KvalitetssjekkMetatars
Mellomfotsbeinene, metatarsene, er beinene som går fra fotroten og frem til det innerste leddet til tærne. De fem beinene nummereres fra 1 til 5 - metatars 1 er på stortåsiden. Hvert bein er en rørknokkel med to tykkere ender og et slankere skaft. Enden lengst ut benevnes caput (hodet) og enden lengst inn benevnes basis. De to endene er også leddhoder som danner ledd med tå-beina (MTP-ledd) og med fotrotsbeina (CMT-leddene).
Tre bruddtyper utgjør størstedelen av metatarsbruddene.
- Avrivningsbrudd av basis på femte metatarsalbein
- Skaftbrudd
- Brudd like ved caput på metatarsen (subkapitalbrudd)
Metatarsbrudd er blant de vanligste bruddtypene som forekommer. Brudd i femte metatars utgjør omtrent halvparten av tilfellene. Tretthetsbrudd (stressbrudd) er som oftest lokalisert til 2. eller 3. metatars.
Skademekanismer
De vanligste skademekanismene er klemskader eller støtskader. Brudd kan også oppstå ved vridning av forfoten. Tretthetsbrudd oppstår som følge av en eller annen form for overbelastning av foten (eks. langvarig løping, marsjering, tunge løft).
Diagnosen
Brudd gir smerte og hevelse over metatarsene. Tilstanden debuterer gjerne etter langvarig, gjentakende aktivitet (tretthetsbrudd) eller etter en akutt skade. Ved tretthetsbrudd forsvinner ofte smerten ved hvile, og den kommer tilbake ved gange/løping. Etter hvert kan smerten bli nokså konstant.
Ved undersøkelse påvises hevelse og trykkømhet over den metatarsen som er skadet. Noen ganger kan legen kjenne bruddspalten.
Røntgen må alltid tas ved mistanke om metatarsbrudd. Bruddene er som oftest lite feilstilte. Ved tretthetsbrudd er bruddspalten tidlig bare en hårtynn spalte, men etter 2-3 uker ses nydanning av bein (callus). Pasienter med mistanke om tretthetsbrudd kan det være aktuelt å henvise til scintigrafi, som muliggjør tidligere påvisning av bruddet.
Behandling
Målet er å få bruddet til å tilhele i god stilling for å forhindre senfølger. Felles for alle metatarsbrudd er at tilhelte feilstillinger ofte gir betydelige plager og derfor må unngås. Tretthetsbrudd behandles med avlastning i 3-4 uker. Siden metatarsene ligger tett sammen, vil det ved brudd i en eller to knokler være god stabilitet og liten forskyvning av bruddendene. Bruddene tilheler derfor raskt.
Nedenfor beskrives behandling for noen undertyper av metatarsbrudd.
Avrivningsbrudd av basis på 5. metatars (tennisbrudd)
Såkalt tennisbrudd er svært vanlig. Skaden er ofte forbundet med en ankelskade på utsiden av foten, og bruddet oppstår ved festet til en sene som er festet på basis av 5. metatars. Ved kraftig strekk i senen (ved en skade) kan den rive av en del av beinet. Vanligvis er behandlingen gågips i 5 uker, eventuelt kun elastisk bandasje. Du kan belaste fra start inntil smertegrensen. Det kan noen ganger være nødvendig å operere dersom det foreligger stor feilstilling, eller dersom bruddet går inn i leddet. Bruddet blir da festet med pinne, streng eller skrue. Ved gipsfjerning utføres røntgenkontroll. Manglende tilheling kan gjøre det påkrevd å skru fast beinbiten.
Jones brudd i 5. metatars
Denne bruddtypen er mindre vanlig enn tennisbrudd, men er mer problematisk å behandle. Det er et tverrbrudd ca. 1,5-3 cm lengre ut i metatarsen, det vil si i skaftet til 5. metatars. Bruddet oppstår ofte ved indirekte skade (under trening). Feilstillingen ved dette bruddet tenderer til å øke under vektbelastning. Det er ganske vanlig at bruddet ikke gror, noe som kan skyldes at man har belastet foten for tidlig. Behandlingen er som regel støvelgips og avlastning i 7 uker. Pasienter med dette bruddet utvikler ofte (35-50%) vedvarende manglende tilheling og trenger bentransplantasjon og intern fiksasjon (pinne, streng eller skrue). Noen velger operativ avstiving fra starten av hos profesjonelle idrettsutøvere. Ved manglende tilheling gjøres operasjon der man bruker beintransplantat.
Skaftbrudd i metatars
Slike brudd er svært vanlige. Denne bruddtypen kan komme av både hard gange (marsjbrudd) og skade. Både brudd som står godt på plass, eller som er ute av stilling, gror godt med den vektbelastning som tolereres, særlig hvis den skadde bruker sko med stiv såle.. Skaftbrudd er utsatt for stort bøyemoment under gange, de bør derfor behandles med lav gips i noen uker. Eventuelt må bruddet stives av ved å operere inn en pinne ved større feilstilling. Dersom det foreligger brudd i flere metatarser, kan en kort gågips gi god smertelindring. Kontroll er vanligvis ikke påkrevd, eventuelt etter 3 uker ved feilstilling.
Marsjbrudd er et tretthetsbrudd i 2. eller 3. metatars som hyppig opptrer hos joggere. Røntgen er ofte negativ, mens scintigrafi kan være positiv. Behandlingen er stans i belastende aktiviteter i 4-6 uker.
Subkapitalt metatarsbrudd
Et slikt brudd skyldes som regel en hard/tung gjenstand som faller ned på tærne, eventuelt fall der man lander på tærne. Ofte foreligger flere brudd og de er ute av stilling. Det kan foreligge samtidig skade av leddbånd som holder beina på plass (Lisfranc-skade) og sørger for å opprettholde fotbuen. Dersom bruddene ikke behandles riktig fra starten av, kan de gi betydelige senfølger på grunn av leddbåndskaden. Klarer ikke legene å trykke beinendende tilfredsstillende på plass, opereres det inn pinner. Deretter anlegges støvelgips som du må gå med i 6 uker. Kontroll utføres etter operasjon og ved fjerning av gips etter 6 uker. Pinner fjernes samtidig med gips.
Prognose
Prognosen er vanligvis god. Unntaksvis kan det oppstå komplikasjoner i akuttfasen, og utilfredsstillende behandlingsresultat kan medføre feilstillinger etter bruddtilheling som kan gi betydelige plager på sikt.
Andre brudd
- Hælbeinsbrudd
- Cuboideum-/cuneiformebrudd
- Fotroten ute av ledd
- Metatarsbrudd
- Navicularebrudd
- Talusbrudd
- Tarso-metatarsal-ledds-brudd
- Tåbrudd
Vil du vite mer?
- Gipsbehandling, mulige komplikasjoner
- Gipsbehandling - stell av gipsen
- Røntgen av skjelettskader
- Skjelettscintigrafi
- Generelt om beinbrudd
- Metatarsbrudd - for helsepersonell
- Bruddskader i foten - for helsepersonell
- Calcaneusbrudd - for helsepersonell
- Navicularebrudd - for helsepersonell
