Informasjon

Urinsyregikt - risikoreduksjon

Personer med urinsyregikt lever under en konstant risiko for nye anfall med gikt. Flere tiltak bidrar til å redusere denne risikoen: kostjusteringer, forsiktighet med alkohol, medikamenter.

Urinsyregikt og andre livsstilssykdommer

Høye urinsyreverdier og urinsyregikt (podagra) tilhører det vi betegner livsstilssykdommer. Podagra er ofte forbundet med andre livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, overvekt/fedme, diabetes, høyt kolesterol, åreforkalkning (aterosklerose) og alkoholmisbruk.

Fornuftig ernæring og livsstil - for eksempel en ideell kroppsvekt og begrenset alkoholforbruk - kan ha en gunstig innvirkning på alle livsstilssykdommene inkludert den høye urinsyren. I noen tilfeller kan behandling av de andre livsstilssykdommene ha en ugunstig effekt på urinsyregikt, særlig gjelder det bruk av vanndrivende medikamenter (diuretika) i behandlingen av høyt blodtrykk.

Overvekt og diett

Overvekt og vektøkning er en sentral risikofaktor for utvikling av urinsyregikt, mens vekttap reduserer risikoen. Dette ble illustrert i en 12-års oppfølgingsstudie som fulgte 47.150 menn uten tegn på urinsyre ved starten av studien. Risikoen for å utvikle gikt var klart høyere blant menn med en kroppsmasseindeks (KMI) over 25, og denne sammenhengen ble sterkere med økende KMI. Menn som hadde en vektøkning på 13.6 kg eller mer hadde en doblet risiko for å få gikt sammenlignet med menn som opprettholdt sin vekt. Menn som hadde et vekttap på mer enn 4.5 kg, hadde en klart redusert risiko for gikt.

Disse funnene tilsier at et viktig tiltak for å unngå gjentatte anfall med gikt for overvektige personer, er å gå ned i vekt. Et separat spørsmål er hvilke kostholdstiltak som best kan bidra til å redusere urinsyremengden i blodet.

Diett

Tradisjonelt anbefales en purinfattig kost for pasienter med urinsyregikt. Det kan gi en klart redusert utskillelse av urinsyre. Likevel er det ingen imponerende reduksjon i mengden urinsyre i blodet. Dessuten er en kost med lite purin og proteiner lite smakfull, og den er verken praktisk eller effektiv i behandlingen av høye urinsyreverdier og gikt hos pasienter med normale kostvaner. Og siden en kan bruke medisin som senker urinsyreverdiene markant, blir et strengt kosthold sjelden benyttet unntatt hos personer med alvorlig nyresvikt eller med intoleranse overfor medikamentene.

På den annen side, en mer smakfull diett som legger vekt på å begrense kaloriinntaket og tillater økte mengder protein (eks. kjøtt), og som består av mer tungfordøyelige karbohydrater (fiberrik mat), samt mindre mettet fett, kan gi en vesentlig reduksjon i mengden urinsyre i blodet og føre til klart færre giktanfall. 

Hvis du bruker en høyere (normal) mengde protein i kosten, så er typen protein du inntar viktig. I en studie fant man at risikoen for å utvikle gikt økte med kjøtt og fisk som proteinkilder. Derimot viste det seg at forbruk av melkeprodukter, særlig de med lavt fettinnhold, var forbundet med en vesentlig redusert risiko for gikt. Så, hvis du satser på kostendringer for å få kontroll over urinsyregikten, så kan det være ønskelig å øke proteininntaket fra fettfattige melkeprodukter og minske inntaket av rødt kjøtt og fisk.

Hyppig inntak av sukkerholdige drikke eller mat eller drikke med mye fruktose forsterker risikoen for gikt, mens det å drikke sukkerfrie drikker ikke er forbundet med økt risiko.

Det er holdepunkter for at C-vitamin kan redusere urinsyrenivået i kroppen noe, men det er ikke vist at tilskudd har en vesentlig effekt. Næringsmidler med høyt innhold av C-vitamin anbefales (f.eks. frukt, grønnsaker, bær).

Til slutt, det er noen pasienter med kostholdsvaner som påvirker forekomsten av giktanfall. Fettrik mat har vist seg å være en utløsende faktor. Hos noen pasienter kan det være nyttig å unngå bestemte typer mat/drikke som hever urinsyreverdiene, som organrik mat (eks. lever), øl eller destillert sprit.

Alkohol

Observasjonsstudier har variert i sine beregninger over den effekten som alkoholforbruk har på risikoen for gikt. I den største studien fant forskerne at to eller flere flasker øl per dag økte risikoen for gikt med 2.5 ganger sammenlignet med null inntak av øl blant menn med en sykehistorie på tidligere gikt. Risikoen for gikt var også økt blant menn som drakk en lignende mengde sprit per dag, selv om risikoen var lavere enn for øl. På den annen side var ikke inntak av to glass vin per dag forbundet med økt risiko for gikt.

Disse funnene tyder på at inntak av noe vin ikke øker risikoen for gikt. Personer med kjent urinsyregikt vil ha nytte av å redusere inntaket av alkoholiske drikker, særlig øl.

Høyt blodtrykk og vanndrivende midler

Både høyt blodtrykk alene og bruk av vanndrivende midler er forbundet med høyt urinsyrenivå og gikt. I en studie fant man at den relative risikoen for gikt blant menn med høyt blodtrykk sammenlignet med de uten høyt blodtrykk var 2.3 ganger høyere. Tilsvarende var risikoen blant dem som brukte vanndrivende sammenlignet med de som ikke brukte det, 1.8 ganger høyere.

Betydningen av disse funnene i pasientbehandlingen behøver å individualiseres. Vanndrivende midler (tiazider) brukes som et av flere behandlingsalternativer mot høyt blodtrykk. Hvis det høye blodtrykket lar seg kontrollere med et annet medikament, så bør man velge andre medisiner hos pasienter med urinsyregikt.