Kneskålen ut av ledd - patellaluksasjon

Hva er det?

Røntgenbilde av kne sett fra siden

Patella betyr kneskål, og luksasjon betyr "ute av ledd" eller forskyvning. Normalt ligger kneskålen trygt i bengropen mellom de to forhøyningene nederst på lårbeinet. Kneskålen er egentlig en del av den kraftige strekkemuskelen, quadricepsmuskelen, på forsiden av låret. Denne muskelen er blitt forbenet (kneskålen) der senen glir frem og tilbake over benene i kneleddet. Fra nedre kant av kneskålen går en kort og kraftig sene som fester på benfremspringet rett nedenfor kneleddet på skinnbeinet. Når vi bøyer kneet, utsettes kneskålen for krefter gjennom denne senen, og disse kreftene virker oppover og utover.

Patellaluksasjon er vanligst hos tenåringer og unge voksne og skjer noe hyppigere blant jenter. Den vanligste skademekanismen er en vridende bevegelse i kneet som kan forekomme under dansing, gymnastikk, i fotball og håndball. Dersom du har hatt patellaluksasjon en gang, er risikoen betydelig høyere for at det samme skal kunne skje igjen senere.

Årsak

Kneskålen kan forskyves helt (luksasjon) eller delvis (subluksasjon) ut av sin naturlige stilling ved akutt støt mot kneet eller ved en uheldig bøyebevegelse. Noen har en anatomi som gjør at de lettere enn andre får patellaluksasjon (liten kneskål, høytliggende kneskål, underutviklet bengrop på lårbenet osv.). I sjeldne tilfeller kan patellaluksasjon være medfødt.

Symptomer

Tilstanden kan oppstå akutt eller være tilbakevendende. I forbindelse med utglidningen av kneskålen, glir den alltid ut til yttersiden av kneet og kneet låser seg. Mange beskriver det som at "kneleddet kom ut av ledd" der kneskålen befinner seg på utsiden av kneet. Det oppstår smerter særlig på innsiden av kneskålen/kneet. Kneet hovner raskt opp på grunn av blodansamling. Ofte glir kneskålen tilbake på plass av seg selv. Det skjer i så fall nesten umiddelbart, uten at vedkommende er helt klar over hva som har skjedd.

Diagnosen

Sykehistorien og observasjon av at kneskålen er forskjøvet til utsiden av kneleddet, gir diagnosen. De gangene kneskålen raskt kommer på plass igjen av seg selv, og pasienten ikke fullt ut har registrert hva som skjedde, kan det være vanskelig for en lege å stille diagnosen.

I akuttfasen kan kneet være "låst" - det lar seg ikke gjøre verken å strekke eller bøye kneet. Ofte oppstår hevelse i kneet raskt som følge av blødning. Etter at kneskålen er kommet på plass, foreligger ømhet langs innsiden av kneskålen og kneleddet på grunn av rifter i leddkapsel og leddbånd, men kneet er stabilt igjen.

Det bør tas røntgenbilde av kneet etter en førstegangsepisode med patellaluksasjon for å utelukke små brudd på kneskålen eller kanten av lårbeinet.

Artroskopisk undersøkelse av leddet kan kartlegge skadens omfang og den presise lokaliseringen av det svake området i leddkapselen. Artroskopi er dog kun påkrevd hvis det planlegges operasjon

Hos noen foreligger tilbakevendende patellaluksasjon. De er stadig utsatt for at kneskålen kommer ut av stilling.

Behandling

Som sagt, noen ganger glir kneskålen tilbake på plass av seg selv like etter en luksasjon. Men andre ganger er det nødvendig med hjelp for å få kneskålen tilbake på plass. Etter at kneskålen er på plass igjen, retter behandlingen seg mot å prøve å forhindre tilbakefall.

Førstehjelp

Vanlige førstehjelpsprinsipper gjelder: Avlastning/hvile, nedkjøling, stram bandasje rundt kneleddet (kompresjon) og hev beinet (elevasjon). Dersom kneskålen ikke glir på plass av seg selv, ta kontakt med lege for hjelp. Eventuelt kan man selv forsøke å dytte på kneskålen fra utsiden og innover mot midten samtidig som kneet strekkes ut og det er lett bøy i hoftene. Ofte er dette smertefullt, og pasienten trenger bedøvelse.

Etter at kneskålen er kommet på plass, stabiliseres kneskålen med en gipsskinne, ortose, elastisk bandasje eller teip i et par uker. Problemet med ikke-operativ behandling hos yngre aktive personer, f.eks. med gips eller ortose i 2-6 uker, er at mer enn 50 prosent opplever nye episoder med patellaluksasjon.

Operasjon

Etter at kneskålen er brakt på plass, velger noen å immobilisere kneleddet som beskrevet overfor, andre tilrår et mindre operativt inngrep der man syr sammen skadene på leddkapselen (patellaretinaklet). Det er usikkert om tidlig operasjon gir færre tilbakefall. Små beinbrudd (avulsjoner) øker indikasjonen for kirurgi.

Etter operasjonen gjennomgår pasienten rehabilitering i flere måneder. Ofte under ledelse og oppfølging av fysioterapeut. Idrettsutøvere er nesten alltid tilbake i idrett etter tre til fire måneder. Prognosen er meget god.

Hvis patellaluksasjon blir et tilbakevendende problem, er det aktuelt med en operasjon som stabiliserer kneskålen.

Fysioterapi

Ofte er drag fra muskulaturen på lårets utside årsaken til at kneskålen forskyves. Ved å trene opp muskulaturen på innsiden av låret kan man minske dette "utoverdraget" på kneskålen, og slik bidra til å forebygge tilbakefall

Prognose

Etter konservativ behandling - ingen kirurgi - er tilbakefallsrisikoen stor. Det er usikkert om stabilisering etter førstegangsluksasjon reduserer risikoen for senere luksasjon. Etter operativ behandling vil de fleste oppnå et godt resultat uten ytterligere luksasjoner. Det har dog stor betydning hva som er årsaken til luksasjonen. Operativ stabilisering av patella kan muligens øke risikoen for senere patellofemoral artrose.

Vil du vite mer?

• Strekkeøvelser ved skader
• Styrkeøvelser ved skader
• Patellofemoral artrose
• Patellaluksasjon - for helsepersonell