkende smerter sammen med hevelse, endring i hudfargen, endret temperatur, unormal svetting og overfølsomhet i det aktuelle området. Noen har alle de nevnte plagene.

Kvinner har større tilbøyelighet til å få regionalt smertesyndrom enn menn. Tilstanden er vanligst blant personer i aldersgruppen 40-60 år, men den kan forekomme i hvilken som helst alder.

Årsak

De fleste tilfeller av komplekst regionalt smertesyndrom skyldes en akutt skade i arm eller ben i form av infeksjoner, beinbrudd, forstuvninger, eller det kan til og med være utløst av infarkt i hjerte eller hjerne. Tilstanden kan også utløses av mindre skader. Vi har begrenset kunnskap om hvorfor slike skader noen ganger utløser et regionalt smertesyndrom.

Årsaken til CRPS er ikke helt klarlagt. Tilstanden kan skyldes forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet, den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt, og som kontrollerer blodstrømmen og svettekjertlene dine. 

Symptomer og tegn

Regionalt smertesyndrom forekommer i to former med like symptomer og tegn, men med ulike årsaker. Type 1, som tidligere ble kalt sympatisk refleksdystrofi, opptrer etter en sykdom eller skade som ikke skyldes en direkte skade mot nervene i den angrepne armen eller leggen. Type 2, som tidligere ble kalt kausalgi, skyldes en direkte nerveskade.

Symptomer og tegn ved begge typer regionalt smertesyndrom utvikler seg gjennom tre stadier. Noen kommer aldri lengre enn til stadium 1, og bare noen ytterst få når stadium 3. Symptomene og tegnene opptrer i starten nær stedet som ble skadet.

Stadium 1

Stadium 1 varer vanligvis 1-3 måneder og er karakterisert ved:

  • Brennende og verkende smerter, ømhet og hevelse
  • Endringer i hudtemperaturen, hudfargen og hudkonsistensen. Til tider kan huden være svett, til andre tider kald. Hudfargen kan skifte fra hvit og spraglet til rød og blå. Huden blir øm, tynn eller skinnende på de angrepne områdene.
  • Hår og negler vokser kraftigere.
  • Leddene er stive og det er muskelkramper.

Stadium 2

Stadium 2 kan vare fra 3-6 måneder og er karakterisert ved:

  • Sterkere smerter, økt utbredelse og hevelse.
  • Mer uttalte forandringer vedrørende hudfarge og konsistens.
  • Langsommere hårvekst og negleskade. Neglene kan sprekke, det kan danne seg groper og flekker på neglene.
  • Økt stivhet i muskler og ledd i den angrepne armen eller leggen.

Stadium 3

I stadium 3 oppstår varige skader. Symptomene og tegnene kan være:

  • Uttalte smerter som nå kan omfatte hele armen eller beinet.
  • Muskelsvinn (atrofi) og økende leddskade, noe som fører til nedsatt bevegelighet i den angrepne kroppsdelen.
  • Varige hudskader.

Når bør du søke råd?

Hvis du opplever vedvarende, kraftig smerte som omfatter kun ett lem (arm eller bein), og der det å ta på eller bevege lemmet gir sterke smerter, bør du kontakte lege for å få klarlagt årsaken. Tidlig behandling er viktig. Hvis tilstanden blir tidlig og riktig behandlet, blir regionalt smertesyndrom bedre hos de fleste.

Diagnostikk

Legen baserer diagnosen på sykehistorien. Starten kan føres tilbake til en ulykke, sykdom eller skade i de aller fleste tilfeller. Ved den fysiske undersøkelsen av hud, muskler og ledd kan man få informasjon om hvorfra ømheten og smertene skriver seg. I tillegg til smerter er det ofte hevelse (ødem) i huden, økt svetteproduksjon i huden, endret hudfarge, overfølsomhet for berøring, det kan bli nedsatt bevegelighet og svekket kraft i ett eller flere av leddene

Vanligvis er det ikke påkrevd med noen tilleggsundersøkelser i de typiske tilfellene. Ved såkalt nevrografi (måling av aktivitet i enkeltnerver) finner man oftest helt normale forhold. Noen ganger kan man påvise at skjelettet i området kan vise tegn til benskjørhet, men dette kan man også se ved en rekke andre lidelser.

Komplikasjoner

Dersom CRPS ikke blir diagnostisert og behandlet i et tidlig stadium, kan tilstanden øke på og gi mer uttalte plager. Hvis du unnlater å bevege armen eller leggen på grunn av smerter, eller hvis du har vansker med å bevege ekstremiteten på grunn av stivhet, kan hud og muskler begynne å svekkes (atrofiere). Du kan også oppleve at musklene dine blir strammere. Det kan føre til en tilstand der hånden og fingrene, eller foten og tærne, krøkes og blir stående slik. Tilstanden kan også spre seg fra der den oppstod til andre områder av kroppen. F.eks. kan den bre seg fra armen til skuldrene, brystkassen og ansiktet. Eller den kan bre seg over til den andre armen eller leggen. Noen ganger kan smerter oppstå på en mer fjerntliggende del av kroppen.

Behandling

Dramatisk bedring og eventuelt helbredelse er mulig hvis behandlingen begynner i løpet av noen få måneder - helst før det er gått 3-6 måneder - etter dine første symptomer. Jo senere behandlingen starter, jo høyere er risikoen for en livslang smertetilstand. Selv om det foreligger mye forskning om sykdommen og dens behandling, er kvaliteten på disse studiene utilfredsstillende.

Som det ser ut i dag, er tidlig innsettende behandling med fysioterapi det viktigste tiltaket. En kur med såkalte kortikosteroider kan være nyttig hos noen i den første perioden. Kortikosteroider vil kunne dempe betennelsen.

I tillegg anbefales ofte smertestillende medisiner. Dette kan være såkalte trisykliske antidepressiver (amitriptylin eller nortriptylin), som har god smertelindrende effekt uavhengig av om det foreligger depresjon eller ikke. Andre muligheter er krampestillende medisiner (gabapentin eller pregabalin) eller medisiner mot benskjørhet. Lokalbedøvende kremer på huden i det aktuelle området er også aktuelt. Dersom man ikke kommer til målet med disse tiltakene, kan man forsøke såkalt nerveblokade, hvor selve nerven bedøves.

Piller

Hvis overnevnte behandlinger ikke hjelper, kan det bli aktuelt å prøve andre tiltak:

  • Transkutan elektronisk nervestimulering (TENS). Kroniske smerter lindres noen ganger av å sende elektriske impulser inn i nervene.
  • I sjeldne tilfeller opereres det inn en såkalt ryggmargsstimulator som kan bidra til å få kontroll over smertene.

Prognose

Å leve med en kronisk, smertefull tilstand kan være en utfordring, særlig hvis - som ofte er tilfelle med regionalt smertesyndrom - dine venner og din familie ikke forstår at du kan ha så sterke smerter som du beskriver. Del derfor informasjon om tilstanden med dem nær deg.

Prøv og oppretthold normale daglige aktiviteter som best du kan. Sørg for å få nok hvile. Oppretthold kontakten med venner og familie. Fortsett med hobbier som du liker og som du klarer å utføre. Sørg for å holde deg i god fysisk form, det hjelper også på den mentale helsen. Fornektelse, sinne og frustrasjon er vanlig ved kroniske sykdommer.

Vil du vite mer?