Informasjon

Hvordan påvises Bekhterevs sykdom?

Diagnosen Bekhterevs sykdom stilles ved å kombinere opplysningene fra sykehistorien, funn ved legeundersøkelsen, blodprøver og røntgenundersøkelser. Tidlig i forløpet er det få funn.

Temaside om Korona

Diagnostikk

Det finnes ingen undersøkelser som med sikkerhet kan påvise Bekhterevs sykdom. For å stille diagnosen må legen derfor vite nøyaktig hvordan plagene arter seg. Legen må også gjøre en undersøkelse av ryggen din, og vanligvis er det aktuelt å ta noen blodprøver. I tillegg vil røntgen-, CT- og MR-bilder være nyttige.

Når resultatet av disse undersøkelsene foreligger, vurderer legen om du har Bekhterevs sykdom ut fra bestemte kriterier. Det finnes flere kriteriesett som kan brukes til å fastsette diagnosen. Disse lister opp karakteristiske funn ved sykdommen, og diagnosen baserer seg på fravær eller funn av disse. Typiske symptomer med smerte og stivhet i korsryggen hos unge mennesker og som er verst om morgenen, er ett av punktene. Videre vurderes resultatet av legeundersøkelsen, der det er typisk å finne redusert bevegelighet i korsryggen og brystkassen. Til slutt ser man på bildene fra røntgen, CT eller MR.

Sykehistorien

I forhold til andre leddsykdommer er Bekhterevs sykdom mer preget av stivhet enn av smerter og hevelse i leddene. Det er også vanligere at det er de store leddene som er smertefulle, enn at det er de små leddene som ved leddgikt. Sykdommen kan enkelte ganger være preget av allmennsymptomer som vekttap, nedsatt appetitt, generell sykdomsfølelse, tretthet, feber og nattlig svette. Søvnproblemer og trøtthet om dagen er vanlig. Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt over mange år.

Lave ryggsmerter og ryggstivhet er som regel hovedsymptomene. Betennelse i leddene mellom bekkenet og korsbeinet, såkalt sakroilitt, kan presentere seg som vage ensidige eller tosidige setesmerter som ofte stråler ut i øvre, bakre del av låret. Typisk er mye smerter og stivhet om morgenen, med avtagende plager utover dagen og bedring ved fysisk aktivitet, i motsetning til belastningsrelaterte ryggsmerter. Nattsmerter gjør at pasienten må opp av sengen for å bevege seg. Smerteperiodene varer ofte lengre enn ved belastningssmerter, som regel mer enn tre måneder. Smertene kan spre seg til brystdelen av ryggen og brystkassen, noe som medfører stivhet og tiltakende pustevansker.

Røntgen, CT- og MR-undersøkelser

Røntgenundersøkelse av ryggsøylen kan vise karakteristiske skjelettforandringer i korsryggen. De typiske funnene ses i overgangen mellom lendevirvlene og bekkenknoklene, i iliosakralleddene (IS-leddene) og i rommet mellom lendevirvlene.

9202-2-id46-bekkenring.jpg
Røntgenbilde av forandringer i ryggen ved Bekhtrev
 

 

Ofte må sykdommen ha pågått lenge før skjelettforandringene blir synlige ved vanlig røntgenundersøkelse. I tidlig fase kan det derfor være aktuelt å foreta mer avanserte bildeundersøkelser, for eksempel CT (computer tomografi) eller MR som kan påvise forandringene tidligere.

I tidlig sykdomsfase forventes ikke funn
på røntgen slik at praksis ofte blir at man tar både MR- og røntgen av IS-ledd. Dersom MR ikke kan gjøres, er CT av IS-leddene et alternativ.

Hvis bildeundersøkelsene er negativ, men mistanken om Bekhterevs sykdom vedvarer, anbefales ny bildediagnostikk etter ett til fire år.

Blodprøver og andre undersøkelser

Ingen blodprøve kan fastslå Bekhterevs sykdom. Imidlertid finnes det noen prøver som kan gjøre tilstanden mer sannsynlig dersom du samtidig har typiske symptomer.

Senkningsreaksjon (SR) og hurtigsenkning (CRP) er ofte lett forhøyet. Disse prøvene er imidlertid også forhøyet ved mange andre revmatiske og inflammatoriske sykdommer. Pasienter med Bekhterevs sykdom har ofte litt lav blodprosent (lavt hemoglobin), men også dette kan forårsakes av en rekke andre tilstander.

Som tidligere nevnt har cirka 90 prosent av Bekhterevspasientene en bestemt vevstype som kalles HLA-B27. Imidlertid er denne vevstypen vanlig blant mennesker uten Bekhterevs sykdom, og over 90 prosent av de som har denne vevstypen, utvikler aldri tilstanden. Derfor kan tester som påviser om vevstypen HLA-B27 er tilstede, verken bekrefte eller avkrefte diagnosen (testen kan bare øke eller redusere sannsynligheten for diagnosen).

Hos pasienter som har hatt Bekhterevs sykdom en tid, kan det også være aktuelt å gjøre noen andre undersøkelser. Urinprøver og hjerteundersøkelse (EKG og ekkokardiografi) er blant prøvene som ofte tas.

Hvilke andre tilstander kan ligne på Bekhterevs sykdom?

En rekke tilstander kan gi symptomer som ligner på Bekhterevs sykdom. Vanlige tilstander er artrose, leddgikt, skjelettskader, lumbago, skiveutglidninger og beinskjørhet. En detaljert beskrivelse av plagene sammen med legeundersøkelse og røntgenbilder vil vanligvis skille Bekhterevs sykdom fra disse lidelsene.

Vil du vite mer?

Animasjoner

  • Bekhterevs sykdom

Quiz