Informasjon

Piriformissyndromet

Piriformissyndromet er en tilstand som gir smerter på baksiden av bekkenet og baken, ev. med utstråling nedover i beinet. Diagnosen er omstridt.

Hopp til innhold

Hva er piriformissyndromet?

Piriformismuskelen
Piriformismuskelen

Piriformis er en muskel i bekkenet. Den har sitt utspring fra korsbeinet (sakrum) - som er nederste del av ryggen og passerer ut gjennom bekkenet og fester på utsiden av lårbeinet. Når muskelen strammer seg, roteres hofteleddet utover. Muskelen hjelper også til å bøye opp i hofteleddet.

Piriformissyndromet er en tilstand hvor smerte kan kjennes i bakre del av bekkenet, i baken. I tillegg foreligger det en utstrålende smerte som sprer seg nedover baksiden av låret mot kneet. Tilstanden skyldes klem på isjiasnerven. Piriformissyndromet oppstår der isjiasnerven passerer ut av bekkenet på siden av eller gjennom piriformismuskelen. Lidelsen oppstår oftest hos veltrente personer med kort, kraftig og dårlig uttøyd muskulatur, men den forekommer også hos ikke-idrettsutøvere. Piriformissyndromet er karakterisert ved smerter, som ofte er diffuse, og instabilitet.

Tilstanden forekommer langt hyppigere blant kvinner enn menn. Den anføres å kunne utgjøre 6% av alle tilfeller med isjias. Blant idrettsutøvere kan særlig utøvere innen styrkeidrett og kroppsbygging få irritasjon av isjiasnerven.

Diagnosen er kontroversiell. Eksperter er uenige om tilstanden eksisterer. Det foreligger ingen internasjonal enighet om diagnostiske kriterier, og det finnes ingen bildediagnostiske eller elektrofysiologiske undersøkelser som objektivt kan påvise tilstanden.

Årsaker

Det er heller ingen generell enighet om årsak til og sykdomsutvikling ved piriformissyndromet. Tilstanden kan være sekundær til en lokal betennelse etter en skade (blødning) eller krampe i muskulaturen - noe som gjør nervepassasjen trang. Andre mer uvanlige årsaker til nerveinnklemming forekommer også. Trykk mot nerven medfører nummenhetsfølelse og smerter svarende til nervens forsyningsområde, spesielt ved kraftig bruk av muskulaturen nær det trykkbelastede området av nerven. Trykk fra piriformismuskelen mot isjiasnerven medfører oftest verkende smerter fra sitteknuten eventuelt med utstråling ned i baksiden av låret. Generelt kan ubehag oppstå i rumpeområdet, baksiden av låret, baksiden av leggen og yttersiden av foten.

Det kan være vanskelig å skille mellom piriformissyndromet og vanlig isjias. Grunnen til det er at begge tilstander gir de samme symptomene fordi det er isjiasnerven som irriteres i begge tilfeller. Det som skiller dem, er hvor innklemmingen er lokalisert og årsaken. En typisk isjiasplage oppstår gjerne etter langvarig ryggsmerte som etterhvert forflytter seg nedover i det ene beinet. Forklaringen ved isjias er at nerven klemmes idet den passerer ut av ryggsøylen (klemmes gjerne av en skadet mellomvirvelskive). Ved piriformissyndromet klemmes nerven i bekkenet, og det er vanlig at smerten starter i baken og ikke etter ryggvondt. Det er viktig for terapeuten å skille mellom disse to tilstandene fordi behandlingen er forskjellig.

Primær eller sekundær årsak

Det skilles mellom en primær og sekundær tilstand.

En primær tilstand er medfødt. Isjiasnerven passerer langs med eller gjennom piriformismuskelen på en noe uvanlig måte. I de fleste tilfeller passerer isjiasnerven like i underkant av piriformismuskelen, men hos ca. 20% passerer deler av eller hele isjiasnerven gjennom piriformismuskelen. Et slikt forløp av isjiasnerven øker risikoen for å utvikle piriformissyndrom. Primært piriformissyndrom forekommer hos færre enn 15% av tilfellene.

Et sekundært piriformissyndrom skyldes en skade mot piriformismuskelen som i ettertid fører til økt trykk mot isjiasnerven. Det fremgår av ovenstående at det er den hyppigste årsaken til piriformissyndromet. Skaden kan oppstå på ulike måter. I noen tilfeller er det snakk om overbelastning ved gjentatt aktivitet, som oftest oppstår p.g.a. lange gåturer, løping og hard/uvant styrketrening. Andre årsaker kan være et vedvarende direkte trykk på muskulaturen, som kan oppstå ved at man f.eks. sitter på et hardt underlag eller sitter med lommeboken i baklommen. Problemet kan også oppstå etter større skader, slik som trafikkulykker eller fall på baken. Det antas at det oppstår en krampe i muskelen som følge av irritasjonen/skaden. Denne mer eller mindre konstante muskelsammentrekningen kan føre til trykk på nerven.

Symptomer

I noen tilfeller foreligger opplysninger om tidligere skade mot rumpepartiet, men oftest er det ukjent. Lokalisering av smertene er ofte upresis, den kan kjennes i hoften, halebeinet, setet, lysken og i nedre del av leggen. Mest typisk foreligger verkende smerter fra sitteknuten, eventuelt med utstråling ned i baksiden av låret og i enkelte tilfeller helt ned i leggen. Smertene forverres ved kraftig bruk av piriformismuskelen, når du går og når du sitter på huk. Langvarig sitting med bøyde hofter, for eksempel bilkjøring, medfører tiltakende smerter. Du må ofte stoppe, gå ut og strekke i hoftene, før du kan kjøre videre. Andre mer uvanlige symptomer er ubehag ved tarmtømning, smerter i kjønnsleppene hos kvinner og pungen hos menn, smerter ved samleie hos kvinner, smerter når du står opp av sengen, intoleranse mot å sitte. Idrettsutøvere opplever det som om hamstring-muskulaturen på baksiden av låret er for kort, og de får ikke opp maksimal fart ved spurter.

Diagnostikk

Sykehistorien gir mistanke om diagnosen. For legen er utfordringen å utelukke andre mulige forklaringer på plagene.

Ved legeundersøkelsen påvises ømhet i setepartiet ved bøyning i hofteleddet og innoverføring av beinet (krysser over det andre låret). Kraften i piriformismuskelen kan være svekket - påvises ved at du ligger på siden med den smertefulle siden opp og prøver å heve beinet rett opp. Undersøkelsen kan også utløse smerte. I motsetning til ved isjias foreligger ingen tegn til nerveskade.

Vanligvis er det ikke påkrevd med andre undersøkelser, men noen ganger kan CT eller MR være nyttig - først og fremst til å utelukke andre sykdommer.

Behandling

Tøyning av setemuskulatur
Tøyning av setemuskulatur

Fordi det ikke finnes én metode som kan brukes til å stille diagnosen piriformissyndrom nøyaktig, så foreligger ingen universell enighet om behandlingen. Det er heller ikke utført gode vitenskapelige studier av de ulike behandlingene. Derfor finnes det tallrike behandlinger av usikker nytte.

Det viktigste tiltaket er avlastning. Dersom du er idrettsutøver, må du justere treningsopplegget. Det innebærer å redusere eventuell intens styrketrening. I tillegg bør du tøye piriformismuskelen, gjerne flere ganger om dagen - det behøver ikke å ta mer enn noen få minutter hver gang. Ved intense plager kan en kur med betennelsesdempende midler (NSAIDs) mildne plagene. Eventuelt kan du også ha nytte av fysikalsk behandling. Leger med særlig erfaring kan prøve med korisoninnsprøyting, eventuelt botulinuminnsprøyting. Det er viktig å unngå å sette sprøyten i isjiasnerven.

Piriformistøyninger utføres ved maksimal bøyning, innoverføring og innoverrotasjon i hoften. Du legger det smertefulle beinet over kneet på den friske siden og presser mot utsiden av kneet på den syke siden. Du bør i tillegg tøye alle muskelgrupper rundt hofteleddet (fremsiden, yttersiden, baksiden og rumpemuskulaturen). Det er viktig at du får legen eller fysioterapeuten til å kontrollere at du utfører øvelsen korrekt.

Kirurgi er siste utvei. Kirurgen kutter da senen til piriformismuskelen. Resultatene angis å være bra.

De to bildene i dette dokumentet illustrerer tøyningsøvelser av piriformismuskelen. Utfør gjerne begge variantene.

Prognose

Prognosen er vanligvis god hvis diagnosen stilles tidlig og riktig behandling blir igangsatt. Fordi det dreier seg om en lidelse i bløtvevet (muskulaturen), har tilstanden en tendens til å bli kronisk hvis den oppdages og behandles sent.

Vil du vite mer?