Informasjon

Avaskulær nekrose

Avaskulær nekrose er en komplikasjon til skader i et ledd, oftest hofteleddet. Blodforsyningen ødelegges og en del av beinet (leddhodet) mister blodforsyningen slik at beinvevet dør og klapper sammen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er avaskulær nekrose?

Avaskulær nekrose er en betegnelse på dødt beinvev som skyldes tap av blodforsyningen til denne delen av beinet. Tilstanden kalles også osteonekrose, og den kan føre til små brudd i beinet, eventuelt til totalt sammenfall, kollaps, av beinet.

Lårbeinshodet, blodforsyning

Blodforsyningen til en del av beinet kan være overrevet i forbindelse med et beinbrudd, eller at leddet er kommet ut av stilling. Avaskulær nekrose kan også skyldes langvarig behandling med høye doser med kortikosteroider og alkoholmisbruk.

Hoften er det leddet i kroppen som oftest er utsatt for avaskulær nekrose, særlig i forbindelse med et lårhalsbrudd. Tilstanden forverres med tiden, så den krever livslang behandling.

Symptomer

Avaskulær nekrose gir smerter og nedsatt bevegelighet i det syke leddet. De leddene som hyppigst kan bli sete for avaskulær nekrose, er

  • Hofteleddet. Foruten smerter i selve hofteleddet, vil smerten ofte stråle til lysken og ned i låret mot kneet.
  • Kneet. Smerten er oftest lokalisert til innsiden av kneet og forverres ved fysisk aktivitet.
  • Skulderen. Flere bein møtes i skulderleddet, men det er oftest overarmsbeinet (humerus) som er rammet av avaskulær nekrose.

Noen opplever avaskulær nekrose på begge sider - for eksempel i begge hoftene eller i begge knærne. Symptomene kan oppstå brått dersom de skyldes en skade. I andre tilfeller kan smerte og stivhet bygge seg opp langsomt over flere måneder. Noen mennesker med avaskulær nekrose merker ingen symptomer i det hele tatt.

Andre ledd som kan bli rammet av avaskulær nekrose, er ankler, føtter, hender, kjeve, rygg og håndledd.

Årsak

Avaskulær nekrose oppstår når blodforsyningen til et bein skades eller reduseres, noe som kan skyldes:

  • Leddskade. Først og fremst som følge av beinbrudd eller et ledd som har kommet ut av stilling og som fører til skade på nærliggende blodårer. Uten en jevn tilførsel av oksygen og næringsstoffer, dør beincellene.
  • Trange blodårer. Blodstrømmen til et bein kan være nedsatt hvis passasjen gjennom et kar blir innsnevret eller tettet igjen (blodpropp).
  • Trykk inne i beinet. Noen tilstander som Calvé-Legg-Perthes sykdom eller Gauchers sykdom, kan øke trykket inne i beinet slik at blodtilførselen med friskt blod hemmes.

Risikofaktorer

De to vanligste risikofaktorene for avaskulær nekrose er:

  • Kortikosteroider. Personer som tar høye doser med kortikosteroider, som prednison, over lang tid, eksempelvis personer med kroniske sykdommer som leddgikt og lupus - har høyere risiko for å få avaskulær nekrose.
  • Høyt alkoholforbruk. Et stort alkoholinntak over mange år gir fettavleiringer inne i blodårene. Dette kan begrense blodstrømmen til beinvev. Jo høyere alkoholforbruk, jo høyere risiko for avaskulær nekrose.

Personer som tar bisfosfonater - en type medisin som brukes i behandlingen av beinskjørhet (osteoporose) - kan noen ganger utvikle osteonekrose i kjeven. Risikoen er høyere for personer som har fått høye doser bisfosfonater intravenøst for å motvirke skader forårsaket av kreft i benene.

Flere medisinske prosedyrer kan svekke beinvevet og dermed øke risikoen for å utvikle avaskulær nekrose. Det kan være:

  • Kreftbehandling i form av cellegiftbehandling eller strålebehandling.
  • Dialyse, en behandling som renser blodet hos pasienter med nyresvikt.
  • Etter organtransplantasjoner, eks. nyretransplantasjon.

Diagnostikk

Mange tilstander kan gi leddsmerte. Bildeundersøkelser er avgjørende for å stille riktig diagnose.

  • Røntgen. I tidlige stadier av avaskulær nekrose vil røntgen være normalt, men i senere stadier av sykdommen vil røntgen avdekke diagnosen.
  • MR. Undersøkelsen kan vise tidlige forandringer i beinet som kan være tegn på avaskulær nekrose.
  • Beinscintigrafi. For å fremstille slike bilder sprøytes det inn en liten mengde radioaktivt stoff i en vene. Dette stoffet konsentreres opp i de delene av beinet som er skadet eller under tilheling, tidlig i sykdomsforløpet.

Komplikasjoner

Ubehandlet avaskulær nekrose vil øke i omfang og forårsake ødeleggelse av denne delen av beinet. Til slutt vil beinet være så svekket at det faller sammen, noe som gir smerte og nedsatt funksjon. Ubehandlet kan avaskulær nekrose føre til sterke smerter og tap av bevegelighet i løpet av to til fem år.

Behandling

Behandlingsmålet ved avaskulær nekrose er å forhindre ytterligere beintap. Hvilken behandling du får, avhenger av mengden beinskade som allerede har oppstått. Tidlige stadier av avaskulær nekrose kan ha nytte av konservativ behandling, mens senere stadier krever kirurgi.

Egenbehandling

Hvile. Reduksjon av vektbelastning og stress på det syke beinet kan dempe omfanget av skade ved avaskulær nekrose. Du bør begrense din fysiske aktivitet. Ved avaskulær nekrose i hofta eller kneet bør du bruke krykker i flere måneder for å avlaste leddet.

Øvelser. Visse øvelser kan hjelpe deg til å opprettholde eller forbedre bevegeligheten i leddet. En fysioterapeut kan instruere deg i passende øvelser.

Medikamentell behandling

Betennelsesdempende midler (NSAIDs) kan lindre smerter og betennelse forbundet med avaskulær nekrose. Bisfosfonater, midler mot beinskjørhet, kan forsinke utviklingen av avaskulær nekrose.

Kirurgi

Ved operasjon kan kirurgen fjerne deler av det innerste laget av det skadde beinvevet. Det kan lindre trykket i beinet og dermed redusere smerten. Det ekstra rommet gjør det mulig for beinet å danne nye blodårer og stimulere produksjonen av nytt beinvev. Alternativt gjøres en beintransplantasjon. Kirurgen tar da friskt beinvev fra en annen del av kroppen og implanterer det i det området som er ødelagt på grunn av avaskulær nekrose.

En tredje metode er osteotomi, der kirurgen endrer formen på beinet for å minske belastningen på den syke delen av beinvevet. Denne operasjonsmetoden er mest aktuell hos personer med uttalte forandringer som følge av avaskulær nekrose. Det kan ta opptil et år før man gjenvinner bra funksjon etter et slikt inngrep.

Hvis det syke beinet allerede har kollapset, falt sammen, eller andre behandlingsformer ikke hjelper, kan det være nødvendig å sette inn et kunstig ledd. Opptreningen etter en slik operasjon tar måneder.

Prognose

Prognosen ved avaskulær nekrose avhenger av hvor langt tilstanden har utviklet seg når diagnosen stilles, og om det foreligger en underliggende sykdom. Over halvparten trenger kirurgi innen 3 år etter at diagnosen er stilt. Dårlige prognostiske faktorer er alder over 50 år, fremskreden sykdom ved diagnosetidspunktet, nekrose (vevsdød) i mer enn en tredjedel av lårbeinshodet, tidligere langvarig behandling med kortikosteroider.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering