Informasjon

Behandling av leddgikt

Leddgikt lar seg ikke helbrede, men det finnes en lang rekke medisiner som mildner sykdomsforløpet. Den foretrukne medikamentgruppen betegnes DMARDs, såkalte sykdomsmodifiserende medisiner.

Kortikosteroider

Kortikosteroider (Prednison®, Prednisolon®) virker raskt ved å hemme betennelsen og redusere smertene. Man kan behandles med kortison i tablettform, eller som en innsprøyting ("kortisonsprøyte") direkte inn i det betente leddet. I lav dose kan medisinen brukes over lang tid, selv om bivirkninger forekommer. Vanligst er vektøkning, infeksjoner, forverring av diabetes og beinskjørhet. Ved høye doser over lang tid er risikoen for bivirkninger betydelig.

 

NSAIDs

NSAIDs er en forkortelse for Nonsteroidal Anti-Inflammatory Drugs og omfatter en stor gruppe medisiner, for eksempel Naproxen®, Voltaren® og Ibux®. NSAIDs har vært den mest brukte smertestillende medisin ved leddgikt, men brukes idag først og fremst ved milde plager. NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin forårsaker økt blodtilstrømning, betennelse og smerte. De ulike medisinene i denne gruppen har litt forskjellig virkning, og mange pasienter må forsøke flere sorter før de finner det mest effektive midlet.

Smertene ved leddgikt blir vanligvis sterkere gjennom natten, og de er verst om morgenen. Mange oppnår best effekt ved å ta denne medisinen før de legger seg om kvelden, og tidlig på morgenen.

Ved langtidsbehandling med NSAIDs er det økt risiko for sår og blødninger i magesekken, spesielt hos eldre. Denne risikoen blir mindre dersom man tar tablettene sammen med mat. Andre mulige bivirkninger ved bruk av NSAIDs omfatter kvalme, diaré, forstoppelse, svimmelhet, hodepine og øresus. Pasienter med tidligere magesår, fordøyelsesbesvær, alvorlig hjertesvikt, leversykdom eller nyresykdom, må kontrolleres ekstra nøye dersom de skal bruke NSAIDs. Gravide bør ikke bruke NSAIDs i de siste tre måneder av svangerskapet.

Forrige side Neste side