Informasjon

Hofteleddsartrose

Hofteleddsartrose skyldes slitasjeforandringer i hofteleddet. Hvert år settes det inn omtrent 9.000 hofteproteser i Norge.

Hopp til innhold

Hofteleddsartrose betyr slitasjeforandringer i hofteleddet, vanligvis forårsaket av høy alder. Leger bruker av og til betegnelsen coxartrose. Sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen vil gi sterk mistanke om diagnosen, og den bekreftes ved en røntgenundersøkelse.

Hva er hofteleddsartrose?

Hofteleddsartrose
Betydelig mer artroseforandringer i venstre hofteledd.

Hofteleddet består av hofteskåla, som er en del av bekkenbeinet, og lårbeinets hoftekule. Både hofteskålen og hoftekulen er "kledd" med glatt brusk som sikrer at bevegelser foregår med minst mulig motstand.

Hofteleddet er det leddet i kroppen hvor artrose forekommer hyppigst. Hos eldre ser man ofte slitasjeforandringer på røntgen, men bare en liten andel av disse pasientene har symptomer. Så artrose påvist på røntgen, er ikke ensbetydende med store plager. 90 prosent av pasientene over 65 år som klager over hoftesmerter, har artrose i hofteleddet. I 2016 ble det satt inn over 10.000 hofteproteser i Norge, og av disse var 14 prosent reoperasjoner.

slitasjegikt i hoften
Animasjon av artrose i hoften

Årsaker

Hofteleddet

Artrose er en tilstand som ødelegger og bryter ned leddet. I starten er det leddbrusken som ødelegges. Den glatte overflaten som er mellom hofteskåla og lårbeinets hoftekule, blir etter hvert ujevn. Ved gange oppstår "gnisninger" i leddet, noe som gir smerter. Etter hvert vil det bli forkalkninger, bevegeligheten mellom hofteskåla og leddhodet blir dårligere, og leddet blir stivere.

Det skilles mellom primær (aldersbetinget) og sekundær hofteleddsslitasje. Følgende tilstander øker sjansen for å få sekundær artrose i hofta: Overvekt, tidligere brudd av hoftebenet eller lårbeinet, medfødte misdannelser i hoften, betennelse i hofteleddet - f.eks. leddgikt eller Bekhterevs sykdom eller gjennomgått Calvé-Legg-Perthes sykdom, samt noen sjeldnere sykdommer. Yrker som krever langvarig ståing, løfting eller flytting av tunge gjenstander disponerer for hofteslitasje. Det samme gjelder idrettsutøvere som konkurrerer i vektbærende idretter - mest utsatt er løpere på elitenivå.

Symptomer

Det utvikles gradvis smerter i lysken og fortil og på siden av låret. Smertene stråler gjerne ned mot kneet. Smertene kommer ofte i starten når man skal begynne å gå. De blir mindre intense etter at du har gått noen sekunder eller minutter, men de blir så verre igjen etter en tids gåing. Mye belastning på bena øker plagene. Etter hvert utvikles det smerter i hvile og om natten. Ved nattsmerter er tilstanden kommet langt. Gangdistansen blir kortere, pasienten halter og må bruke stokk til avlastning.

Diagnostikk

Hofteleddsartrose
Det er forkalkninger og leddspalten er nesten utvisket.

Startsmerter ved gange som blir bedre, for så å forverres ved fortsatt gange, er svært typisk for diagnosen. Ved undersøkelse av hoften finner legen at bevegeligheten er nedsatt, særlig ved rotasjon innover og utover. Blodprøver har ingen betydning for å stille diagnosen. Røntgenbilder av hoften viser karakteristiske forandringer og bekrefter diagnosen.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre smerter og andre plager samt å bevare eller bedre funksjonen i hofta.

Hva kan du gjøre selv?

Om mulig bør du gå ned i vekt dersom du er overvektig. Dette kan være spesielt viktig i forkant av en operasjon der man skal sette inn en kunstig hofte. Unngå langvarig stående arbeid, tunge løft og bæring. Det er en fordel å ligge på magen eller på siden med pute mellom bena, for å unngå skrumpning i muskulaturen rundt hofteleddet og dermed økt stivhet. Fysisk aktivitet i form av sykling og svømming er bra. Bruk av krykke/stokk på motsatt side av den smertefulle hoften, kan være nyttig for mange. Trening under instruksjon og veiledning av fysioterapeut vil for de fleste være nyttig.

Medisiner

Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Reseptfrie smertestillende midler (paracetamol) er førstevalget. Noen betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) på resept kan gi smertelindring, men de kan også medføre plagsomme og noen ganger alvorlige bivirkninger fra magen (blødende magesår). Denne medisingruppen bør heller ikke brukes ved alvorlig hjerte- eller nyresykdom. Bruker du slike medisiner og får mageplager, bør du kontakte legen din. Du kan eventuelt bruke magesårbeskyttende medisin i tillegg til giktmedisinen om nødvendig. Ved sterke nattsmerter som fører til søvnløshet, kan kodein (f eks i Paralgin Forte) vurderes.

Kirurgi

Kunstig hofteledd
Totalprotese, skiftet både leddhode og leddskål.

Standardbehandlingen ved invalidiserende artrose hos dem over 50 år er innsetting av hofteprotese, kunstig hofteledd. Det er vanlig å skifte ut både leddhodet (på lårbeinet) og hofteskåla (i hoftebeinet) - det innsettes en såkalt total hofteprotese.

Det foreligger ingen kunnskap som med sikkerhet kan si når det beste tidspunktet for operasjon er. Muligens er effekten bedre ved tidligere operasjon enn det som har vært vanlig.

Bedre materialer og bedre design av protesene har ført til økt bevegelighet, forsterket stabilitet og nedsatt slitasje. Minimal invasiv kirurgisk teknikk begrenser bløtvevsskadene, forkorter sykehusoppholdet og rekonvalesenstiden. Datamaskin-assistert kirurgi vil sannsynligvis ytterligere forbedre resultatene i fremtiden.

Resultatene ved protesekirurgi i hoften er gode. Over 90% av de kunstige hofteleddene fungerer godt etter 10 år og cirka 80% av pasientene er fornøyde. Etter 20 år fungerer fortsatt 70% av hofteprotesene. Forbedret operasjonsteknikk gjør at inngrepene i dag er mindre ødeleggende enn før, det er færre komplikasjoner, man kommer seg raskere på bena etter inngrepet og sykehusoppholdene er kortere. Risikoen for reoperasjon på grunn av problemer med protesen ble i to studier funnet å være ca. 1% per år.

Etter operasjonen bør du følge et rehabiliteringsprogram. Varigheten av dette avhenger av dine behov, men ofte kan slik opptrening pågå i flere måneder etter operasjonen. Gjenopptreningen bedrer hoftefunksjonen. Tiden det tar før du oppnår maksimal reduksjon av smerter og bedring i funksjon etter innsetting av totalprotese, kan være opptil 12 måneder.

innsetting av kunstig hofteledd
Animasjon av innsetting av kunstig hofteledd

Fysioterapi

Fysioterapi er viktig både før operasjonen og etter inngrepet. Det er som regel en fysioterapeut som leder rehabiliteringen.

Prognose

Det skjer vanligvis en gradvis forverring av tilstanden, men mange klarer seg likevel bra med medisiner og behøver ikke operasjon. Resultatet av proteseoperasjon er vanligvis meget godt. Hos noen kan det oppstå muskelsvinn og funksjonstap i hoften. En sjelden gang kan protesen løsne.

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om artrose!