Informasjon

Rehabilitering ved revmatisk sykdom

Alvorlig syke revmatikere trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp for de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen.

Hopp til innhold

Alvorlig syke revmatikere trenger ikke bare behandling av de medisinske konsekvensene, men de behøver også hjelp for de psykiske, sosiale og økonomiske følgene av sykdommen. Personer med leddgikt har økt risiko for å falle ut av arbeidslivet, med sosiale konsekvenser som følge, og tap av verdsatte aktiviteter er nært knyttet til psykologisk helse. Målet med rehabilitering av pasienter med revmatisk sykdom er å bidra til at den sykdomsrammede beholder sitt arbeid og opprettholder sin sosiale aktivitet.

Effekter av trening

Trening bedrer kondisjon og muskelstyrke uten at det har negativ effekt på sykdomsaktivitet eller smerter. Trening fører også til lett redusert eller uendret smerte og leddømhet. Treningsopplegg tilbys i dag ved en rekke opptreningsinstitusjoner, som også kalles rehabiliteringsinstitusjoner. Behandlingen av revmatiske sykdommer er imidlertid ofte sammensatt og må ta hensyn til variasjoner i sykdomsaktiviteten. Det krever også tverrfaglige rehabiliteringstiltak i regi av et spesialisert miljø som kan omfatte sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, ortopediingeniør, farmasøyt og psykolog som alle har erfaring med behandling av revmatiske sykdommer.

Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering

Rasjonalisering av sykehusdrift har gjort at mange med revmatisk sykdom får et utilstrekkelig rehabiliteringstilbud ved lokalsykehusene. I 1999 kom Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering - NKRR i drift (www.nkrr.no). Senteret er lokalisert ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo og har som hovedoppgave å samle, utvikle og formidle kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatiske sykdommer. I tillegg til utvikling og drift av en rekke fagutviklings- og forskningsprosjekter bistår enheten også med veiledning, kurs og undervisning.

NKRR har som oppgave å øke rehabiliteringskompetansen blant helsepersonell på landets revmatologiske avdelinger gjennom egen forskning, fagutvikling og undervisning.

Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering

Lokalisert på Diakonhjemmet sykehus ligger også rehabiliteringsenhet med nasjonal funksjon, Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering NBRR (www.nbrr.no).

NBRR tilbyr skreddersydd tverrfaglig rehabilitering for pasienter over 18 år med:

  • Aktiv behandlingsresistent sykdom med utvikling av økende funksjonsproblemer - eller -
  • Stabil sykdom når det samtidig foreligger sammensatte problemstillinger

Sammensatte problemstillinger kan være store livsfaseutfordringer, psykososiale utfordringer, angst, depressive plager, smertemestring, medikamentavhengighet, og det å leve med kronisk revmatologisk sykdom i kombinasjon med jobb/utdanning/familie/sosialt nettverk.

Mål og mestring

Rehabiliteringsprosessen bør være målstyrt. Tiltakene knyttes opp mot pasientens individuelle ønsker og behov, samt at pasienten sikres størst mulig grad av egenkontroll i prosessen. Pasientens aktive deltakelse i rehabiliteringsarbeidet øker når pasienten selv deltar i målformulering, planlegging og avgjørelser. Arbeidet med å bestemme mål for rehabiliteringen kan derfor anses som basis for rehabiliteringsprosessen. Målene må være klart definerte, klare og formulert slik at de fremstår som brukbare og brukervennlige.

Døgn- eller dagbasert rehabilitering

Pasienter med revmatologiske tilstander kan bli rehabilitert med tverrfaglige tiltak i form av multidisiplinære rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten, døgnopphold eller dagbehandling i spesialisthelsetjenesten. Døgnbasert rehabilitering innebærer et mer intensivt tilbud over en kort periode på 2-4 uker, mens polikliniske rehabiliteringsopplegg gjerne tilbys 1 - 2 ganger i uken, over flere uker. Det kan i dag ikke trekkes noen entydige slutninger om hvilken behandlingsform som har best effekt.

Motivasjon er avgjørende

Et viktig innslag i rehabiliteringen er å måle og dokumentere at rehabiliteringen virker og gir resultater. Det viktigste målet for rehabiliteringen er likevel å hjelpe pasienten til å delta i aktiviteter og roller som hun eller han verdsetter, for på den måten å styrke motivasjon og opplevelse av god livskvalitet.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Uhlig T, Christie A. Spesialisert rehabilitering av pasienter med revmatisk sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 313-5.