Informasjon

Hvordan behandles inflammatorisk ryggsykdom (Bekhterev)?

Behandling av inflammatorisk ryggsykdom, tidligere kalt Bektherevs sykdom, er en kombinasjon av egenbehandling og periodevis bruk av medisiner. Målet er blant annet å lindre smerter og stivhet, og dempe leddbetennelser.

Temaside om Korona

Inflammatorisk ryggsykdom ble tidligere kalt Bekhterevs sykdom. Det er en betennelsessykdom i ryggen som i medisinsk terminologi benevnes ankyloserende spondylitt, som i sin tur er en del av den mer vidtspennende gruppen av tilstander som betegnes aksiale spondyloartritter.

Det finnes ingen behandling som kan helbrede inflammatorisk ryggsykdom. Målet med all behandling av inflammatorisk ryggsykdom er å lindre smerte og stivhet, dempe leddbetennelser, hindre feilstillinger, hindre tilstanden fra å bli verre samt å gjøre det mulig for deg å fortsette med dine daglige aktiviteter.

Hva kan du gjøre selv?

Den desidert viktigste behandlingen av inflammatorisk ryggsykdom er det du selv gjør. Regelmessig fysisk aktivitet er første bud i behandlingen. Aktivitet minsker risikoen for smerter og tilstivninger i ryggen. Du bør ha jevnlig kontakt med fysioterapeut som kan veilede deg i hvilke øvelser du bør gjøre.

De første øvelsene bør du gjøre allerede om morgenen, gjerne etter en varm dusj. Ryggøvelser er spesielt viktige, særlig strekkeøvelser og trening som øker bevegeligheten. Regelmessige pusteøvelser for å unngå tilstivninger i brystkassen er også svært viktig. Svømmetrening i oppvarmet basseng er en utmerket aktivitet for pasienter med inflammatorisk ryggsykdom.

Du bør lære deg hensiktsmessige arbeidsstillinger når du jobber, og du bør helst ha et fysisk aktivt yrke med varierte arbeidsstilinger. Unngå å bli sittende lenge i ro i samme stilling.

På grunn av nedsatt lungekapasitet er risikoen for lungeinfeksjoner økt. I tillegg har pasienter med inflammatorisk ryggsykdom noe økt risiko for å få hjerte- og karsykdom på sikt. Begge disse disposisjonene gjør det svært viktig at du ikke røyker dersom du har inflammatorisk ryggsykdom.

Fysioterapi

Fysioterapi er hovedelementet i behandlingen av alle pasienter. En samlestudie fant at fysioterapi er nyttig i alle former, men er mest nyttig dersom et treningsprogram følges under overvåkning av helsepersonell. Det virker også som at gruppetrening har flere gunstige effekter enn om treningen foregår i hjemmet. Fysikalsk behandling og opphold på kurbad og rekonvalesenthjem kan være nyttig som intensivert opptrening, kanskje spesielt bassengtrening. Behandlingsreiser til utlandet kan også være gunstige.

Det viktigste er imidlertid at du lærer deg øvelser og treningsmetoder som du kan gjøre regelmessig i det daglige på egen hånd.

Medikamenter

Hensikten med medisiner i behandlingen av inflammatorisk ryggsykdom er hovedsakelig å lindre smertene. Førstevalget er såkalte NSAIDs, som demper betennelse (inflammasjon) og virker smertestillende.

Det finnes en rekke ulike NSAIDs. I behandlingen av Bekhterevs sykdom er det særlig de medisinene som har langvarig effekt (lang halveringstid) som brukes. Ved å ta disse om kvelden, vil virkningen være god gjennom hele natten, og fortsatt ha effekt på stivheten og smertene neste morgen. Eksempler på slike medisiner er piroxicam, ketoprofen, naproxen og indometacin.

Listen over mulige bivirkninger av NSAIDs er lang, men alvorlige problemer forekommer sjelden. De vanligste problemene er magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, hodepine, svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser. NSAIDs kan også virke ugunstig på lever og nyrer, og noen får lav blodprosent. NSAIDs fører til økt syreproduksjon og redusert slimproduksjon i magesekken, noe som kan disponere for magesår og alvorlige mageblødninger. Hos personer som bruker NSAIDs over lang tid, kan det være aktuelt å bruke beskyttende medisin samtidig for å forhindre utvikling av magesår. Slike beskyttende medisiner, protonpumpehemmere, er for eksempel omeprazol og lanzoprozol, og H2-blokkere, for eksempel ranitidin og famotidin. Begge disse legemiddelgruppene nedsetter syreproduksjonen i magesekken. En tredje type magemedisin er misoprostol, som beskytter slimhinnen mot den etsende virkningen av NSAIDs.

Personer som har sår eller blødninger i magesekken, eller allergi mot noen av innholdsstoffene, skal ikke bruke NSAIDs. Personer med forstyrrelser i blodlevringen, hjerte-, lever- eller nyresykdommer må utvise forsiktighet, og bruk under svangerskapets siste tre måneder er frarådet.

Ved manglende effekt av et NSAID anbefales det å skifte til et annet NSAID før du prøver en annen type medisin. I noen tilfeller kan det være aktuelt å sprøyte kortison inn i bekkenleddene nederst i ryggen (i sakroiliaka-leddene).

Nye typer legemidler, såkalte biologiske medisiner, har forbedret behandlingstilbudet til de som ikke oppnår tilfredsstillende effekt med NSAIDs, det er tumor nekrose faktor hemmere og interleukinhemmere. 

Tumor nekrose faktor hemmere (TNF-hemmere)

Medikamenter som hemmer den såkalte tumor nekrose faktor (TNF), har vist seg å ha god effekt på sykdomsaktivitet, smerte, funksjon og helserelatert livskvalitet hos pasienter med inflammatorisk ryggsykdom. Fem forskjellige medikamenter er for tiden tilgjengelige i Norge: etanercept, infliksimab, adalimumab, certolizumab og golimumab. Studier har vist at preparatene er effektive i behandlingen av ryggsmerter, funksjon og perifer leddsykdom. Medikamentene har rask, betydelig og vedvarende virkning og reduserer betennelsen. Stans i behandlingen med TNF-hemmere fører imidlertid til raskt tilbakefall hos de fleste pasienter med langvarig sykdom.

Behandling med TNF-hemmere bør vurderes hos pasienter med vedvarende høy sykdomsaktivitet. TNF-hemmerne synes å virke bedre hos dem med kort varighet av sykdommen, noe som understreker betydningen av tidlig diagnose. TNF-hemmere er sterktvirkende medikamenter som også kan gi betydelige bivirkninger. Økt forekomst av infeksjoner er rapportert, og tegn til hyppige eller alvorlige infeksjoner tilsier stans i behandlingen. Det kan også tenkes at langtidsbehandling kan disponere for kreftsykdom. Preparatene er kostbare, men det kan oppveies av den betydelige bedringen som preparatene medfører.

Interleukinhemmere

Dette er i likhet med TNF-hemmerne legemidler som demper inflammasjonen og begrenser vevsskaden ved inflammatorisk ryggsykdom. Foreløpig finnes to godkjente medikamenter i Norge, sekukinumab og iksekizumab. Legemidler som settes subkutant. Studier har vist at slik behandling har effekt på sykdomsaktivitet både hos pasienter tidligere behandlet og ikke tidligere behandlet med TNF-hemmer. Behandling med interleukinhemmer vurderes når andre sykdomsdempende legemidler ikke har vært tilstrekkelig. 

Som TNF-hemmerne har disse legemidlene også bivirkninger som økt forekomst av infeksjoner og diaré. Siden legemidlene er relativt nye, er bivirkninger ved lengre tids bruk lite kjent.

Kirurgi

Kirurgi kan en sjelden gang være aktuelt ved kraftige feilstillinger i ryggsøylen, men inngrepet er risikabelt. Noen pasienter har nytte av proteseoperasjoner for å erstatte tilstivnede og ødelagte ledd, for eksempel hofteledd.

Vil du vite mer?

Animasjoner

Quiz