Kneleddsartrose

Hva er artrose i kneet?

Røntgenbilde av kneleddet

Kneleddet utgjøres av lårbeinets og leggbeinets leddflater. Beinvevet er kledd med brusk som gjør at leddflatene glir mot hverandre med minst mulig motstand. I tillegg har kneleddet to bruskskiver (meniskene) som fremmer bevegeligheten i leddet. Artrose i kneleddet kalles det når slitasjeforandringer i leddbrusk eller bein i kneleddet gjør at overflatene ikke lenger er glatte og symmetriske. Dette kaltes tidligere slitasjegikt.

Cirka hver tredje voksen person har tegn på kneleddsartrose på røntgen, men bare hver tiende voksen har typiske symptomer. Forekomsten øker med alderen. Kvinner rammes noe hyppigere enn menn. Det forventes at forekomsten av artrose i knærne vil øke, fordi vi lever lenger og fordi stadig flere blir overvektige. Men det ser ut som om det også finnes andre, utbredte, men hittil ukjente faktorer, som bidrar til økt forekomst av tilstanden, sammenliknet med midten av 1900-tallet. 

Hovedsymptomet er gradvis økende, belastningsavhengige smerter i kneet hos personer over 40 år. Mange plages av kortvarig stivhet i kneleddet (mindre enn 30 minutter) etter at å ha sittet i ro eller etter søvn. Hos noen utvikles etter hvert smerter i hvile, i verste fall også om natta med ledsagende søvnvansker. Plutselig forverring av tilstanden kan forekomme. Av og til kan biter av brusk løsne og kommer i knip mellom leddflatene, noe som utløser smerter og eventuelt låsning av leddet.

Årsak

Artrose er en tilstand med nedbrytning av overflatene i leddet, hvor spesielt leddbrusken ødelegges. Leddflatene som glir mot hverandre, blir ujevne, noe som medfører irritasjon og smerte, og etter hvert stivhet i kneleddet. Den stadige irritasjonen fører til at det ofte dannes forkalkninger i leddet. Etter hvert blir flere vev i kneet rammet av sykdommen. Slitasjen påvirker ikke bare brusk og ben, men også leddets slimhinne, samt muskler, sener og bindevev i og rundt kneet.  

Ulike risikofaktorer bidrar til denne utviklingen:

• Overvekt og fedme øker risikoen for å få kneleddsartrose med 2-3 ganger, sammenlignet med normalvekt
• Tidligere brudd som har skapt uregelmessige leddflater
• Sykdom som har skadet leddbrusken, f. eks. leddgikt
• Tidligere kneskader, for eksempel menisk- eller korsbåndskade
• Uttalt kalvbeinthet eller hjulbeinthet som gir asymmetrisk belastning
• Betydelig yrkesmessig belastning fra mye bøying og løfting over lang tid

Diagnostikk

Typisk er knesmerter og kortvarig stivhet i kneleddet etter hvileperioder. Smerten er verst med det samme du starter fysisk aktivitet, blir bedre etter noe aktivitet og forverres på ny ved langvarig eller kraftig aktivitet.

Ved undersøkelsen av kneleddet vil legen av og til finne at leddet er mer hovent enn normalt, og bevegeligheten vil over tid bli nedsatt. Ofte høres også knirkelyder ved bevegelser i leddet. Det kan være ømhet midt på kneet når legen kjenner på utsiden av leddet.

Røntgen av kneet er ikke alltid nødvendig for å stille diagnosen. Dersom du er 45 år eller eldre, har smerte i kneleddet som er relatert til fysisk aktivitet og ikke har morgenstivhet eller morgenstivhet kun med varighet opptil en halvtime, kan legen stille diagnosen uten å bestille tilleggsundersøkelser. Ellers kan et røntgenbilde som er tatt stående, vise lette, moderate eller uttalte artroseforandringer og bekrefte diagnosen. Røntgenbildene forteller likevel ikke hele sannheten, fordi det kan være manglende samsvar mellom graden av plager og graden av forandringer på røntgen. Svært tidlige artroseforandringer kan ikke alltid påvises hos pasienter med begynnende plager. Motsatt kan pasienter med påviste røntgenforandringer ha beskjedne eller ingen symptomer. Tilleggsundersøkelser vil være nødvendig dersom dine symptomer avviker fra symptombildet som forventes ved kneleddsartrose.

Behandling

Formålet med behandlingen er å lindre symptomene og hindre forverring av tilstanden. Hovedbehandlingen er opplæring og informasjon om tilstanden, regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet, trening og øvelser livet ut, samt å oppnå og vedlikeholde sunn kroppsvekt. Også øvelser for kropp og sinn, som for eksempel Tai Chi eller Yoga, er vist å ha en gunstig effekt. Medisiner er kun symptomlindrende og påvirker ikke sykdomsforløpet. Legemidlene anbefales tatt kun ved behov og i minst mulig dose. Dersom ikke-kirurgiske tiltak ikke fører frem over tid og livskvaliteten din er betydelig redusert på grunn av kneleddsartrosen, kan operasjon med innsetting av kneleddsprotese vurderes. 

Hva kan du gjøre selv?

• Lære om tilstanden og egenbehandlingen. Du kan for eksempel begynne med å se to korte filmer om artrose på AktivA-nettsiden
• Personer med overvekt eller fedme bør gå ned i vekt. Ellers gjelder det å holde sunn kroppsvekt, som for de fleste er normalvekta. Les mer her eller spør din lege om råd. 
• Mosjon, trening og øvelser som er tilpasset deg personlig. Ta gjerne kontakt med en fysioterapeut som har kompetanse innen behandling av kneleddsartrose. Du behøver ikke henvisning. AktivA-klinikker tilbyr et strukturert informasjons- og behandlingsopplegg for artrosepasienter.  
• Drive med aktiviteter som ikke belaster kneet for mye, slik som gåing (bruk gjerne staver), sykling eller svømming. 
• Ved betydelige plager kan du bruke stokk eller krykke for å redusere vektbelastningen på den aktuelle siden.
• Støtdempende fottøy kan hjelpe.

Medisiner

Som sagt påvirker ikke medisiner sykdomsforløpet og anbefales brukt kun i perioder med behov for smertelindring. Spesielt i oppstartsfasen av egenøvelser/trening kan det være behov for det, fordi knesmertene kan øke i en periode, før de blir bedre. Da kan du med fordel bruke en gel til påsmøring som inneholder et betennelsesdempende legemiddel av type NSAID (ikke-stereoide antiinflammatoriske legemidler). Geler som du får kjøpt uten resept, inneholder virkestoffene ibuprofen eller diklofenak. Legen kan ellers forskrive en gel som inneholder ketoprofen. Fordelen ved å bruke NSAIDs som gel til påsmøring i stedet for tabletter, er at gelen har god effekt ved kneleddsartrose og at du reduserer risikoen for bivirkninger betydelig. 

NSAIDs i tablettform er et alternativ, har god effekt, men kan gi diverse bivirkninger, både etter kort- og langvarig bruk. Eldre og personer med hjerte- og karsykdom skal ikke bruke NSAIDs som påvirker hele kroppen (f.eks. NSAID-tabletter). Vær oppmerksom på at NSAIDs hos noen kan forårsake mageplager, i verste fall kan de medføre magesår. Dersom du får magesmerter under behandling, må behandlingen avbrytes. NSAIDs kan gis i kombinasjon med et magesårbeskyttende middel for å redusere risikoen for betennelse i magesekken og magesår. Du kan lese mer om NSAIDs her. 

Effekten av paracetamol som enebehandling mot artrosesmerter er i beste fall beskjeden. Men medisinen kan forsøkes dersom du ikke kan bruke NSAIDs eller NSAIDs ikke har tilstrekkelig effekt. Kombinasjonen av paracetamol og NSAIDs kan virke bedre enn NSAIDs alene hos noen av pasientene.   

Sterke smertestillende medisiner som morfinliknende preparater, har ikke effekt ved kneleddsartrose, medfører en god del uønskede/skadelige effekter og frarådes derfor sterkt. Dette budskapet er basert på omfattende forskningsresultater som har kommet de senere årene. Pasienter som har brukt slike medisiner mot sine artrosesmerter fra før, kan med fordel drøfte en nedtrappingsplan med legen sin. Pasienter som foretrekker å fortsette med morfinliknende legemidler mot artrosesmerter, må være klar over at behandlingen medfører risiko for helseskade og ikke har effekt.  

Annen behandling

Knestøtte (ortose) er ikke vist å ha effekt hos alle, men kan vurderes hos enkelte pasienter med artrose som er begrenset til kun en del av kneleddet. Spør eventuelt legen din om råd. Kileformet pute under hælen anbefales ikke.

Atferdsbehandling som retter seg mot innsikt og problemløsning (kognitiv terapi) anbefales ved utbredte smerter eller depresjon og behov for smertemestring. 

Injeksjon av kortikosteroider i kneleddet gir kortvarig lindring, men anbefales ikke som langtidsbehandling. 

På generelt grunnlag frarådes følgende som behandling mot kneleddsartrose:

• Passive behandlinger (svakt bevisgrunnlag, sprikende konklusjoner)
• Kosttilskudd (svakt bevisgrunnlag, sprikende konklusjoner)
• Leddinjeksjoner med platerikt plasma (PRP), hyaluronsyre, stamceller (usikker effekt)
• Behandling med osteoporosemedisin som bisfosfonater (ikke vist effekt)

Hos pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av standardbehandling, kan kirurgi kan bli aktuelt. Ved visse typer artrose og feilstilling kan det være aktuelt å utlikne den vektbærende aksen i kneleddet ved å fjerne en beinbit fra skinnebeinet (osteotomi). Slik får man justert leddflatenes posisjon i forhold til hverandre, noe som kan utsette behovet for kneprotese hos enkelte.

I langtkomne tilfeller er innsetting av delvis eller hel protese (kunstig kneledd) hovedbehandlingen. Men inngrepet medfører en viss risiko for en del bivirkninger, noen som kan ha alvorlige forløp. En annen grunn for å avvente med en proteseoperasjon, er at holdbarheten til en kneprotese er begrenset. Men heldigvis har holdbarheten av protesene blitt bedre for pasienter operert de siste 10-15 årene. I dag har for eksempel en 69 år gammel kvinne ca. 95 prosent sjanse for at en innsatt totalprotese varer i over 10 år, uten behov for flere operasjoner. 

Dersom du røyker, vil røykeslutt en tid før proteseoperasjonen redusere risikoen for komplikasjoner.

Prognose

Med riktig behandling som beskrevet over, kan mange oppnå en varig bedring av tilstanden. Hos noen vil plagene tilta over tid. Ufrivillig innskrenket fysisk aktivitet og forstyrret nattesøvn på grunn av smerter kan oppstå i uttalte tilfeller.

Proteseoperasjon kan vurderes ved betydelige plager og når standardbehandling ikke har tilstrekkelig effekt.

Vil du vite mer?

• AktivA - grunnleggende informasjon, opplæringsfilmer, m.m. 
• Gå ned i vekt og hold vekta - Helsenorge.no
• Kneleddsprotese
• Kneleddsartrose - for helsepersonell