Informasjon

Navicularebrudd - tretthetsbrudd i foten

De fleste brudd i naviculare-beinet i foten er såkalte tretthetsbrudd eller stressbrudd. Tilstanden utviklet seg ofte vagt, og det kan ta lang tid før diagnosen stilles.

Hopp til innhold

Naviculare

Naviculare-beinet (båtbeinet eller os naviculare) befinner seg i foten foran ankelbeinet (talus) og på innsiden av foten (se tegning). Det danner ledd med flere andre mindre bein i foten (se røntgenbilde). Navicularebrudd kan oppstå som følge av skade eller overbelastning, dette siste omtales som tretthetsbrudd eller stressbrudd.

Ankelskjelett side

Tretthetsbrudd kan lett overses i måneder når tilstanden er et resultat av overbelastning. Studier har vist at det gjennomsnittlig går 4-7 måneder fra symptomene oppstår og til diagnosen er stilt. Tretthetsbrudd forekommer oftest blant unge idrettsutøvere og mosjonister som utsetter seg for betydelige vektbærende belastninger på føttene. Gjentatte sammentrekninger av muskler festet til naviculare-beinet, og vektbelastning uten tilstrekkelig hvile, medfører en unormal høy belastning som kan gi et tretthetsbrudd.

Det skilles mellom tre ulike typer brudd i naviculare - dorsalt cortikalt avrivningsbrudd; tuberositasbrudd (festet for en viktig sene) og corpusbrudd, som ofte forekommer sammen med andre brudd i mellomfoten.

Navicularebrudd er forholdsvis sjeldne brudd.

Diagnosen

Et navicularebrudd kan oppstå som følge av skade, men oftere er det et resultat av overbelastning.

Et tretthetsbrudd starter ofte vagt, men det gir etter hvert økte plager. Smerten er ofte vanskelig å lokalisere. Smertene provoseres særlig under løping, hopping, sprinttrening, og smertene blir bedre i hvile. Pasienten vil benekte at det har vært tegn til blødning, hevelse eller at det har vært en skade. Ved forsinket diagnose vil plagene etter hvert gjøre det vondt å gå på foten, og daglige aktiviteter hemmes.

Ved legeundersøkelsen er det som regel vage funn, hvis da ikke bruddet skyldes en skade. Det påvises gjerne en svak ømhet som stråler langs innsiden av fotbuen eller fotryggen. Over tid vil smerten kunne lokaliseres til naviculare-beinet.

Røntgen er ofte upålitelig ved tretthetsbrudd. Av samme grunn er røntgen heller ikke hensiktsmessing i vurderingen av tilheling. CT, MR eller scintigrafi kan være påkrevd for å stille diagnosen. Scintigrafi har høyest presisjon. CT kan være nyttig til å følge tilhelingen av tretthetsbruddet.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå normal tilheling av bruddet, slik at normal fotfunksjon kan gjenvinnes.

  • Tretthetsbrudd uten forskyvning
    • Anbefales behandlet konservativt. Andre typer brudd, og brudd som ikke tilheler med konservativ behandling, opereres.
  • Avrivningsbrudd av tuberositas, ikke-forskjøvet corpusbrudd og knusningsbrudd behandles konservativt
  • Corpusbrudd med forskyvning på mer enn 2 mm, enkelte knusningsbrudd og brudd som ikke tilheles ved konservativ behandling, opereres.

Konservativ behandling

  • Tretthetsbrudd
    • Behandles vanligvis med avlastning og gips i 6-8 uker
    • Er foten da uøm, starter opptrening som varer ca. 6 uker (jfr. nedenfor), og i de fleste tilfeller kan du belaste fullt (ta opp igjen idrettsaktiviteter) etter ca. 6 uker
  • Tuberositasbrudd
    • Behandles med støvelgips i 6 uker og belastning til smertegrensen. Kontroll foretas ved gipsfjerning. Avmeisling kan etter hvert bli nødvendig hvis tuberositas (utvekst) gir gnag.
  • Corpusbrudd
    • Brudd uten forskyvning behandles med støvelgips i 8 uker. Kontroll foretas etter 2 uker og ved gipsfjerning.
  • Knusningsbrudd av corpus
    • Behandles etter individuell vurdering med operasjon eller konservativt med støvelgips som smertelindring i 2-3 uker, deretter belastning til smertegrensen. Kontroll foretas ved gipsfjerning og deretter individuelt.

Operativ behandling

  • Knusningsbrudd av corpus
    • I de fleste tilfellene vil man forsøke å sette på plass og feste bruddene, eventuelt kan man midlertidig avstive ledd (artrodese) som naviculare-beinet er en del av.
    • Avstivning av ledd (artrodese) kan bli aktuelt senere i forløpet hvis det utvikler seg smertefulle slitasjeforandringer.
  • Corpusfrakturer med forskyvninger
    • Behandles med operasjon der man setter på plass beinstykkene og fester de til hverandre - dette kan også gjelde tretthetsbrudd.
    • Foten avlastes deretter i 4 uker, eventuelt med bevegelsetrening.

Opptrening etter tretthetsbrudd

Gipsen fjernes vanligvis etter ca. 6 uker. Dersom det fortsatt foreligger ømhet i foten, forlenges gipsperioden med ytterligere to uker. Den videre opptreningen forutsetter at det ikke oppstår smerter, hvis det gjør det, må opptreningen bremses opp.

Når gipsen er av, kan du i uke 1 og 2 fungere normalt i dagliglivet, du kan svømme og du kan "løpe" i vannet. I uke 3 kan du jogge på gress ca. 5 min annenhver dag. I uke 4 kan du jogge på gress ca. 10 min. annenhver dag. I uke 5 og 6 kan du løpe 50% av maks. hastighet annenhver dag, og du kan gå dagene i mellom. Intensiteten kan økes ytterligere til 75% i uke 6. Etter uke 6 kan du gradvis vende tilbake til full trening, hvis du tolererer det.

Prognose

Tretthetsbrudd behandlet med immobilisering med ikke-vektbærende gips (gips som du ikke kan trå på) i 6-8 uker, ga i en studie nesten 90% tilheling. Gjennomsnittlig tid før pasienten var tilbake i aktiv idrett, var 5,6 måneder. Vektbelastning i forbindelse med den konservative behandlingen økte risikoen for ikke-tilheling og oppsmuldring av beinet (avaskulær nekrose).

Operativ behandling som primærbehandling ved tretthetsbrudd ga nesten like godt resultat. Gjennomsnittlig tid før pasienten var tilbake i aktiv idrett var 3,8 måneder. Hvis operasjon utføres etter at konservativ behandling har vært mislykket (sekundærbehandling) faller suksessraten til 70% og med gjennomsnittlig 5,4 måneder før de var tilbake i aktiv idrett.

Naviculare-brudd som skyldes skader, tilheler vanligvis greitt gjennom immobilisering og vektbelastning inntil smertegrensen.

Vil du vite mer?