Informasjon

Behandling av leddgikt

Leddgikt lar seg ikke helbrede, men det finnes en lang rekke medisiner som mildner sykdomsforløpet. Den foretrukne medikamentgruppen betegnes DMARDs, såkalte sykdomsmodifiserende medisiner.

Hopp til innhold

Generelle forhold

Behandling av leddgikt omfatter både livsstilsendringer og bruk av medisiner. Det finnes idag mange medisiner som demper smerten og reduserer ødeleggelsen av bein og ledd, men det finnes ingen medisin som kan helbrede sykdommen. Formålet med behandlingen er å lindre smerte, redusere betennelse, hindre ødeleggelse av bein og ledd, opprettholde bevegelighet, og å være så fri for bivirkninger som mulig.

Tidligere var det vanlig å starte med de svakeste medisinene, og deretter legge til sterkere medisiner inntil sykdommen var under kontroll. Imidlertid har man blitt klar over at ødeleggelsen av de angrepne leddene starter få uker etter symptomdebut, og i dag forsøker man derfor å starte tidlig med de mer effektive medisinene.

DMARDs, disease-modifying antirheumatic drugs, utgjør kjernen i den medikamentelle behandlingen og vil ved moderat til alvorlig sykdom være de medisinene du starter med, ofte i ganske høye doser. Når sykdommen er kommet under kontroll, reduseres dosen til laveste effektive nivå. Ved oppblussing av tilstanden økes dosen raskt.

Egenbehandling

Det viktigste du kan gjøre selv er å ha en sunn livsstil og et sunt kosthold. Det kan være aktuelt å få råd fra ernæringsfysiolog i begynnelsen. Forsøk å være mest mulig fysisk aktiv. Trening kan styrke muskulaturen, hindre tilstivning og bidra til å dempe smertene. Det er også vist at trening reduserer følelsen av slitenhet og bedrer søvnen.

DMARDs

Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs (DMARDs) er en stor gruppe medisiner. Det eneste disse medisinene har felles, er deres gunstige effekt ved leddgikt. DMARDs påvirker selve sykdomsprosessen. De medfører redusert leddhevelse og smerter, demper betennelsen (noe som gir lavere blodsenkning, SR og CRP), begrenser leddskaden og bedrer funksjon. Det finnes to hovedgrupper DMARDS: ikke-biologiske og biologiske midler.

DMARDs er førstevalget ved moderat til alvorlig leddgikt, og ca. 60% av leddgiktpasientene oppnår bedring med disse medisinene. Kombinasjon av to eller flere DMARDs er mer effektivt enn behandling med én medisin alene. Risikoen for bivirkninger er imidlertid høyere når flere legemidler kombineres.

Ofte må du bruke disse medisinene i 3-6 måneder før de gir full effekt, men tid inntil effekt varierer mellom de ulike medisinene.

Her er de mest brukte typene:

  • Ikke-biologiske midler
    • Metotreksat, hydroksyklorokin (antimalariamiddel), sulfasalazin, gull, ciklosporin, azatioprin, cyklofosfamid, penicillamin, leflunomid.
  • Biologiske midler
    • TNF-alfa hemmere: etanercept, adalimumab, infliksimab, certolizumab og golimumab

Behandlingen av leddgikt startes vanligvis med et ikke-biologisk middel. Hvis ikke det virker, vurderes biologisk middel. Dessverre blir alle disse legemidlene mindre effektive over tid, og de kan gi plagsomme bivirkninger.

Ikke-biologiske midler

Metotreksat

Metotreksat (Methotrexate®, Metex®) er i dag det mest brukte DMARD. Effekten kommer raskt, allerede etter 2-6 uker, og bivirkningene er vanligvis mindre enn ved bruk av de andre medisinene i denne gruppen. Mulige bivirkninger er kvalme og oppkast, utslett, håravfall, leverforstyrrelser og lungesykdommer. Faktorer som øker risikoen for bivirkninger, er blant annet høy alder og diabetes. Risikoen for bivirkninger reduseres ved samtidig inntak av et vitamin som heter folinsyre. Metotreksat skal ikke brukes av gravide og personer med høyt alkoholforbruk.

Hydroksyklorokin

Hydroksyklorokin (Plaquenil®, Ercoquin®) er egentlig et middel som brukes mot malaria. Det har vanligvis ikke tilstrekkelig effekt mot leddgikt brukt alene, men i kombinasjon med andre medisiner kan det være nyttig. Virkningen kommer først etter 2-6 måneder. Pasienter som bruker hydroksyklorokin må være forsiktige med direkte sollys, og enkelte kan få øyeproblemer. Bortsett fra dette er det relativt få bivirkninger.

Sulfasalazin

Sulfasalazin (Salazopyrin®) er også et godt middel mot leddgikt. Det kan ha effekt etter 6-8 ukers behandling. Bivirkninger som kvalme og oppkast er imidlertid litt vanligere enn ved andre DMARDs. Av og til får pasienter både sulfasalazin og metotreksat for å få optimal effekt.

Ciklosporin

Ciklosporin (Sandimmun®) kan brukes alene eller i kombinasjon med andre medisiner i DMARDs-gruppen, og har god effekt hos mange leddgiktpasienter. Effekt inntrer etter 2-4 måneder. Midlet kan være skadelig for nyrene. Ciklosporin skal ikke brukes samtidig med medisiner av NSAIDs-typen, for eksempel Naprosyn®, Voltaren® og Brexidol®.

Azatioprin

Azatioprin (Imurel®) er et middel som kan forsøkes dersom metotreksat ikke kan brukes. Midlet brukes også for å redusere behovet for kortison. Effekt oppnås først etter 2-3 mnd. Azatioprin kan i likhet med andre DMARDs gi alvorlige bivirkninger.

Cyklofosfamid

Cyklofosfamid (Cyklofosfamid®, Sendoxan®). Effekten er ikke like god som metotreksat, men er sammenlignbar med antimalariamidler og sulfasalazin. Preparatet har imidlertid betydelige bivirkninger.

Leflunomid

Leflunomid (Arava®) er et av de nyeste DMARDs og er et aktuelt alternativ til de øvrige preparater i denne gruppen. Effekt inntrer i løpet av 4-12 uker.

Biologiske medisiner (TNF-alfa hemmere)

De biologiske midlene etanercept (Enbrel®), adalimumab (Humira®), infliksimab (Remicade®), certolizumab (Cimzia®) og golimumab (Simponi®) er tatt i bruk de senere årene. Effekten av disse midlene inntrer tidlig, ofte i løpet av to uker. De virker ved å angripe bestemte deler av immunforsvaret som kalles cytokiner og interleukiner. Cytokiner og interleukiner spiller en vesentlig rolle i ødeleggelsen av ledd og bein ved leddgikt. Medisinene hindrer ødeleggelse av ledd, og de har svært god effekt hos ca. 70% av leddgiktspasientene. Effekten blir enda bedre dersom pasienten samtidig bruker metotreksat. Imidlertid har de endel bivirkninger som kan være svært alvorlige, og midlene brukes derfor kun ved spesialavdelinger på sykehus. En annen ulempe er at prisen på disse midlene er svært høy.

Kortikosteroider

Piller1

Kortikosteroider (Prednison®, Prednisolon®) virker raskt ved å hemme betennelsen og redusere smertene. Man kan behandles med kortison i tablettform, eller som en innsprøyting ("kortisonsprøyte") direkte inn i det betente leddet. I lav dose kan medisinen brukes over lang tid, selv om bivirkninger forekommer. Vanligst er vektøkning, infeksjoner, forverring av diabetes og beinskjørhet. Ved høye doser over lang tid er risikoen for bivirkninger betydelig.

NSAIDs

NSAIDs er en forkortelse for Nonsteroidal Anti-Inflammatory Drugs og omfatter en stor gruppe medisiner, for eksempel Naproxen®, Voltaren® og Ibux®. NSAIDs har vært den mest brukte smertestillende medisin ved leddgikt, men brukes idag først og fremst ved milde plager. NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin forårsaker økt blodtilstrømning, betennelse og smerte. De ulike medisinene i denne gruppen har litt forskjellig virkning, og mange pasienter må forsøke flere sorter før de finner det mest effektive midlet.

Smertene ved leddgikt blir vanligvis sterkere gjennom natten, og de er verst om morgenen. Mange oppnår best effekt ved å ta denne medisinen før de legger seg om kvelden, og tidlig på morgenen.

Ved langtidsbehandling med NSAIDs er det økt risiko for sår og blødninger i magesekken, spesielt hos eldre. Denne risikoen blir mindre dersom man tar tablettene sammen med mat. Andre mulige bivirkninger ved bruk av NSAIDs omfatter kvalme, diaré, forstoppelse, svimmelhet, hodepine og øresus. Pasienter med tidligere magesår, fordøyelsesbesvær, alvorlig hjertesvikt, leversykdom eller nyresykdom, må kontrolleres ekstra nøye dersom de skal bruke NSAIDs. Gravide bør ikke bruke NSAIDs i de siste tre måneder av svangerskapet.

Annen behandling

Fysioterapi og ergoterapi

Fysioterapi er viktig for å styrke muskulatur og sener rundt de angrepne leddene, noe som blant annet er av stor betydning ved opptrening etter kirurgi. Fysioterapi er også viktig for å forhindre tilstivning av ledd (kontrakturer). Bassengtrening kan virke både smertelindrende og muskelstyrkende. Varme- og isbehandling kan gi smertelindring.

Ergoterapeuter har kunnskap om tekniske hjelpemidler for bolig og arbeidsplass. Det finnes mange typer støttebandasjer og leddstøtter, som vil avlaste påkjenningene direkte på leddene.

Kirurgi

Noen pasienter med leddgikt får defekter og ødeleggelser som krever kirurgisk behandling. Proteser kan erstatte ødelagte ledd og gjenopprette tilfredsstillende bevegelighet. Andre inngrep, kalt synovektomi og tenosynovektomi, går ut på at man fjerner de betente hinnene rundt ledd og sener. Dette kan gi mindre smerter og bedre bevegelighet. En sjelden gang er det aktult å avstive ledd for å dempe smerter. Dette kalles artrodese, og kan vurderes for eksempel i håndledd, fotrot og enkelte fingerledd. Enkelte inngrep gjøres ved hjelp av tradisjonell kirurgi, der man åpner opp leddet. Andre ganger benyttes kikkhullskirurgi (artroskopi).

Alternative behandlingsmetoder

Enkelte pasienter kan ha nytte av akupunktur, elektrisk nervestimulering gjennom huden (TNS), biofeedback og tilsvarende behandlingsmetoder. I mangel på fullgode medisiner lar mange pasienter seg friste til å prøve såkalte naturpreparater. Man skal da være klar over at mange av disse inneholder kjemiske substanser som ikke er tilfredsstillende kontrollert, og at de kan gi alvorlige bivirkninger på linje med de tradisjonelle medisinene.

Vil du vite mer?