Informasjon

Trokanter major smertesyndrom

Smerter på utsiden av hofta kan skyldes betennelse i sener som fester på beinfestet trokanter major. Hos de fleste går plagene over av seg selv, men i noen tilfeller er det nødvendig med NSAID eller kortisoninjeksjoner.

Temaside om Korona

Hva er trokanter major smertesyndrom?

Hofteleddet
Hofteleddet

Utsiden av hofta i høyde med hofteleddet kan bli sete for belastningslidelser. I dette området finnes en rekke muskler, sener og slimposer (bursa) som befinner seg ved beinfremspringet trokanter major. Trokanter major smertesyndrom er en irritasjon/overbelastning av en eller flere av senene (muligens også bursae) som fester seg på dette beinfremspringet på yttersiden av låret.

Trokanter major smertesyndrom skyldes en overbelastning av senene som fester seg på eller passerer forbi trokanter (gluteus medius og minimus senen og tensor fascia lata). Gjentatte bøyninger i hoften og direkte press gir smerter i trokanterområdet og forverrer tilstanden. Ofte vil det samtidig foreligge betennelse i en eller flere av de mange slimposene som finnes her. 

Musculus gluteus medius
Musculus gluteus minimus
Tensor fascia lata

Ved overbelastning, for eksempel hos langdistanseløpere, kan det oppstå en senebetennelse (trokantertendinopati). Det er vanskelig å skille mellom senebetennelse og slimposebetennelse. Tidligere var ekspertene av den oppfatning at den dominerende årsaken til smertene, var betennelse i slimposene. Dagens kunnskap tilsier at årsaken først og fremst er en senebetennelse, tendinopati.

Slike bløtvevsbetennelser på utsiden av hofteleddet er ganske vanlige. Hyppigst opptrer de blant middelaldrende kvinner, men som nevnt kan også idrettsutøvere få slike plager.

Årsaker

Trokanter major smertesyndrom oppstår som regel som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Langvarig gåing og ståing kan utløse tilstanden, det samme gjelder fall på hoften og endret gangmønster. En endret gange forårsaker de fleste tilfeller med trokanter tendinopati; selv små endringer i måten du går på, kan slite på senefestene og eventuelt øke friksjonen mot slimposene over trokanter utspringet. Endringer i gangmønsteret kan skyldes korsryggplager (75 prosent), lengdeforskjell i bena (10 prosent) og plager fra sakroiliaka-leddene (5 prosent). Også knesmerter og ankelforstuvning kan endre gangmønsteret og disponere for trokanter major smertesyndrom.

Symptomer

Hovedsymptomet er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trokanter major. Noen ganger kan smertene stråle ned i leggens ytterside. Smerten forverres ofte av gange eller bevegelser som særlig belaster setemuskulaturen, for eksempel når du går opp en trapp eller bakke, eller når du reiser eller setter deg. Konstante, verkende smerter er også vanlig. Smerten øker ofte når du ligger på den betente siden, men smertene er ofte tilstede uansett hvilken side du ligger på om natten. I noen tilfeller er smertene så plagsomme at du ikke klarer å gå skikkelig, men må halte.

Diagnosen

Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av sykehistorien. Ofte foreligger en utløsende årsak i form av en overbelastning eller et fall mot hoften eller endret gangmønster på grunn av smerter et annet sted i bena. Smertene er typiske.

Ved legeundersøkelsen vil legen finne at du er svært øm i det betente området. Legen kan be deg om å føre beinet utover til siden (abduksjon) samtidig som legen holder igjen. Det vil ofte utløse smerter.

Selv om det er vanskelig å skille senebetennelse fra slimposebetennelse, og skille de ulike slimposebetennelsene fra hverandre, så er det mindre viktig fordi behandlingen er omtrent den samme.

Behandling

Tilstanden går ofte over av seg selv. Å begrense aktiviteter som forverrer plagene, er gjerne den eneste nødvendige behandlingen. Ved behov for aktiv behandling er kortisoninjeksjon og/eller bruk av et betennelsesdempende medikament (NSAID) nyttig.

Tøyningsøvelser som strekker utsiden av låret/hoften kan være gunstig. Særlig gunstig er det dersom du under tøyningen (abduksjonen) utfører den som en motstandsøvelse der du presser beinet mot for eksempel veggen. Bare unntaksvis er det påkrevd med fysioterapi.

Eventuell kortisonsprøyte settes i det området du har mest smerter. Sprøyten inneholder lokalbedøvelse, så dersom sprøyten er satt riktig, vil du raskt bli smertefri. I mange tilfeller holder det med en sprøyte, mens noen ganger må en ny sprøyte settes etter 1-2 uker.

Prognose

Tilstanden går for de fleste over i løpet av noen uker. I noen tilfeller kan det gå flere måneder før betennelsen gir seg. Helt unntaksvis kan tilstanden vare i årevis, da kan det være aktuelt å vurdere om et kirurgisk inngrep vil hjelpe.

Vil du vite mer?