KvalitetssjekkKomplikasjoner
Tidlig diagnose og behandling kan bidra til å begrense sykdommen og minske plagene. Hvis du unnlater å bevege armen eller foten på grunn av smerter, eller hvis du har vansker med å bevege ekstremiteten på grunn av stivhet, kan hud og muskler svekkes (atrofiere). Du kan også oppleve at musklene blir strammere. Det kan føre til en tilstand der hånden og fingrene, eller foten og tærne, krøkes og blir stående i feil stilling. Tilstanden kan også spre seg fra der den oppstod til nærliggende områder av kroppen.
Behandling
Tidlig behandling synes å gi bedre resultater enn sent innsatt behandling. Jo senere behandlingen starter, jo høyere er risikoen for langvarige smerteplager. Selv om det foreligger mye forskning om sykdommen og dens behandling, er kvaliteten på disse studiene utilfredsstillende.
Som det ser ut i dag, er tidlig behandling med fysioterapi det aller viktigste tiltaket. Det er viktig å komme i gang med bevegelse av den smertefulle armen/foten, selv om plagene i en startfase kan øke. En kur med såkalte kortikosteroider kan være nyttig hos noen i den første perioden. Kortikosteroider demper betennelse.
I tillegg anbefales ofte smertestillende medisiner. Dette kan være såkalte trisykliske antidepressiver (amitriptylin eller nortriptylin), som har god smertelindrende effekt uavhengig av om det foreligger depresjon eller ikke. Andre muligheter er krampestillende medisiner (gabapentin eller pregabalin) eller medisiner mot benskjørhet. Lokalbedøvende kremer på huden i det aktuelle området er også aktuelt. Dersom man ikke kommer til målet med disse tiltakene, kan man forsøke såkalt nerveblokade, hvor selve nerven bedøves.
Andre tiltak kan også være aktuelle:
- Transkutan elektronisk nervestimulering (TENS). Kroniske smerter lindres noen ganger av å sende elektriske impulser inn i nervene.
- I sjeldne tilfeller opereres det inn en såkalt ryggmargsstimulator som kan bidra til å få kontroll over smertene.
