Rehabilitering ved revmatisk sykdom

Ved revmatisk sykdom har en gjerne behov for både behandling av de medisinske konsekvensene og hjelp til god mestring av mulige psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen. Personer med leddgikt har økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, med sosiale konsekvenser og tap av verdsatte aktiviteter knyttet til psykisk helse.

Rehabilitering innebærer kombinasjoner av fysisk trening, fysioterapi, kostveiledning, opplæring og kognitive metoder. Målet er å bidra til at sosial, fysisk og kognitiv funksjonsevne gjenvinnes. Dette krever tverrfaglige tiltak i regi av et spesialisert miljø som kan omfatte sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ortopediingeniør, farmasøyt og psykolog som alle har erfaring med behandling av revmatiske sykdommer.

Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

Rasjonalisering av sykehusdrift har gjort at mange med revmatisk sykdom får et utilstrekkelig rehabiliteringstilbud ved lokalsykehusene. I 1999 kom Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering - NKRR i drift. Senteret er lokalisert ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo og har som hovedoppgave å samle, utvikle og formidle kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatisk sykdom. I tillegg til utvikling og drift av en rekke fagutviklings- og forskningsprosjekter, bistår enheten med veiledning, kurs og undervisning.

NKRR har som oppgave å øke rehabiliteringskompetansen blant helsepersonell på landets revmatologiske avdelinger gjennom egen forskning, fagutvikling og undervisning.

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering

Lokalisert på Diakonhjemmet sykehus ligger også en rehabiliteringsenhet med nasjonal funksjon, Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering, NBRR.

NBRR tilbyr skreddersydd tverrfaglig rehabilitering for personer over 18 år med:

• komplekse sykdomsutfordringer og utvikling av økende funksjons- og aktivitetsproblemer
• som ikke får dekket sitt behov for rehabilitering i kommunen eller spesialisthelsetjenesten regionalt

Sammensatte problemstillinger kan være store livsfaseutfordringer, psykososiale utfordringer, angst, depresjon, smertemestring, medikamentavhengighet, og det å leve med kronisk revmatologisk sykdom i kombinasjon med jobb/utdanning/familie/sosialt nettverk.

Mål og mestring

Rehabiliteringsprosessen bør være målstyrt. Tiltakene knyttes opp mot personens individuelle ønsker og behov. Det bør sikres størst mulig grad av egenkontroll i prosessen. Aktiv deltakelse i rehabiliteringsarbeidet øker når den som mottar rehabiliteringen selv deltar i målformulering, planlegging og avgjørelser. Arbeidet med å bestemme mål for rehabiliteringen kan derfor anses som basis for rehabiliteringsprosessen. Målene må være klart definerte, tydelig formulert slik at de fremstår som brukbare og brukervennlige.

Døgn- eller dagbasert rehabilitering

Personer med revmatisk sykdom kan få tverrfaglig rehabilitering i form av multidisiplinære rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten, døgnopphold eller dagbehandling i spesialisthelsetjenesten. Døgnbasert rehabilitering innebærer et mer intensivt tilbud over en kort periode på to til fire uker, mens polikliniske rehabiliteringsopplegg gjerne tilbys en til to ganger i uken, over flere uker. Det kan i dag ikke trekkes noen entydige slutninger om hvilken behandlingsform som har best effekt.

Motivasjon er avgjørende

Et viktig innslag i rehabiliteringen er å måle og dokumentere at rehabiliteringen virker og gir resultater. Det viktigste målet for rehabiliteringen er likevel å hjelpe personer med leddgikt til å delta i aktiviteter og roller som hen verdsetter, for på den måten å styrke motivasjon og opplevelse av god livskvalitet.

Vil du vite mer?

• Leddgikt (revmatoid artritt)
• Bekhterevs sykdom
• Psoriasisartritt
• Videoer om utmattelse ved revmatisk sykdom, Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering