Informasjon

Temporalisarteritt (AT)

Temporalisarteritt er en blodårebetennelse som blant annet kan gi hodepine, tinningsmerter, tyggesmerter og synsforstyrrelser..

Hva er temporalarteritt (AT)?

Temporalisarteritt og polymyalgia revmatika er to beslektede revmatiske tilstander.

Temporalarteritt (AT) er en betennelse i tinningpulsåren. AT er en blodårebetennelse (såkalt kjempecelle-arteritt) som finnes andre steder i kroppen også, men hyppigst er tilstanden lokalisert til tinningpulsåren (arteria temporalis). Man mener at polymyalgia revmatika (PMR) og AT er ulike former for den samme sykdommen. AT har mange av de samme symptomene som PMR.

Sykdomsutvikling

Utviklingen av sykdommen skjer gjerne akutt eller subakutt i løpet av timer, dager eller uker. Ofte har man hatt feber, uvelhet, trøtthet, følt seg nedstemt og merket generell muskelverk i noen dager.

Tinningpulsåren

Hovedsymptomene ved temporalarteritt (AT) er hodepine i tinningen, tyggesmerter (kjeve-klaudicatio) og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn eller forbigående blindhet hos opptil 20 prosent). Opplevelsen beskrives som om "noe skygger for øyet". I omkring fem prosent av tilfellene utvikles et varig synstap. Av og til forekommer øresus, svimmelhet og ensidig hørselstap. Ubehandlet kan også det andre øyet rammes i løpet et par uker.

PMR/AT er vanligst etter fylte 50 år. Kvinner rammes dobbelt så ofte som menn. Nye tilfeller av PMR forekommer hos cirka 50-100/100.000 personer per år, mens AT er noe sjeldnere (cirka 25 per 100.000 per år). Forekomsten av begge sykdommene øker med økende alder.

Noen har PMR og AT samtidig. 40-60 prosent av pasientene med temporalarteritt har symptomer på polymyalgi. 20-40 prosent av pasientene med polymyalgi har vevsforandringer som ved AT, selv om de ikke har symptomer på sykdommen.

Årsaker

Begge tilstander er trolig uttrykk for en betennelse i veggen på pulsårer (arteritt). Årsaken til at denne betennelsen oppstår, er ukjent, men en regner at det dannes antistoffer mot strukturer i egen kropp, og deretter startes en betennelse i disse strukturene. Dette er eksempel på såkalt autoimmun sykdom. Man tror det er både ytre faktorer og arvelige faktorer som medvirker. Forekomsten av PMR og AT er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden. Tilsvarende er forekomsten i den "skandinaviske delen av USA" (Minnesota og Dakota) også høyere enn i øvrige deler av USA.

Diagnostikk

AT-diagnosen kan stilles dersom tre eller flere av følgende kriterier foreligger:

  • Sykdomsdebut ved eller over 50 års alder.
  • Nylig oppstått lokalisert hodepine.
  • Øm tinningpulsåre ved berøring og/eller nedsatt puls i blodåren.
  • Forhøyet senkning.
  • Positiv vevsprøve fra tinningpulsåren (som viser betennelse med spesielle betennelsesceller)

Legen vil derfor undersøke og spørre spesifikt om disse tingene.

Senkningen er vanligvis forhøyet, gjerne over 40. Likevel er det slik at en normal senkning ikke utelukker AT. CRP er også vanligvis forhøyet. Lav blodprosent kan ses. Senkningen normaliseres raskt etter at behandlingen har startet, og den er et godt mål på effekten av behandlingen, sammen med bedring av plagene.

Vevsprøve fra pulsåren i tinningen er den eneste måten å bekrefte en blodårebetennelse (AT) på. Prøven tas ved et lite kirurgisk inngrep som utføres i lokalbedøvelse. Mikroskopi av vevsprøven ved et laboratorium på sykehuset kan vise typiske forandringer.

Behandling

AT behandles med innleggelse i sykehus. Prednisolon brukes for å dempe betennelsen. Dosen ved AT er ofte høyere enn ved PMR fordi man vil unngå skade på synet.

Ofte ses en dramatisk forbedring av tilstandene allerede i løpet av få timer etter oppstart av behandlingen. Prednisolondosen må over tid trappes gradvis ned, og det er svært viktig å følge legens anvisninger for å unngå alvorlige bivirkninger. Vanlig varighet av behandlingen er ett til to år. Enkelte kan bli nødt til å stå på lave doser (5-10 mg) vedlikeholdsbehandling i et par år eller lenger fordi plagene stadig kommer tilbake eller er jevnt vedvarende.

Fordi langvarig bruk av kortison øker risikoen for å utvikle beinskjørhet, bør du daglig ta tilskudd av kalsium og vitamin D (f.eks. Calcigran®). I noen tilfeller kan det bli påkrevd med mer intensiv behandling i form av reseptmedisiner.

Prognosen

Langtidsutsiktene er gode både ved PMR og AT dersom du får behandling. Blindhet er en komplikasjon til AT, men tilstanden kan unngås ved behandling.

Behandlingen er likevel langvarig. De fleste behøver kortisonbehandling et helt år. Noen får tilbakefall etter at medisinen avsluttes og må starte på ny med behandling enda et år. Enkelte vil trenge behandling kanskje opptil fem år med lave doser kortison.

Både ved PMR og AT er det viktig å kontakte lege straks ved hodepine, synsproblemer eller andre tegn til temporalarteritt. Betennelse i tinningpulsåren kan oppstå selv om kortisonpreparater brukes, men dette er svært sjelden.

Vil du vite mer?