Informasjon

Bekhterevs sykdom

Bekhterevs sykdom rammer ledd i bekkenet, ryggen og kroppens store ledd. Det er en tilstand som er mer preget av stivhet enn smerter. Hovedbehandlingen er fysisk aktivitet.

Hopp til innhold

Hva er Bekhterevs sykdom?

Bekhterevs sykdom er en kronisk revmatisk betennelse. Ryggen, bekkenet og brystkassen blir først og fremst angrepet. Kjeveledd, skuldre, hofter og knær kan også angripes. Mange får betennelser i senefester.

Bekkenring
Bekkenring

De vanligste plagene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i korsryggen og opp mellom skulderbladene. Korsryggssmerter finnes hos 80% av pasientene, betennelsesforandringer i ileosakralleddene (mellom korsbein og hoftebein) er typisk ved Bekhterevs sykdom. Ryggstivhet er vanligst etter at en har vært i ro, særlig om morgenen eller etter hvile. Nattlige smerter som lindres ved bevegelse, er typisk. Smerteperioder av mer enn 3 mnd varighet er vanlig. Ryggsmertene kan av og til ligne isjias, med utstrålende smerter ned til bena. Hvis brystkassen angripes, kan dette forveksles med brystsmerter i forbindelse med hjertesykdom. Noen får betennelse i øyets regnbuehinne og smerter i øyet.

Plagene starter vanligvis mellom 18- og 40-års alderen. Tilstanden er hyppigere hos menn enn hos kvinner. I underkant av 1% av befolkningen har Bekhterevs sykdom, dvs ca 40.000 nordmenn.

Bekhterevs sykdom
Animasjon av bekhterevs sykdom

Årsaker

Bekhterevs sykdom er en såkalt revmatisk sykdom. Tilstanden innebærer økt tilbøyelighet til inflammasjon på steder der sener, ligamenter eller leddkapsler fester til ben (entesitt). Man vet lite om årsakene, men sykdommen kan muligens utløses av en ukjent miljøfaktor hos genetisk disponerte personer.

Arvelige faktorer synes å være avgjørende for å få sykdommen. Forekomst av en bestemt vevstype, kalt HLA-B27, er koblet til sykdommen. Av alle som utvikler Bekhterevs sykdom har 95% av pasientene denne vevstypen, men det å ha denne vevstypen betyr ikke at man nødvendigvis utvikler sykdommen. Over 90% av de som har vevstypen HLA-B27 utvikler aldri Bekhterevs sykdom.

Noen pasienter med kronisk tarmbetennelse, ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, kan utvikle Bekhterevs sykdom.

Diagnostikk

Legen stiller diagnosen på grunnlag av sykehistorien, funn ved legeundersøkelse og røntgenbilder.

Ryggstivhet og lave ryggsmerter er hovedsymptomene. Typisk er mye smerter og stivhet om morgenen, med avtagende plager utover dagen og bedring ved fysisk aktivitet, i motsetning til belastningsrelaterte ryggsmerter.

Ved ryggundersøkelse finner en ofte utrettet korsrygg og økt krumning høyere oppe i ryggen. Bevegeligheten i korsryggen vil oftest være nedsatt både ved framoverbøying og sidebøying, og forsøk på slike bevegelser vil kunne være smertefull. Omkretsen av brystkassen målt ved innpust og utpust vil sent i forløpet kunne vise at bevegeligheten i brystkassen er nedsatt.

Blodprøver som SR og CRP kan tas for å undersøke om sykdommen er i en aktiv fase. Påvisning av vevsantigenet HLA-B27 styrker mistanken om sykdommen.

Ryggraden og leddene mellom bekkenet og ryggraden (SI-leddene) undersøkes med røntgen. Røntgenfunnene er karakteristiske og gir mulighet for å stille en sikker diagnose. Men funnene ved røntgen kommer ofte sent i sykdomsforløpet. I mange tilfeller har man mistenkt sykdommen lenge før røntgen gir det endelige bevis.

CT og MR kan påvise tidlig betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet, men benyttes sjelden.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe smerter og stivhet, hindre feilstillinger, dempe sykdomsaktiviteten og bedre den generelle livskvaliteten.

Egenaktivitet er svært viktig. Daglige øvelser er avgjørende for å hindre stivhet og feilstilling. Varm dusj om morgenen før ryggøvelser kan hjelpe. Svømmetrening i oppvarmet basseng er også nyttig. Et fysisk aktivt yrke med varierte arbeidsstillinger er å foretrekke. På grunn av økt risiko for lungeinfeksjoner og nedsatt lungekapasitet er det viktig å ikke røyke.

Medikamentell behandling består først og fremst av smertestillende medisiner. Vanligvis brukes såkalte NSAIDs. Disse demper betennelse og virker på den måten smertelindrende og til en viss grad sykdomsdempende. De tas gjerne om kvelden for å forebygge morgenstivhet. Av og til kan det være aktuelt med sterkere medisiner som forordnes av revmatolog. Selv om det er tilkommet en rekke nye medikamenter de siste tiårene, så er det fortsatt ingen medisiner som har helbredende virkning.

Fysikalsk behandling og opphold på kurbad kan være av betydning for intensivert opptrening.

Kirurgisk behandling kan komme på tale ved kraftig deformering av ryggraden. Proteseoperasjoner og fjerning av leddhinner kan være aktuelt ved feilstillinger.

Prognosen

Bekhterevs sykdom er kronisk, men det kan være lange perioder uten smerter eller plager. De aller fleste klarer seg meget bra takket være trening og aktivitet, og de fortsetter i yrkesaktivt liv.

Varige plager kan oppstå. Enkelte blir komplett stive i ryggen eller brystkassen. Betennelse i øyets regnbuehinne kan oppstå flere ganger, og kan gi komplikasjoner. Den revmatiske betennelsen kan påvirke indre organer og blant annet gi skade på hjerteklaffene. Betennelse i prostatakjertelen er assosiert med Bekhterevs sykdom. På grunn av den nedsatte bevegeligheten i brystkassen, er man også mer utsatt for lungebetennelser.

Noen kan bli invalidisert og en del blir arbeidsufør på grunn av sykdommen.

Pasientorganisasjon

Vil du vite mer?

Undervisning

Quiz