KvalitetssjekkLårbeinet
Lårbeinet (femur) er kroppens største bein og er et typisk rørbein (tegning). Den øverste delen, lårhalsen, er vinklet og leddhodet danner ledd med hofteskålen (acetabulum) på hoftebeinet (ileum). Den lange, midtre delen av lårbeinet, skaftet, går i sin nedre del over i et bredere parti, som danner kneleddet sammen med leggbeina.
Brudd i skaftet på lårbeinet omfatter et vidt spekter av brudd fra tretthetsbrudd uten forskyvninger til svære knusningsbrudd og bløtvevsskader, som noen ganger krever amputasjon. Det skilles mellom tverrbrudd, skråbrudd, spiralbrudd og knusningsbrudd (komminutte brudd). Moderne bruddbehandling har forbedret utfallet av denne typen skader betydelig.
Skademekanismer
Skaftbrudd i lårbeinet skyldes som regel høyenergiskader (for eksempel trafikkulykker) og er ofte en del av en multitraume-tilstand, det vil si at det foreligger mange skader. Siden lårbeinet er svært rikt forsynt med blod, kan blodtapet raskt bli stort. I tillegg kan bruddendene spidde pulsåren (arteria femoralis/poplitea). Bruddmønsteret avhenger av skadekreftenes retning og styrke. Kraft rett fra siden kan gi tverrbrudd. Kraft i lengderetningen til lårbeinet kan skade kne eller hofte. Rotasjonskraft kan gi spiral- og skråbrudd. Omfanget av en knusning (komminuttfraktur) avhenger av energimengden som lårbeinet utsettes for i skadeøyeblikket.
Diagnosen
Som regel dreier det seg om en voldsom ulykke, og det foreligger gjerne en rekke andre samtidige skader. Bruddet gir betydelige smerter og den skadede er ute av stand til å stå på beinet.
Ved undersøkelsen foreligger en betydelig hevelse, og slike brudd er som oftest svært ustabile. Legen vil samtidig lete etter andre skader, kjenne på bekken, hofter og knær. Sirkulasjon og kraft/følesans i beinet nedenfor skadestedet må vurderes.
På sykehuset tas røntgenbilder av lår, hofte- og kneledd. Foreligger mistanke om andre skader, tas bilder (eventuelt CT-bilder) også av brystkassen, ryggsøylen, bekkenet.
Behandling
Målet med behandlingen er å forhindre/stoppe eventuell større blødning, sikre at bruddet settes på plass i god stilling, feste bruddet og slik sørge for at den skadede på sikt gjenvinner normal funksjon i beinet.
Før transport bør det skadede beinet stabiliseres for å hindre avrivning av store blodkar og for å unng smerter under transport. Det legges inn kateter i blodåre, og det gis væske intravenøst for å forhindre sjokk. Smertestillende gis ved store smerter.
Alle pasienter med skaftbrudd av lårbeinet opereres. Operasjonen foregår skadedagen. Bruddet settes på plass og festes på ulike måter - innvendig med nagle i marghulen, med plate og skruer, eventuelt blir bruddet stivet av utvendig. Etter operasjonen skal pasienten belaste så snart smertene tillater det. Ikke alle pasienter som er operert for skaftbrudd av lårbeinet, kan belaste fullt. Brudd festet med plater skal kun kontaktbelaste (ca. 20 kg). Brudd festet med stabil/solid sperremargnagle kan belaste fullt. Det gis forebyggende behandling mot blodpropp.
Kontroll utføres vanligvis etter 6 uker for fjerning av sting, og hver 4.-6. uke til bruddtilheling. Hos barn kan 1 års-kontroll være aktuelt for å vurdere om det er blitt økt lengdevekst i det brekte beinet. Ved mistanke om ustabilt brudd må pasienten oftere til kontroll.
Komplikasjoner og prognose
En lang rekke komplikasjoner kan inntreffe, som blødning, nerveskade, lungekomplikasjoner, blodpropp, beinbetennelse, manglende tilheling av brudd, tilheling med feilstilling, forsinket tilheling. 95 prosent av pasienter med skaftbrudd i lårbeinet tilheler med margnagling. Økt lengdevekst i det brekte beinet forekommer hyppig hos barn og må alltid kontrolleres etter 1 år.
Vil du vite mer?
- Røntgen av skjelettskader
- Generelt om beinbrudd
- Skaftbrudd i femur - for helsepersonell
