Informasjon

Spondylartropatier hos voksne

Spondyl betyr at dette har med ryggen å gjøre, og artropati forteller at det dreier seg om leddplager.

Hopp til innhold

Hva er spondylartropati?

Betegnelsene spondyloartritt (artritt betyr leddbetennelse) og spondylartropati refererer til en familie av sykdommer som har noen felles trekk. Det mest fremtredende trekket er betennelse i ledd i ryggen (særlig sakroiliakaleddene), asymmetrisk betennelse i ett eller noen få ledd (oligoartritt) - særlig i bena, og entesitt som innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben. Andre tegn kan være utslett, betennelser i øyne eller tarm, eventuelt en sammenheng med forutgående infeksjonssykdom. En stor andel av pasientene har også faktoren humant leukocyttantigen B27 (HLA B27) i blodet.

Spondylartropati-familien består av følgende tilstander:

Forskere har funnet at forekomsten av spondylartropatier er ca. 0,5-2%. Det er betydelig variasjon på verdensbasis. Ankyloserende spondylitt (Bekhterev) og udifferensiert spondylartritt er de hyppigste typene. Sjeldnest er reaktiv artritt.

Årsaker

Årsaken til at spondylartropatier oppstår er ukjent. Man antar at det skyldes en blanding av arvelige faktorer og miljøpåvirkninger. Ved ankyloserende spondylitt anslås det at 90% av risikoen er arvet. Koblingen til HLA-B27 tyder på at genetiske forhold er av betydning.

Ulike symptombilder

Ryggsmerter som følge av betennelsesforandringer er det vanligste symptomet ved sykdomsdebut og finnes hos ca. 70% av pasientene. Typisk debuterer ryggsmertene før 40 års alder, tilstanden utvikler seg gradvis, det er ledsagende morgenstivhet og plagene bedres ved fysisk aktivitet.

Leddbetennelser (perifere artritter) andre steder enn i ryggen starter vanligvis akutt og er først og fremst lokalisert til bena, særlig knær og ankler -men kan ethvert forekomme i alle ledd i kroppen. Leddbetennelsen er typisk asymmetrisk - altså ikke likt på de to sidene - og ofte er bare ett til tre ledd betente. Leddbetennelser i kne og ankler kan gi betydelig hevelse.

Entesis er betegnelsen på det området der leddbånd, sener og leddkapsel fester til ben. Betegnelsene entesitt eller entesopati forteller at dette området er betent, noe som er ganske typisk for spondylartropatier. De vanligste lokalisasjonene for slike betennelser er ved hælene, ved festet for akillessenen eller ved festet til en seneplate under foten til hælbenet. Tilstanden er ofte forbundet med kraftige smerter og ømhet.

Daktylitt - "pølsetå" eller "pølsefinger" (sausage digits) - er et annet typisk trekk ved spondylartropatier. Til forskjell fra vanlige leddbetennelser der hevelsen er begrenset til leddene, vil ved daktylitt hele tåen/fingeren være hoven. Ofte er det lite smerte og ømhet. Daktylitt foreligger også ved en rekke andre tilstander.

Øyebetennelser kan følge med spondylartropatien. Det kan være en forholdsvis mild betennelse i øyets ytre hinne (konjunktivitt) eller det kan være en alvorligere betennelse i regnbuehinnen. Øyebetennelse oppstår vanligvis akutt og ensidig og kan være debutsymptomet på spondylartropati. En episode med regnbuehinnebetennelse varer vanligvis flere måneder og følger ikke nødvendigvis forløpet til leddbetennelsen.

Opptil 2/3 av pasienter med spondylartropati har betennelsesforandringer i tarmslimhinnen. Ofte gir disse forandringene ingen symptomer. Motsatt har ca. 20% av pasienter med kronisk betennelsessykdom i tarmen (Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) symptomer og tegn på spondylartropati.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien, blodprøver og røntgen. Mer enn 90% av pasientene med ankyloserende spondylitt og 70% med udifferensiert spondylartropati vil være HLA-B27 positive. Blodsenkning og CRP kan være normale, men er ofte forhøyet ved aktiv sykdom.

Røntgen av rygg, bekkenledd og perifere ledd og senefester kan være nyttig ved tilfeller som har vart lenge. Det tar flere år fra start av sykdommen før røntgenologiske forandringer blir synlige. MR kan derimot avsløre forandringer på et tidligere tidspunkt.

Pasienter med udifferensiert spondylartropati har de typiske symptomene, men mangler tegnene som kreves for å stille diagnosene ankyloserende spondylitt, reaktiv artritt, psoriasisartritt eller spondylartropati ved kronisk betennelsessykdom i tarmen. De fleste pasientene er unge menn med lave ryggsmerter og/eller betennelse i små ledd, og som er HLA-B27 positive. Den viktigste forskjellen mellom udifferensiert spondylartropati og ankyloserende spondylitt er røntgenfunn som viser betennelse i bekkenledd.

Behandling

En tidlig diagnose er viktigere enn før fordi det nå finnes effektiv behandling av ryggbetennelsen. Bruk av betennelsesdempende midler (NSAIDs) er førstevalg. Sykdomsdempende midler (DMARDs) brukes ved leddbetennelse i perifere ledd dersom NSAIDs ikke har god effekt. TNF alfa-hemmere er vanlig førstevalg ved ryggbetennelse hvor NSAIDs ikke virker.

Se egen omtale av behandlingen av ankyloserende spondylartritt, reaktive artritter, psoriasisartritt.

Prognose

Udifferensiert spondylartropati bør oppfattes som en foreløpig diagnose - en stor andel av disse pasientene vil med tiden utvikle en mer spesifikk klassifiserbar tilstand. Hos noen fortsetter tilstanden uendret og hos noen (ca. 25%) går den over av seg selv. Sykdomsaktiviteten vil ofte svinge hos den enkelte pasient.

De fleste med mild sykdom kan opprettholde nesten full funksjon og bevare sin arbeidsmessig kapasitet.

Vil du vite mer?