KvalitetssjekkGenerelt om behandling
Behandling av leddgikt omfatter både livsstilsendringer og bruk av medisiner. Det finnes idag mange medisiner som demper betennelsen og reduserer ødeleggelsen av bein og ledd, men det finnes ingen medisin som kan helbrede sykdommen.
Formålet med behandlingen er å lindre smerte, redusere betennelse, hindre ødeleggelse av bein og ledd, opprettholde bevegelighet, og å ha så lite bivirkninger som mulig.
DMARDs, disease-modifying antirheumatic drugs, utgjør kjernen i den medikamentelle behandlingen og vil ved moderat til alvorlig sykdom være de medisinene du starter med. Når sykdommen er kommet under kontroll, vurderes reduksjon av dosen til laveste effektive nivå. Ved oppblussing av tilstanden økes dosen raskt.
Egenbehandling
Det viktigste du kan gjøre selv er å ha en sunn livsstil med et sunt kosthold. Det kan være aktuelt å få råd fra fysioterapeut, evventuelt ernæringsfysiolog i begynnelsen. Forsøk å være mest mulig fysisk aktiv. Trening kan styrke muskulaturen, hindre tilstivning og bidra til å dempe smertene. Det er også vist at trening reduserer følelsen av slitenhet og bedrer søvnen.
DMARDs
Disease-Modifying Anti-Rheumatic Drugs (DMARDs) er en stor gruppe medisiner. Det eneste disse medisinene har felles, er deres effekt på leddgikt. DMARDs påvirker selve sykdomsprosessen. Dette medfører redusert leddhevelse og smerte, demping eller tilbakegang av betennelsen og forebygging eller begrensning av leddskaden samt bedret funksjon. Det finnes to hovedgrupper DMARDS: ikke-biologiske, også kalt syntetiske, og biologiske midler.
DMARDs er førstevalget ved moderat til alvorlig leddgikt. Vanligvis starter en med metotreksat som eneste medikament. Kombinasjon av to eller flere DMARDs gis der sykdommen er hissig og alvorlig, og der behandling med ett preparat ikke gir ønsket effekt. I mange tilfeller gis også en lav dose med kortikosteroid i påvente av full effekt av DMARD. Risikoen for bivirkninger er høyere når flere legemidler kombineres.
Tid til effekt varierer mye fra middel til middel. Når det gjelder metotreksat er det vanlig at det går to til seks uker før effekt.
Disse er blant de mest brukte typene:
- Ikke-biologiske midler
- Metotreksat, hydroksyklorokin, sulfasalazin, leflunomid.
- Biologiske midler
- TNF-alfa hemmere: adalimumab, certolizumab, etanercept, golimumab og infliksimab
Det har vært vanlig å starte behandlingen av leddgikt med et ikke-biologisk middel, men i økende grad er biologiske legemidler blitt førstevalg. Startes det med et ikke-biologisk middel, og det ikke virker, vurderes å bytte til eller legge til enda ett ikke-biologisk middel eller et biologisk middel. Hos de fleste vil effekten av midlene avta over tid, og det vil være aktuelt å bytte til et annet middel innen samme legemiddelgruppe eller innen en annen legemiddelgruppe.
Ikke-biologiske midler
Metotreksat
Metotreksat er i dag det mest brukt. Effekten kommer ofte relativt raskt, allerede etter to til seks uker. Bivirkningene er vanligvis mindre enn ved bruk av de andre medisinene i denne gruppen. Mulige bivirkninger er kvalme og oppkast, utslett, håravfall, leverforstyrrelser og lungesykdommer. Risiko for infeksjoner er økt. Faktorer som øker risikoen for bivirkninger, er blant annet høy alder og diabetes. Risikoen for bivirkninger reduseres ved samtidig inntak av et B-vitamin kalt folsyre. Metotreksat skal ikke brukes av gravide eller personer med høyt alkoholforbruk.
Hydroksyklorokin
Hydroksyklorokin er egentlig et middel brukt mot malaria. Det har vanligvis ikke tilstrekkelig effekt mot leddgikt brukt alene, men i kombinasjon med andre medisiner kan det være nyttig. Virkningen kommer etter to til seks måneder. Om du bruker hydroksyklorokin må du være forsiktig med direkte sollys. Enkelte kan få øyeproblemer. Utover dette er det relativt få bivirkninger. Hydroksyklorokin kan kombineres med metotreksat.
Sulfasalazin
Sulfasalazin er også et godt middel mot leddgikt. Det kan ha effekt etter seks til åtte ukers behandling. Bivirkninger som kvalme og oppkast er imidlertid litt vanligere enn ved andre DMARDs. Av og til kombineres sulfasalazin og metotreksat for å bedre effekt.
Leflunomid
Leflunomid er et nyere DMARD enn de ovennevnte og er et aktuelt alternativ til metotreksat som førstevalg eller i tillegg til metotreksat. Effekt inntrer i løpet av 4 til 12 uker. Bivirkninger kan blant andre være høyt blodtrykk, kvalme, diaré, utslett.
Biologiske medisiner
Det skilles mellom TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere og monoklonale antistoffer.
- De biologiske midlene etanercept, adalimumab, infliksimab, certolizumab og golimumab er såkalte TNF-alfa-hemmere.
- Interleukinhemmere omfatter tocilizumab og anakinra.
- Monoklonale antistoffer brukt ved revmatoid artritt er rituksimab.
Effekten av disse midlene inntrer tidlig, ofte i løpet få dager opp til to uker. De virker ved å angripe bestemte deler av immunprosessene, blant annet cytokiner og interleukiner. Cytokiner og interleukiner spiller en vesentlig rolle i ødeleggelsen av ledd og bein ved leddgikt. Medisinene hindrer ødeleggelse av ledd, og de har som regel svært god effekt ved revmatoid artritt. Imidlertid har disse midlene endel bivirkninger som kan være svært alvorlige, særlig er infeksjonsrisikoen økt, og behandlingen følges nøye av spesialister i revmatologi. En annen ulempe er at prisen på disse midlene er svært høy.
Kortikosteroider
Kortikosteroider virker raskt ved å dempe betennelse og redusere smerte. Gis i form av korttidsvirkende tabletter, langtidsvirkende sprøyte, eventuelt som innsprøyting ("kortisonsprøyte") direkte inn i et betent ledd. Det tilstrebes kun periodevis bruk, slik som ved debut av sykdommen i påvente av effekt av DMARDs. Bivirkninger er vektøkning, infeksjoner, forverring av diabetes og beinskjørhet. Brukt over lang tid er risikoen for bivirkninger betydelig.
NSAIDs
NSAIDs er en forkortelse for NonSteroidal Anti-Inflammatory Drugs og omfatter en stor gruppe medisiner, for eksempel naproksen og ibumetin. NSAIDs har vært den mest brukte smertestillende medisin ved leddgikt, men brukes idag først og fremst ved milde plager og som tilleggsmedisin i perioder mot smerter. NSAIDs virker ved å hindre produksjonen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin forårsaker økt blodtilstrømning, betennelse og smerte. De ulike medisinene i denne gruppen har litt forskjellig virkning, og mangemå forsøke flere sorter før de finner det mest effektive midlet.
Smerte ved leddgikt blir vanligvis sterkere gjennom natten, og er verst om morgenen. Mange oppnår best effekt ved å ta denne medisinen før de legger seg om kvelden, og tidlig på morgenen.
Ved langtidsbehandling øker risiko for sår og blødninger i magesekken, spesielt hos eldre. Denne risikoen blir mindre dersom man tar tablettene sammen med mat. Andre mulige bivirkninger ved bruk av NSAIDs omfatter kvalme, diaré, forstoppelse, svimmelhet, hodepine og øresus, nyresvikt, hjerteinfarkt. Har du tidligere hatt magesår, fordøyelsesbesvær, alvorlig hjertesvikt eller hjertesykdom, leversykdom eller nyresykdom, bør du unngå NSAIDs. Gravide bør ikke bruke NSAIDs i de siste tre måneder av svangerskapet.
Annen behandling
Fysioterapi og ergoterapi
Fysioterapi er viktig for å styrke muskulatur og sener rundt de angrepne leddene. Det kan være i forbindelse med opptrening etter kirurgi eller generelt for å forhindre tilstivning av ledd (kontrakturer). Bassengtrening kan virke både smertelindrende og muskelstyrkende.
En ergoterapeut kan bidra til gode løsninger for bedre funksjon i hverdagen. Ergoterapeuter har kunnskap om tekniske hjelpemidler for bolig og arbeidsplass. Det kan for eksempel være aktuelt med tilpasset utstyr på kjøkkenet eller støttebandasjer/leddstøtter, som vil avlaste påkjenningene direkte på leddene.
Kirurgi
Noen får defekter og ødeleggelser som krever kirurgisk behandling. Med nyere medisiner mot leddgikt, er dette heldigvis blitt mindre vanlig. Proteser kan erstatte ødelagte ledd og gjenopprette tilfredsstillende bevegelighet. Andre inngrep, kalt synovektomi og tenosynovektomi, går ut på at man fjerner den betente hinnen rundt ledd og sener. Dette kan gi mindre smerter og bedre bevegelighet. En sjelden gang er det aktult å avstive ledd for å dempe smerter. Dette kalles artrodese, og kan vurderes for eksempel i håndledd, fotrot og enkelte fingerledd.
Noen inngrep gjøres ved hjelp av tradisjonell kirurgi, der man åpner opp leddet. Andre ganger benyttes kikkhullskirurgi (artroskopi).
Alternative behandlingsmetoder
Enkelte pasienter kan ha nytte av akupunktur, elektrisk nervestimulering gjennom huden (TNS).
En del ønsker å prøve såkalt alternativ eller komplementær medisin. Man skal da være klar over at mange av midlene som brukes inneholder kjemiske substanser som ikke er tilfredsstillende kontrollert hva angår sikkerhet og effekt. Enda viktigere er at de kan gi alvorlige bivirkninger eller virke inn på effekten av medisiner du bruker på linje med de tradisjonelle medisinene. På grunn av dette er det viktig å informere legen din dersom du ønsker å forsøke eller bruker alternativ medisin.
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin/NAFKAM har mye informasjon om ulike alternative og komplementære behandlingsformer og midler.
