Informasjon

Hoften ute av ledd

Hofteleddet er svært stabilt, derfor må det være en meget alvorlig skade eller ulykke som forårsaker at hoften kommer ut av ledd. Tilstanden krever snarlig behandling for at prognosen skal bli bra.

Hva er hofteleddsluksasjon?

Hofteleddet består av lårbeinshodet (femoralhodet), som er kuleformet, og leddskålen i bekkenet (acetabulum). Lårbeinshodet holdes på plass i hofteskålen ved hjelp av fem sterke leddbånd og leddkapselen, samt at utformingen på leddskålen er slik at det skal svært mye til for at lårbeinshodet glir over kanten av leddskålen og kommer ut av stilling (luksasjon). Stor kraft må derfor til for at hoften skal komme ut av ledd.
Oversikt lår, hofte, bekken

Hoften ut av ledd (hofteleddsluksasjon) er en alvorlig skade og oppstår vanligvis som følge av en betydelig skade - for eksempel en bilkollisjon, motorsykkelulykke, fotgjenger som blir påkjørt av bil. Men også kraftige idrettsskader kan medføre at hoften kommer ut av ledd; eksempler på slike skader er i alpin skiidrett, turn, fotball, vannski, amerikansk fotball, rugby.

Hofteleddsluksasjon er en forholdsvis sjelden skade og er i opptil 70 prosent av tilfellene forbundet med store trafikkskader.

Skaden

Skadeomfanget avhenger av hvordan skaden har skjedd, og kraften skaden har skjedd med. Ved "mildere" skader er det kun leddbånd og leddkapsel som er overrevet og/eller skadet, mens det ved alvorligere ulykker ofte foreligger kompliserende beinbrudd i lårbeinet og/eller bekkenet.

Det skilles mellom to hovedtyper hofteleddsluksasjon basert på hvor lårbeinshodet befinner seg etter utglidningen:

  • Lårbeinshodet kan forskyves ut til siden og bakover. Denne skaden utgjør 70-80 prosent av alle hofteluksasjoner og 90 prosent av alle sportsrelaterte hofteluksasjoner. I 10-30 prosent av tilfellene med lårbeinshodet forskjøvet bakover vil dette kunne skade isjiasnerven som befinner seg like bak hofteleddet. Ved denne skaden er låret vanligvis bøyd i hoften og vender innover (krysser det andre låret).
  • Lårbeinshodet kan forskyves fremover/inn mot midten slik at det blir liggende over blygdbeinet. Låret står da vendt utover.
Blodforsyningen til lårbeinshodet

Et tilleggsproblem ved hofteleddsluksasjon er at blodforsyningen til lårbeinshodet går sammen med leddbåndene. Når lårbeinshodet rives ut av hofteskålen, kan blodårene skades slik at blodforsyningen blir for dårlig. Dette kan på sikt føre til såkalt avaskulær nekrose (se tegningen) - en tilstand der lårbeinshodet "smuldrer opp" på grunn av sviktende blodtilførsel. Rask behandling er nødvendig for å unngå slik langtidsskade.

Diagnosen

Oftest oppstår hofteluksasjon som en følge av en alvorlig trafikkulykke. Den skadete har sterke smerter i hoften og låret. Vedkommende kan også klage over smerter i kneet, leggen eller endog ryggen. Vedkommende er ute av stand til å gå eller bevege i hofteleddet. Nummenhet og prikking i bena kan tyde på nerve- eller karskade.

Ved idrettsskade oppstår skaden mest typisk når en idrettsutøver løper og lander på føttene eller bøyde knær, og treffer bakken med hoftene bøyd, innovervendt og innoverrotert. Denne type skade er vanlig i kontaktidretter der spillerne takles i høye hastigheter og lander uten kontroll med andre spillere oppå seg (eks. amerikansk fotball). En annen skademekanisme er en idrettsutøver som lander i "spagaten" med hoften bøyd, utoverbøyd og utadrotert. Denne type skade er vanligere i idretter som innebærer hopp og landing (eks. basketball og turn).

Skadetypen, smertene og hoftens stilling gir mistanke om tilstanden. Det er viktig at legen på sykehuset tar seg tid til å vurdere muligheten for nerve- og karskade da det kan tilsi en annen behandling. Røntgen og CT er nødvendig for å stadfeste at det foreligger en hofteleddsluksasjon, og for å avklare om det kan foreligge kompliserende brudd. MR kan gi viktig informasjon i oppfølgingen av skaden med henblikk på risikoen for avaskulær nekrose, en komplikasjon som kan tilstøte lang tid etter traumet.

Behandling

Målet med behandlingen er raskt å få leddet på plass for å minske risikoen for alvorlige senfølger og sørge for full tilheling gjennom riktig behandling, oppfølging og opptrening. Forsinket diagnostikk og behandling øker muligheten for avaskulær nekrose, noe som kan gi symptomer først flere år etter skaden.

I akuttfasen er det nødvendig å gi morfin for å dempe smertene. En erfaren ortoped kan forsøke å trekke hoften på plass, men dette kan være vanskelig på grunn av sterke stramninger (motstand) i muskulaturen rundt hofteleddet. Ortopeden vil derfor prøve å bedøve den skadete med en stor dose beroligende/avslappende medisin direkte i blodet.

Hvis det tidlige forsøket på å sette hoften på plass mislykkes, må den skadete i narkose slik at all muskelmotstand elimineres. Dersom det foreligger kompliserende beinbrudd og/eller nerve- eller karskade, vil man bli nødt til å foreta en åpen operasjon der man fjerner og reparerer ødelagt vev samtidig som hofteleddet settes på plass.

Rehabilitering

Når hofteleddet er vellykket på plass igjen, vil pasienten bli lagt i strekk på sykehuset. Det skadde leddet holdes i strekk inntil leddet er smertefritt, noe som kan ta 1-2 uker. Ved brudd og/eller instabilitet gipses beinet med låret lett utadrotert for å oppnå best mulig tilheling. Innen 5-7 dager etter skaden bør pasienten kunne utføre enkle øvelser med assistanse for å vedlikeholde normal bevegelighet.

Hofteleddsluksasjon er en alvorlig skade. Hofteleddet er helt avgjørende for normal bevegelighet, derfor er optimal rehabilitering avgjørende for å gjenvinne normal muskelskjelettfunksjon. De fleste eksperter er enige om at vektbelastning bør utsettes inntil pasienten er smertefri. Det kan ta 1-2 uker, noen ganger lengre tid dersom det er samtidige brudd. Belastning ved hjelp av krykker kan starte når smertene er borte.

Generell trening av hjerte og lunger (kondisjon) og styrkeøvelser er viktig tidlig i rehabiliteringsprogrammet. Eksempler på slike øvelser er sykling med armene, vekttrening og gulvøvelser som push-ups. Disse bevegelsene er også viktige for å opprettholde en inntakt leddbrusk og forhindrer at det dannes sammenvoksinger i leddet.

Over de kommende 4-6 ukene bør øvelser utføres i forhold til hva som tolereres. Belastningen økes slik at full muskelstyrke er oppnådd ca. 3 måneder etter skaden. Jogging, løping, alpin skikjøring bør unngås i minst 6-9 måneder etter skaden.

Prognose

De fleste blir helt bra. Men selv med tidlig diagnose, tidlig og riktig behandling, fornuftig opptrening og god oppfølging, så vil noen pasienter utvikle bruskskade, avaskulær nekrose og tidlige slitasjeforandringer i leddet.

Isjiasnerven skades i 20 prosent av tilfellene ved hofteleddsluksasjon. Skaden kan spenne fra forbigående mindre plager som prikking og dovenhetsfølelse nedover i beinet, og til fullstendig avrivning av nerven - noe som gir varige lammelser og følelsestap i beinet.

Avaskulær nekrose rapporteres å oppstå hos opptil 40 prosent av de skadete på grunn av ødelagt blodforsyning til lårbeinshodet og fra mekaniske krefter som virker på leddhodet i skadeøyeblikket. Den mest avgjørende risikofaktoren for at avaskulær nekrose oppstår, er at det går for lang tid før hofteleddet settes på plass igjen. Det bør derfor skje så snart som mulig og ikke senere enn 12-24 timer etter skaden. Avaskulær nekrose kan diagnostiseres røntgenologisk fra noen få måneder til få år etter skaden. Regelmessige kontroller med få måneders mellomrom er viktig. Gjentatte røntgenbilder, eventuelt MR-bilde, bør tas for å se etter tegn til avaskulær nekrose.

Slitasjeforandringer i leddet - hofteleddsartrose - er den vanligste langtidskomplikasjonen til hofteluksasjon og rammer opptil 50 prosent. Artrose er antatt å skyldes skade på leddbrusken i skadeøyeblikket. Røntgen vil med tiden påvise atroseforandringene.

Kraften skaden skjer med, og omfanget av skaden i akuttfasen, er de viktigste prognostiske faktorene. Sportsrelaterte hofteluksasjoner er vanligvis mindre kraftfulle enn de som kan oppstå ved trafikkulykker. Prognosen avhenger også av omfanget av brudd eller skader på selve leddet. Jo mindre skade på omgivende strukturer, jo bedre prognose og håp om full tilheling.

Vil du vite mer?