Informasjon

Hofteleddsartrose

Temaside om Korona

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre smerter og andre plager samt å bevare eller bedre funksjonen i hofta.

Hva kan du gjøre selv?

Om mulig bør du gå ned i vekt dersom du er overvektig. Dette kan være spesielt viktig i forkant av en operasjon der man skal sette inn en kunstig hofte. Unngå langvarig stående arbeid, tunge løft og bæring. Når du skal sove, er det er en fordel å ligge på magen eller på siden med pute mellom bena, for å unngå skrumpning i muskulaturen rundt hofteleddet og dermed økt stivhet. Fysisk aktivitet i form av sykling og svømming er bra. Bruk av krykke/stokk på motsatt side av den smertefulle hoften, kan være nyttig for mange. Trening under instruksjon og veiledning av fysioterapeut vil for de fleste være nyttig.

Her finner du tøyningsøvelser som kan være nyttige.

Medisiner

Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Reseptfrie smertestillende midler (paracetamol) er førstevalget, men de har ofte beskjeden effekt. Noen betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) på resept kan gi smertelindring, men de kan også medføre plagsomme og noen ganger alvorlige bivirkninger fra magen (blødende magesår). Denne medisingruppen bør heller ikke brukes ved alvorlig hjerte- eller nyresykdom. Bruker du slike medisiner og får mageplager, bør du kontakte legen din. Du kan eventuelt bruke magesårbeskyttende medisin i tillegg til giktmedisinen om nødvendig. Ved sterke nattsmerter som fører til søvnløshet, kan kodein (som f.eks. finnes i Paralgin Forte) vurderes.

Kirurgi

Standardbehandlingen ved invalidiserende artrose hos dem over 50 år er innsetting av hofteprotese, kunstig hofteledd. Det er vanlig å skifte ut både leddhodet (på lårbeinet) og hofteskåla (i hoftebeinet) - det innsettes en såkalt total hofteprotese.

En hofteprotese består som regel av fire komponenter; hode, stamme, kopp og foring. Hodet på en hofteprotese er den delen som forbinder protesens stamme med koppen og utgjør den ene delen av selve proteseleddet. Den andre delen utgjøres av koppen som er festet til bekkenbeinet. Stammen i en hofteprotese er den delen som festes i lårbenet. Når man setter inn en hofteprotese, sager man av lårhalsen for å fjerne lårbenshodet, og man får tilgang til lårbenets marg. Protesestammen settes ned i dette hulrommet, og den kan enten festes til lårbenet ved hjelp av bensement, eller ved såkalt usementert teknikk.

Det foreligger ingen kunnskap som med sikkerhet kan si når det beste tidspunktet for operasjon er. Muligens er effekten bedre ved tidligere operasjon enn det som har vært vanlig.

Bedre materialer og bedre design av protesene har ført til økt bevegelighet, forsterket stabilitet og nedsatt slitasje. Minimal invasiv kirurgisk teknikk begrenser bløtvevsskadene, forkorter sykehusoppholdet og rekonvalesenstiden. Datamaskin-assistert kirurgi vil sannsynligvis ytterligere forbedre resultatene i fremtiden.

Resultatene ved protesekirurgi i hoften er gode. Over 90 prosent av de kunstige hofteleddene fungerer godt etter 10 år og cirka 80 prosent av pasientene er fornøyde. Etter 20 år fungerer fortsatt 70 prosent av hofteprotesene. Forbedret operasjonsteknikk gjør at inngrepene i dag er mindre ødeleggende enn før, det er færre komplikasjoner, man kommer seg raskere på bena etter inngrepet og sykehusoppholdene er kortere. Risikoen for reoperasjon på grunn av problemer med protesen ble i to studier funnet å være ca. 1 prosent per år.

Etter operasjonen bør du følge et rehabiliteringsprogram. Varigheten av dette avhenger av dine behov, men ofte kan slik opptrening pågå i flere måneder etter operasjonen. Gjenopptreningen bedrer hoftefunksjonen. Tiden det tar før du oppnår maksimal reduksjon av smerter og bedring i funksjon etter innsetting av totalprotese, kan være opptil 12 måneder.

Animasjon av innsetting av kunstig hofteledd

Fysioterapi

Fysioterapi er viktig både før operasjonen og etter inngrepet. Det er som regel en fysioterapeut som leder rehabiliteringen.

Forrige side Neste side