KvalitetssjekkHøy forskningsaktivitet
I løpet av de siste tiårene har vår kunnskap om immunsystemet, genetikk og celler økt enormt. Dette har blant annet gjort at vi idag vet mye mer om leddgikt enn for noen år tilbake. Men selv om vi vet i ganske stor detalj hvordan sykdommen utvikler seg, har vi begrenset kunnskap om hvordan og hvorfor den begynner. Håpet er å finne ut av hvordan man kan stoppe sykdomsutviklingen tidligst mulig før skade oppstår eller enda bedra forebyggende behandling eller tiltak som forhindrer at sykdommen utvikles. Det foregår store forskningsprosjekter for å få enda bedre forståelse av leddgikt, noe som forhåpentligvis vil kunne gi bedre medisiner og kanskje hindre sykdommen fullstendig.
Immunforsvaret
Leddgikt er åpenbart nært knyttet opp mot immunforsvaret. Tilstanden regnes som en autoimmun sykdom, det innebærer at kroppen lager antistoffer mot eget vev. En stor andel av forskningen drives derfor mot å forstå bedre hvilken rolle immunforsvaret spiller i sykdommen, og hvilke stoffer som er involvert. Nyere medisiner mot leddgikt virker direkte inn på spesifikke deler av denne immunresponsen, og det kommer stadig flere midler i bruk. Slik har behandlingsalternativene blitt betydelig fler, og mulighetene for å få en ny effektiv medisin når et annet middel har sviktet, har økt. Mer kunnskap om immunresponsen vil kunne gi ytterligere nye metoder for å angripe sykdommen ved hjelp av medisiner som er mer effektive og har færre bivirkninger.
Det er forsket over mange år for å prøve utvikle en vaksine for behandling av revmatoid artritt. Ett av angrepspunktene for en slik vaksine har vært å fremkalle en immunreaksjon mot et antistoff kalt anti-CCP som finnes hos en betydelig andel av personer med revmatoid artritt. Noe av utfordringen har vært at det å stimulere kroppens produksjon av antistoffer med en vaksine, tvert imot kan tenkes å forværre sykdommen.
Genetikk
Forskerne antar at om lag halvparten av de personene som får leddgikt, har en genetisk disposisjon. Genetisk disponerte individer utvikler ikke nødvendigvis leddgikt, og det forskes blant annet på hvilke faktorer som gjør at sykdom bryter ut hos noen og ikke hos andre. Det er funnet mer enn 100 ulike deler av arvematerialet (genlokus) som kan ha en rolle i utviklingen av revmatoid artritt. Allikevel utgjør disse en begrenset andel av forklaringen bak revmatoid artritt og arvelighet. Bedre kunnskap om hvilke gener som er involvert og hvilke faktorer i kroppen vår og i miljøet som påvirker aktiviteten i disse genene, vil kunne gi viktig informasjon om hvordan sykdommen oppstår, og kanskje muliggjøre behandling med genterapi.
Infeksjon
Det er etterhvert flere forskningsfunn som taler for at en infeksjon med virus eller bakterier kan spille en rolle i utviklingen av leddgiktsykdommen hos personer som er genetisk disponerte i utgangspunktet. Det foregår derfor mye forskning for å finne denne organismen/organismene. Man kan tenke seg at dersom den blir funnet, vil det kunne være mulig å utvikle en vaksine som hindrer smitte eller helbreder sykdommen.
Hormoner og nervesystemet
Kroppens immunforsvar er nøye forbundet med reguleringen av hormoner og nervesystemet. Det kan virke som om naturlige svingninger i mengden av enkelte hormoner har innflytelse på sykdomsaktiviteten ved leddgikt. Man vet at kvinner har høyere forekomst av leddgikt enn menn, og at de fleste kvinner blir bedre under graviditet.
I tillegg har psykisk helse innflytelse på sykdomsaktiviteten og på hvordan sykdommen arter seg. Alt dette tyder på et intrikat samspill mellom ulike "systemer" i kroppen. Bedre forståelse av dette samspillet vil kunne gi ny kunnskap om sykdommen, og kanskje nye angrepsvinklinger for behandling.
