Informasjon

Trokanter- og gluteusbursitt

Smerter på utsiden av hofta kan skyldes betennelse i lokale slimposer eller sener. Hos de fleste går plagene over av seg selv, men i noen tilfeller er det nødvendig med kortisoninjeksjoner.

Hva er trokanterbursitt?

Hofteleddet
Hofteleddet

Utsiden av hofta i høyde med hofteleddet kan bli sete for belastningslidelser. I dette området finnes en rekke slimposer (bursa) som ligger som beskyttelse mot beinfremspring (trochanter major) og mellom sener som passerer forbi. Et beinet utspring fra lårbeinet, trochanter major, er det viktigste landemerket i dette området. En trokanterbursitt er en irritasjon/overbelastning av strukturer i bløtvevet (bursae og tensor fascia lata) ved eller overfor trochanter major, på yttersiden av låret.

Trochanter bursitt skyldes en overbelastning/irritasjon av bursaen fra sener i området (gluteus medius senen og tensor fascia lata). Gjentatte bøyninger i hoften og direkte press gir smerter i trochanterområdet og forverrer tilstanden. Ubehandlet vil den vanligvis papirtynne bursaveggen fortykkes, blir stivere (fibroserer) og gradvis mister den sin evne til å sørge for friksjonsfrie bevegelser for de ulike senene seg imellom.

Like ovenfor/bakenfor trokanter fester setemusklene (gluteusmuskulaturen). Her kan det også oppstå betennelse i en eller flere av slimposene (gluteusbursitt). Sener fester seg til trokanter i samme område. Ved overbelastning, f.eks. hos langdistanseløpere, kan det oppstå en senebetennelse (trokantertendinopati). Det er imidlertid ofte vanskelig å skille mellom senebetennelse og slimposebetennelse, og det kan også være vanskelig å skille mellom trokanterbursitt og gluteusbursitt. Derfor omtales de her som en enhet.

Slike bløtvevsbetennelser på utsiden av hofteleddet er ganske vanlige. Hyppigst opptrer de blant middelaldrende kvinner, men som nevnt kan også idrettsutøvere få slike plager.

Årsaker

Slimposebetennelser oppstår som regel som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Langvarig gåing og ståing kan utløse tilstanden, det samme gjelder fall på hoften og endret gangmønster. En endret gange forårsaker de fleste tilfeller med trochanter bursitt; selv små endringer i måten du går på, kan øke friksjonen og trykket over trochanter utspringet. Endringer i gangmønsteret kan skyldes korsryggplager (75%), lengdeforskjell i bena (10%) og plager fra sakroiliaka-leddene (5%). Også knesmerter og ankelforstuvning kan endre gangmønsteret og disponere for trochanter bursitt.

Symptomer

Hovedsymptomet er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trochanter major. Noen ganger kan smertene stråle ned i leggens ytterside. Smerten forverres ofte av gange eller bevegelser som særlig belaster setemuskulaturen, f.eks. når du går opp en trapp eller bakke, eller når du reiser eller setter deg. Konstante, verkende smerter er også vanlig. Smerten øker ofte når du ligger på den betente siden, men smertene er ofte tilstede uansett hvilken side du ligger på om natten. I noen tilfeller er smertene så plagsomme at du ikke klarer å gå skikkelig, men må halte.

Diagnostikk

Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av sykehistorien. Ofte foreligger en utløsende årsak i form av en overbelastning eller et fall mot hoften eller endret gangmønster på grunn av smerter et annet sted i bena. Smertene er typiske.

Ved legeundersøkelsen vil legen finne at du er svært øm i det betente området. Selv om det er vanskelig å skille senebetennelse fra slimposebetennelse, og skille de ulike slimposebetennelsene fra hverandre, så er det mindre viktig fordi behandlingen er omtrent den samme.

Behandling

Tilstanden går ofte over av seg selv. Å begrense aktiviteter som forverrer plagene, er gjerne den eneste nødvendige behandlingen. Ved behov for aktiv behandling er kortisoninjeksjon og/eller bruk av et betennelsesdempende medikament (NSAID) nyttig.

Tøyningsøvelser som strekker utsiden av låret/hoften kan være gunstig. Bare unntaksvis er det påkrevd med fysioterapi:

  • Sitt på gulvet - plasser leggen (på den siden som er vond) over låret på motsatt side
  • Hold rundt kneet med begge hender og dra mot deg og til siden, slik at det strammer godt i setemuskulaturen på den vonde siden
  • Hold strammingen i 10 sekunder - slipp opp i 10 sekunder - og gjør samme tøyningen 2 ganger til

Eventuell kortisonsprøyte settes i det området du har mest smerter. Sprøyten inneholder lokalbedøvelse, så dersom sprøyten er satt riktig, vil du raskt bli smertefri. I mange tilfeller holder det med en sprøyte, mens noen ganger må en ny sprøyte settes etter 1-2 uker.

Prognose

Tilstanden går for de fleste over i løpet av noen uker. I noen tilfeller kan det gå flere måneder før betennelsen gir seg. Helt unntaksvis kan tilstanden vare i årevis, da kan det være aktuelt å vurdere om et kirurgisk inngrep ville hjelpe.

Vil du vite mer?