Informasjon

Behandling av leddgikt

Leddgikt lar seg ikke helbrede, men det finnes en lang rekke medisiner som mildner sykdomsforløpet. Den foretrukne medikamentgruppen betegnes DMARDs, såkalte sykdomsmodifiserende medisiner.

DMARDs

Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs (DMARDs) er en stor gruppe medisiner. Det eneste disse medisinene har felles, er deres gunstige effekt ved leddgikt. DMARDs påvirker selve sykdomsprosessen. De medfører redusert leddhevelse og smerter, demper betennelsen (noe som gir lavere blodsenkning, SR og CRP), begrenser leddskaden og bedrer funksjon. Det finnes to hovedgrupper DMARDS: ikke-biologiske og biologiske midler.

DMARDs er førstevalget ved moderat til alvorlig leddgikt, og ca. 60% av leddgiktpasientene oppnår bedring med disse medisinene. Kombinasjon av to eller flere DMARDs er mer effektivt enn behandling med én medisin alene. Risikoen for bivirkninger er imidlertid høyere når flere legemidler kombineres.

Ofte må du bruke disse medisinene i 3-6 måneder før de gir full effekt, men tid inntil effekt varierer mellom de ulike medisinene.

Her er de mest brukte typene:

  • Ikke-biologiske midler
    • Metotreksat, hydroksyklorokin (antimalariamiddel), sulfasalazin, gull, ciklosporin, azatioprin, cyklofosfamid, penicillamin, leflunomid.
  • Biologiske midler
    • TNF-alfa hemmere: etanercept, adalimumab, infliksimab, certolizumab og golimumab

Det har vært vanlig å starte behandlingen av leddgikt med et ikke-biologisk middel, men i økende grad er biologiske legemidler blitt førstevalg. Startes det med et ikke-biologisk middel, og det ikke virker, vurderes biologisk middel. Dessverre blir alle disse legemidlene mindre effektive over tid, og de kan gi plagsomme bivirkninger.

Ikke-biologiske midler

Metotreksat

Metotreksat (Methotrexate®, Metex®) er i dag det mest brukte DMARD. Effekten kommer raskt, allerede etter 2-6 uker, og bivirkningene er vanligvis mindre enn ved bruk av de andre medisinene i denne gruppen. Mulige bivirkninger er kvalme og oppkast, utslett, håravfall, leverforstyrrelser og lungesykdommer. Faktorer som øker risikoen for bivirkninger, er blant annet høy alder og diabetes. Risikoen for bivirkninger reduseres ved samtidig inntak av et vitamin som heter folinsyre. Metotreksat skal ikke brukes av gravide og personer med høyt alkoholforbruk.

Hydroksyklorokin

Hydroksyklorokin (Plaquenil®, Ercoquin®) er egentlig et middel som brukes mot malaria. Det har vanligvis ikke tilstrekkelig effekt mot leddgikt brukt alene, men i kombinasjon med andre medisiner kan det være nyttig. Virkningen kommer først etter 2-6 måneder. Pasienter som bruker hydroksyklorokin må være forsiktige med direkte sollys, og enkelte kan få øyeproblemer. Bortsett fra dette er det relativt få bivirkninger.

Sulfasalazin

Sulfasalazin (Salazopyrin®) er også et godt middel mot leddgikt. Det kan ha effekt etter 6-8 ukers behandling. Bivirkninger som kvalme og oppkast er imidlertid litt vanligere enn ved andre DMARDs. Av og til får pasienter både sulfasalazin og metotreksat for å få optimal effekt.

Ciklosporin

Ciklosporin (Sandimmun®) kan brukes alene eller i kombinasjon med andre medisiner i DMARDs-gruppen, og har god effekt hos mange leddgiktpasienter. Effekt inntrer etter 2-4 måneder. Midlet kan være skadelig for nyrene. Ciklosporin skal ikke brukes samtidig med medisiner av NSAIDs-typen, for eksempel Naprosyn®, Voltaren® og Brexidol®.

Azatioprin

Azatioprin (Imurel®) er et middel som kan forsøkes dersom metotreksat ikke kan brukes. Midlet brukes også for å redusere behovet for kortison. Effekt oppnås først etter 2-3 mnd. Azatioprin kan i likhet med andre DMARDs gi alvorlige bivirkninger.

Cyklofosfamid

Cyklofosfamid (Cyklofosfamid®, Sendoxan®). Effekten er ikke like god som metotreksat, men er sammenlignbar med antimalariamidler og sulfasalazin. Preparatet har imidlertid betydelige bivirkninger.

Leflunomid

Leflunomid (Arava®) er et av de nyeste DMARDs og er et aktuelt alternativ til de øvrige preparater i denne gruppen. Effekt inntrer i løpet av 4-12 uker.

Biologiske medisiner

Det skilles mellom TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere og monoklonale antistoffer.

De biologiske midlene etanercept (Enbrel®), adalimumab (Humira®), infliksimab (Remicade®), certolizumab (Cimzia®) og golimumab (Simponi®) er tatt i bruk de senere årene. Disse er alle såkalte TNF-alfa-hemmere. En annen gruppe er interleukinhemmere, tocilizumab (RoActemra®), anakinra (Kineret®). En tredje gruppe er monoklonale anistoffer, rituksimab (MabThera®, Rixathon®).

Effekten av disse midlene inntrer tidlig, ofte i løpet av to uker. De virker ved å angripe bestemte deler av immunforsvaret som kalles cytokiner og interleukiner. Cytokiner og interleukiner spiller en vesentlig rolle i ødeleggelsen av ledd og bein ved leddgikt. Medisinene hindrer ødeleggelse av ledd, og de har svært god effekt hos ca. 70% av leddgiktspasientene. Effekten blir enda bedre dersom pasienten samtidig bruker metotreksat. Imidlertid har de endel bivirkninger som kan være svært alvorlige, særlig er infeksjonsrisikoen økt, og behandlingen følges nøye av spesialister i revmatologi. En annen ulempe er at prisen på disse midlene er svært høy.

Forrige side Neste side