Informasjon

Reaktiv artritt

Reaktiv artritt er et navn på en gruppe leddbetennelser som utløses av og følger etter en bakterieinfeksjon i kjønnsorganer eller tarm.

Hva er reaktive artritter?

En reaktiv artritt er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en gjennomgått infeksjon i magetarmkanalen, i kjønnsorganene eller urinveiene. Som regel er det ett eller noen få ledd som angripes. Betennelsen er oftest asymmetrisk, det vil si at den angriper ulike ledd i de to kroppshalvdelene.

Akutt leddbetennelse
Akutt leddbetennelse
Ødelagt ledd
Ødelagt ledd

Hyppigheten av reaktive artritter er ikke godt kartlagt. Reaktiv artritt som skyldes seksuelt overført sykdom, ses først og fremst hos unge menn. Dette skyldes muligens at tilstanden er underdiagnostisert blant kvinner. Reaktiv artritt etter tarminfeksjon er like vanlig hos kvinner som hos menn.

70-80 prosent av dem som får leddbetennelse etter en infeksjon, har en spesiell vevstype kalt HLA-B27. En til to prosent av pasientene med infeksjoner som skyldes bakteriene nevnt i neste avsnitt, utvikler reaktiv artritt.

Årsak

Gonokokker - bakterie fra urinveier og kjønnsorgan kan forårsake sykdommen
Gonokokker - bakterie fra urinveier og kjønnsorgan kan forårsake sykdommen

En lang rekke infeksjoner med ulike bakterier kan utløse reaktiv artritt. De vanligste er (1) tarmbakterier som shigella, salmonella, yersinia og campylobacter, og (2) bakterier fra urinveier og kjønnsorganer som chlamydia og gonokokker.

Symptomer

Følelse av å være syk, tretthet, feber, vekttap og nedsatt matlyst er vanlig i den akutte fasen av sykdommen. Omtrent halvparten av pasientene kan fortelle om forutgående tarm-, urinveis- eller underlivsinfeksjon en til fire uker før utbruddet av leddbetennelsen. De resterende antas å ha hatt en infeksjon som ikke har gitt symptomer.

Reaktiv artritt starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Kne- og fotleddsbetennelser forekommer i 80 prosent av tilfellene, mens omtrent halvparten av pasientene har leddbetennelse i skulder, albue eller håndledd. En av fire som får sykdommen, klager over smerter i korsryggen. Dette tyder på betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet.

Det er også vanlig med smerter ved senefester, særlig der hælsenen fester seg og i festet til bindevevshinnen under foten. I tillegg er det ofte betennelser i kravebeinsleddene og i leddene mellom brystbeinet og ribbeina. Disse betennelsene merkes ofte ikke av pasienten selv, men leddene er ømme dersom en trykker på dem. Plager fra hud og slimhinner er også vanlig.

En undergruppe av de reaktive artrittene er det såkalte Reiters syndrom. Typisk for dette syndromet er betennelse i urinrøret, leddbetennelse og betennelse i øyets ytre hinne (konjunktivitt). Cirka 1/3 av de med reaktiv artritt har dette sykdomsbildet.

Diagnostikk

Sykehistorien slik den er beskrevet over, er typisk. Ofte er koblingen mellom infeksjon og leddbetennelse uklar, og legen klarer ikke alltid å løse gåten etter første samtale og undersøkelse.

Legen vil ofte ta senkning, CRP og blodprosent. Ved akutt reaktiv artritt er senkning og CRP økt. Hemoglobin er først normal og synker senere. Det tas antistoffundersøkelse på de aktuelle bakterier og virus. Det tas også prøver til dyrking av bakterier fra svelget (streptokokker), tarm (sykdomsfremkallende tarmbakterier) og urinrør/livmorhals (klamydia, gonokokker). For å utelukke leddgikt (reumatoid artritt) tas leddgiktprøver. Undersøkelse om pasienten har vevstype HLA-B27 kan være med på å gjøre diagnosen mer sannsynlig. Røntgenundersøkelse av angrepne ledd er ikke nødvendig fordi slike forandringer først kommer etter lang tid.

Behandling

Cirka to av tre pasienter har en selvbegrensende sykdom. NSAIDs (Naproxen, Ibux m.m.) er førstevalg blant medisiner. De demper leddbetennelsen og lindrer smerter. Tapping av leddvæske og innsprøyting av kortison i ledd kan være til hjelp for enkelte. Visse typer cellegift (DMARDs) kan ha effekt på de betennelsene som ikke bedres av NSAIDs, men dette er spesialistbehandling. En ny type medisiner, såkalte TNF-hemmere, er aktuelle å bruke dersom annen behandling hjelper dårlig.

Når den akutte fasen av sykdommen er over, er det viktig å trene etter råd fra fysioterapeut. Trening forebygger at muskler blir svekket og forkortet, og hindrer skrumpning av leddhinner og feilstillinger i ledd.

Prognose

Tilstanden kan gå utover arbeidsevnen i perioder. Som regel går leddbetennelsen over i løpet av tre til 12 måneder uten varige plager. Men 15 til 30 prosent kan få mer eller mindre kroniske plager, både fra ledd i føtter, armer eller rygg.

Risikoen for at tilstanden skal komme tilbake, er cirka 15 prosent per år. En ny infeksjon eller stressfaktor kan reaktivere sykdommen.

Pasientorganisasjon

Vil du vite mer?