KvalitetssjekkHælbeinet
Hælbeinet heter på fagspråket calcaneus. Det er det største fotrotsbeinet og har form som et firesidig prisme. Den bakre delen kalles hælknølen (tuber calcanei) - her fester Akillessenen. Fra den bakre delen på undersiden skyter det ut to utskudd: på innsiden (mediale prosess) og på utsiden (laterale prosess). På oversiden har hælbeinet tre leddflater som passer mot de tre leddflatene på ankelbeinet (talus).
Brudd i hælbeinet er ganske vanlig ved fall fra større høyder der man lander på føttene. Slike skader opptrer hyppigst i aldersgruppen 30-50 år og er fem ganger vanligere blant menn enn kvinner.
Brudd kan innbefatte leddflaten (intraartikulære) eller være utenfor leddet (ekstraartikulære). Intraartikulære brudd innebærer stor risiko for varige plager dersom ikke bruddet kommer pent på plass ved operasjon uten "hakk" i leddet. Den vanligste bruddtypen i hælbeinet er nedtrykking av beinet i et eller flere ledd.
Calcaneusbrudd som følge av fall fra en høyde, er tosidige i knapt 10 prosent av tilfellene, kan medføre sammentrykning av ryggvirvler (kompresjonsbrudd) hos 10 prosent og medføre komplisert kompartmentsyndrom hos 10 prosent. Andre brudd nær ankelen foreligger hos 25 prosent.
Diagnosen
Skaden skyldes vanligvis hopp eller fall fra stor høyde der hælbeinet trykkes ned. Ofte foreligger andre skader også. Etter skaden klarer ikke den skadede å trå eller gå på foten. Ved undersøkelsen foreligger betydelig hevelse i foten. Hælen er breddeforøket og foten har plattfot-form.
Røntgen tas rutinemessig og viser brudd. Ofte tas CT i tillegg fordi undersøkelsen gir sikrere opplysninger om eventuelle bruddskader i hælbeinets ledd. Også MR vil noen ganger være aktuelt.
Noen får stressbrudd i calcaneus. De er vanskelig å avdekke med røntgen. Scintigrafi kan avsløre et slikt brudd flere uker før røntgen.
Behandling
Målet med behandlingen er å gjenvinne god funksjon i foten. Det krever korreksjon av mulige feilstillinger ved brudd inne i ledd og immobilisering til brudd er grodd.
Førstehjelp utføres med nedkjøling, immobilisering, heving av foten og smertestillende medisin.
Behandlingen er omdiskutert. De fleste brudd utenfor ledd kan behandles konservativt - med immobilisering - etter individuell vurdering. Operativ behandling er aktuelt ved de fleste brudd inne i ledd, ved brudd der tuber calcanei er brekt av og ved brudd som også rammer akillessenen.
Konservativ behandling innebærer avlastning i støvelgips fra tærne til kneet eller ortose i 4-8-12 uker avhengig av bruddtype. Belastning kan eventuelt startes etter 4 uker hvis bruddet er utenfor ledd.
Operativ behandling gjøres ved at avbrekt beinstykke festes til resten av beinet med skruer, pinner eller plater. Deretter avlastes foten i 6 uker uten gips og med bevegelsestrening under fysioterapiveiledning.
Prognose
Prognosen avhenger av bruddtypen, hvor godt man har klart å sette bruddet på plass og om bruddet har gitt skader i leddflatene. På sikt kan slike brudd gi varige smerter i foten/hælen som følge av slitasjeforandringer (subtalar artrose). Det kan bli nødvendig å gjøre avstivende inngrep, noe som gir dårligere funksjon i foten, men mindre smerter.
Andre brudd i foten
- Hælbeinsbrudd
- Cuboideum-/cuneiformebrudd
- Fotroten ute av ledd
- Metatarsbrudd
- Navicularebrudd
- Talusbrudd
- Tarso-metatarsal-ledds-brudd
- Tåbrudd
Vil du vite mer?
- Gipsbehandling, mulige komplikasjoner
- Gipsbehandling - stell av gipsen
- Røntgen av skjelettskader
- Generelt om beinbrudd
- Metatarsbrudd - for helsepersonell
- Bruddskader i foten - for helsepersonell
- Calcaneusbrudd - for helsepersonell
- Navicularebrudd - for helsepersonell
