Informasjon

Ankelbrudd

Den vanligste skademekanismen er inversjon, det vil si en kombinert bevegelse hvor en lander etter løp eller hopp med foten nedoverbøyd og hvor foten vris innover (supineres og innadroteres).

Ankelen

Ankelleddene er meget utsatte for skader fordi de er ganske bevegelige og belastes med hele kroppens tyngde. Leddet utgjøres av fire ben: skinnbeinet (tibia), leggbeinet (fibula), hælbeinet (calcaneus) og ankelbeinet (talus). Ankelleddet stabiliseres av ankelgaffelens form og leddbånd på innsiden (medialt), utsiden (lateralt) og mellom de to leggbeina (syndesmosen - et bånd som binder sammen de to beina). Se illustrasjon av ankelleddet nedenfor sett bakfra og fra siden, og røntgenbilde tatt skrått bakfra og fra siden.

Bena i ankelen sett fra siden
Bena i ankelen sett fra siden

Hovedbevegelsen i ankelleddet er bøyning oppover og strekking nedover i den delen av leddet som utgjøres av tibia og talus. Vridningsbevegelser utover (pronasjon) og innover (supinasjon) foregår mellom talus og calcaneus (subtalare ledd).

Ankelbrudd utgjør ca. 15 prosent av alle ankelskader. Brudd i ankelkulene (malleolene) utgjør 30 prosent av alle ankelbrudd, hyppigst opptrer brudd i ankelkulen på utsiden. Ankelbrudd er vanligst blant yngre og eldre personer.

Neste side