KvalitetssjekkHva er myofascielt smertesyndrom?
Myofascielt smertesyndrom er en faglig benevnelse på en tilstand med langvarig smerte i en stram og øm muskel, eventuelt en avgrenset gruppe av muskler. Myo betyr muskel, og fascie er navnet på hinnen rundt en muskel. De aller fleste har med andre ord kjent på myofasciell smerte, men det er først når dette blir langvarig og behandlingstrengende at det kalles et smertesyndrom.
Myofascielt smertesyndrom er ingen enhetlig eller godt definert tilstand, og begrepet brukes litt ulikt blant ulike yrkesgrupper innen medisinen. Men det er noen fellestrekk som de fleste er enige om. Pasienten opplever en kronisk smerte i en muskel, og både muskel, muskelhinne og den tilhørende senen kjennes stram og hard, og er øm ved trykk. De fleste har noen ekstra ømme punkter (muskelknuter eller "triggerpunkter"). Ved trykk mot de ømme punktene stråler ofte smerten utover fra punktet, og kan også oppleves som smerte utenfor selve muskelen.
Langvarig smerte kan føre til dårlig søvn, anspenthet, følelse av utmattelse eller depressive plager. Slike plager kan også bidra til å utløse eller forsterke muskelplagene.
Forekomst
Myofascielt smertesyndrom er svært hyppig forekommende. Det kan arte seg som smerter i nakke, eventuelt med ledsagende hodepine. Det kan være skuldersmerter, arm- eller fotsmerter, langvarige ryggsmerter eller smerter i brystregionen. Også ved underlivssmerter kan smerter i muskulatur bidra til smertene.
Årsaker
Årsakene er sannsynligvis i de fleste tilfeller at langvarig, gjentatt og ensidig bruk av en muskel fører til små skader i muskelfibre, og at det dannes en betennelse eller irritasjon i muskelen. Også vedvarende anspenthet kan føre til slike skader. Små skader i en muskel oppstår lett, men vil reparere seg selv i perioder med hvile. Men dersom belastningene er vedvarende kan det oppstå skader som vedvarer.
Når smerten etter hvert blir daglig tilstede, kan dette raskt føre til en vond sirkel med anspenthet og uhensiktsmessig muskelbruk som ytterligere forsterker plagene.
Det er likhetstrekk mellom myofascielt smertesyndrom og fibromyalgi, men myofascielt smertesyndrom er begrenset til en muskel eller muskelgruppe, mens ved fibromyalgi er det symmetrisk og utbredt smerte i de fleste muskler i kroppen.
Symptomer og tegn
Det typiske er at en muskel begynner å bli smertefull - de fleste opplever det som en dyp verkende smerte som forverres ved aktiv bruk av muskelen, og som også medfører ømhet eller smerter når man klemmer på muskelen. Dersom man er klar over hva som utløser plagen, og er i stand til, eller har anledning til å avslutte dette, vil plagene oftest gli over i løpet av få dager. Dersom man fortsetter å bruke den vonde muskelen som før kan det raskt utvikles en langvarig og vanskelig smertetilstand.
Diagnostikk
Diagnosen stilles av helsepersonell basert på pasientens typiske fortelling, og ved en enkel undersøkelse. Den smertefulle muskelen er stram, og man finner oftest små overfølsomme områder, spesielt i overgangen mellom muskel og sene. Ved trykk mot disse overfølsomme områdene (som ofte kalles triggerpunkter) stråler smerten utover fra punktet, og ofte også utenfor selve muskelens utbredelse.
Behandling
Den viktigste behandlingen er å forsøke å komme fram til hva som har utløst plagen, og deretter fjerne denne årsaken. Det kan være å gjøre en oppgave på en annen måte, skifte arbeidsmåte, eventuelt slutte helt med den utløsende aktiviteten - det vil si å forsøke å unngå overbelastning av den vonde muskelen.
Det finnes ingen enkel behandlingsmetode som hjelper for alle. Derfor er det et stort antall ulike behandlingsformer som benyttes. Og i dette tilfellet er det mange teknikker som kan føre til bedring.
Egentrening med tøynings-øvelser, graderte styrkeøvelser, og generell trim for å bedre blodsirkulasjonen anbefales til alle. Mange får hjelp med dette av fysioterapeut. Noen yrkesgrupper bruker nålebehandling - det vil si å stikke nåler ("dry needling" - ligner på akupunktur) inn i de ømme punktene. Noen bruker å sprøyte inn lokalbedøvelse eller saltvann. Akupunktur er også benyttet.
Det finnes ikke god forskning som viser at den ene behandling er bedre enn den andre.
Smertestillende medisiner kan være nyttig i korte perioder med mye smerter. Eks. pracetamol, naproksen, ev. amitriptylin. Vanedannende medisiner bør unngås.
Forløp og prognose
Kortvarige myofascielle smerter går raskt over dersom man fjerner årsaken. Når plagene er langvarige kan behandlingen også være tidkrevende. Men tilstanden er ufarlig, og de fleste blir bra.
I noen tilfeller kan det være behov for varige endringer av arbeidsoppgaver, eventuelt korte sykmeldinger, men man må ikke stoppe å bruke kroppen.
Plagene kan også bli kroniske og medføre kortere eller lengre uførhet. Det er gode holdepunkter for at man best unngår arbeids-uførhet ved å bruke kun kortvarige sykmeldinger, og beholde god kontakt med arbeidsgiver under behandlingen.
