Brudd i bekkenet

Bekkenet

Bekkenringen

Bekkenet er satt sammen til en helhet av flere bein (se figur). På hver side utgjør hoftebeinet (os ilii) det dominerende beinet med blant annet hoftekammen og hofteskålen (acetabulum). Fortil forenes de to hoftebenene i blygdbenet (symphysis pubica, symfysen). Baktil forbindes de to hoftebenene gjennom et ledd (SI-leddet, sacroiliaca-leddet) med nederste del av ryggen (sacrum). På denne måten dannes en fullstendig benring som vi omtaler som bekkenet, bekkenringen eller pelvis.

Viktige organer ligger innenfor eller passerer gjennom bekkenringen, som store blodårer, store nerver, tarm, urinveier, kvinnelige kjønnsorganer. Ved bekkenbrudd er det alltid en risiko for at slike strukturer eller organer kan skades.

Bekkenbrudd

De vanligste bruddene ved skade mot bekkenet er brudd i bekkenringen. Ellers forekommer brudd i acetabulum, symfysen og de tynnere delene av bekkenet (ramus pubis og ramus ischiadicus). Man pleier også å dele inn brudd i bekkenringen i fremre og bakre bekkenringsbrudd.

Bekkenbrudd kan forekomme i alle aldersgrupper, årsaken er imidlertid ulik for de unge og eldre. Kvinner er mer utsatte enn menn. Bekkenbrudd utgjør 3 prosent av alle skjelettbrudd.

Blant eldre er bekkenbrudd ofte et resultat av fall på siden, såkalte lavenergibrudd - som ofte er brudd i fremre del av bekkenringen. Medvirkende faktorer er beinskjørhet, høy alder og eventuelt kreftspredning til bekkenet.

Blant unge mennesker er bekkenbrudd som oftest forårsaket av en trafikkulykke, såkalte høyenergibrudd. Disse bruddene er vanligvis bakre bekkenringsbrudd.

Ved lavenergiskader ses i prinsippet aldri alvorlig blødning eller nerveskade. Symptombildet er heller ikke så dramatisk, ofte mangler ytre tegn på skade. Lavenergiskader må likevel betraktes som alvorlige, fordi de rammer personer som er sårbare ved immobilisering, med risiko for allmenne komplikasjoner.

Diagnosen

Bekkenbrudd skyldes som nevnt skader eller fall med direkte slag/trykk mot bekkenet. Ved store ulykker er bekkenbrudd kanskje bare en av mange skader (multitraume). Bekkenbrudd gir ikke alltid smerte, men vanligvis foreligger smerter.

Ved bekkenbrudd foreligger vanligvis lokale smerter og ømhet, spesielt ved gange. Det kan være hevelse, bloduttredelser, sårskader og feilstillinger i bekkenet og i skrittet. Legen kan påvise ujevnheter, "knitring" eller unormalt bevegelige deler i bekkenet.

Fremre bekkenringbrudd gir ømhet når det trykkes på fremre del av bekkenet. Ved å klemme over andre deler av bekkenringen kan det oppstå smerter på bruddstedet. Denne typen brudd er ofte stabile.

Bakre bekkenringsbrudd vil ofte ha ytre merker etter skaden (blodansamlinger, sår etc.). Den skadde har ofte sterke smerter, og det kan foreligge indre blødninger og sjokk. Det vil være smerter ved trykk/press mot bekkenringen. Disse bruddene er oftest ustabile.

Fordi man alltid må mistenke skade på indre organer, må den skadde undersøkes og vurderes med henblikk på det. Ved å kjenne opp i endetarmen eller skjeden til kvinner kan det påvises større blodansamlinger og benete uregelmessigheter. Svekket kraft i lukkemuskelen til endetarmen, kan tyde på nerveskade. Blod i urinrøret kan tyde på skade i urinveiene.

Bildeundersøkelser er avgjørende for å stille korrekt diagnose. I første omgang tas røntgen av bekken og hofter, eventuelt sakrum. Det kan også bli nødvendig å gjøre CT, MR eller angiografi, ev. kontrastundersøkelser av urinveiene.

Behandling

Målet med behandlingen er å sikre kontroll over smertene, hindre mulig sjokkutvikling, eventuelt sette på plass beindeler som har forskjøvet seg og ellers legge forholdene til rette for god tilheling av brudd. Stabile brudd behandles konservativt, ustabile opereres.

I akuttfasen er det viktig å gi smertelindring, stanse eventuelle blødninger, starte med væskebehandling direkte i blodet for å forebygge sjokk, immobilisere den skadde og sørge for rask transport til sykehuset.

Konservativ behandling

Ved stabile brudd i bekkenet er det ikke alltid nødvendig med innleggelse, og den skadde oppfordres til opp å gå så snart smertene tillater det. Av og til er det likevel nødvendig med innleggelse på grunn av smerter som hindrer tidlig mobilisering, eller sosiale forhold.

Operativ behandling

Ustabile bekkenbrudd eller brudd som står i feilstilling, opereres helst etter 5-8 dager hvis pasienten har god sirkulasjon. Bruddet settes på plass og festes med skruer, pinner eller metalltråd.

Pasienten opereres straks hvis det er mistanke om blødninger, da pasienten kan miste store mengder blod inn i bukhulen. Er det blod i urinen, legges kateter gjennom huden og inn i urinblæren (suprapubisk).

I fremtiden ser man for seg at data-assistert kirurgi kan forbedre behandlingen av slike brudd.

Komplikasjoner

Store blodårer i bekkenbunnen kan skjæres over ved bekkenbrudd, gi alvorlige blødninger og sjokk. Dette er hovedårsaken til død ved skader på bekkenet. Skader på urinrøret og urinblæren må behandles. Gynekologiske og endetarms skader er sjeldnere. Nerverotsskader eller skader på nerver ute i vevet er ikke uvanlig. Langtidskompikasjoner etter bakre skader (sacrum) kan i tillegg være kroniske smerter og seksuell dysfunksjon (hos menn).

Prognose

Prognosen avhenger av om det er fremre eller bakre bekkenringsbrudd. Bakre brudd har dårligere prognose. Ellers avhenger prognosen av skadeomfanget, dvs. hvilke andre alvorlige skader som har oppstått.

Vil du vite mer?

• Røntgen av skjelettskader
• Generelt om beinbrudd
• CT
• Angiografi
• Bekkenbrudd - for helsepersonell