Informasjon

Bakre korsbåndskade

Bakre korsbåndskade er langt sjeldnere enn fremre korsbåndskade. Det er i noen tilfeller en skade som overses. De fleste med bakre korsbåndskade behøver ikke operasjon.

Hva er bakre korsbånd?

Kne med korsbånd
Kne med korsbånd

Korsbåndene er leddbånd som finnes inne i kneleddet. Det er to korsbånd: et fremre og et bakre. Korsbåndene er festet i lårbenet (femur) og leggbenet (tibia), og trekker disse benene sammen. Funksjonen til korsbåndene er å støtte og stabilisere kneet. Det bakre korsbåndet er omtrent dobbelt så sterkt som det fremre, og det forhindrer at leggbenet sklir for langt bakover i forhold til lårbenet. Det fremre korsbåndet forhindrer at leggbeinet sklir framover i forhold til lårbeinet. På denne måten sikrer korsbåndene at leddflatene i kneet står riktig i forhold til hverandre.

Av alle korsbåndskader som ble operert i 2017 var 1845 inngrep på fremre korsbånd, 33 inngrep ble utført på bakre korsbånd samme år.  

Årsak

De fleste tilfellene oppstår i forbindelse med trafikkulykker der leggbenet treffer dashbordet i sammenstøtet. Andre situasjoner hvor denne type skade forekommer, er idretter som for eksempel fotball, ishockey, basketball, håndball og alpint. Det skal relativt store krefter til for å rive over bakre korsbånd, og man vil derfor nesten alltid ha andre skader i tillegg til korsbåndskaden (ca. 1 av 5 har skadet bakre korsbånd uten samtidig å ha fått skader på andre strukturer i kneet). Skader som treffer rett mot leggbeinet, resulterer ofte i kun korsbåndskade. Skader forfra + litt fra siden kan medføre flere skader i kneet.

En skade av bakre korsbånd kan være komplett eller delvis. Med dette menes henholdsvis en fullstendig avrivning eller delvis avrivning av leddbåndet.

Symptomer

Ofte foreligger en typisk skademekanisme med slag mot fremre del av leggen. Symptomene er umiddelbare sterke knesmerter, ofte hevelse i kneleddet og ustabilt ledd. I noen tilfeller er ikke problemene så uttalte, og mange kan går rundt med en slik skade en periode uten å være klar over det.

Kronisk bakre korsbåndskade kan gi ubehag i følgende situasjoner:

  • I halvbøyd posisjon som når man går opp eller ned trapper
  • Når en starter å løpe fort eller stopper brått
  • Når man løfter en vekt
  • Ved gange over lengre distanser
  • Generell fremre knesmerte, ofte mer uttalt på innsiden og under kneskålen

En kronisk tilstand er også karakterisert ved smerter på baksiden av kneskålen, hevelse og stivhet i kneleddet, følelse av ustabilt ledd og smerter langs leddspalten på innsiden av kneet.

Diagnosen

Diagnosen mistenkes ut i fra sykehistorien og enkle undersøkelser som legen gjør. Undersøkelsene går ut på å teste stabilitet og bevegelighet i kneleddet. Dette kan være vanskelig å utføre i akuttfasen på grunn av store smerter, og det må ofte gjøres fornyet undersøkelse etter 3-4 dager.

Dersom allmennlegen mistenker denne type skade, vil du bli henvist til spesialist (ortoped) for videre utredning. Her vil det bli gjort ytterligere tester av kneleddet, og det vil også være aktuelt å ta røntgen- og MR-bilde. MR er særlig nyttig til å avdekke mer sammensatte skader. I noen tilfeller vil man med kikkehullsteknikk gå inn i kneet og granske korsbåndet (artroskopi).

Behandling

Straks etter skaden er det viktig å praktisere førstehjelp: RICE - ro, is, kompresjon og elevasjon. Det vil si at pasienten holder seg i ro, foten heves, det legges på ispakning (husk - legg aldri is direkte på huden, ha noe isolerende mellom, f.eks. en håndduk) og foten holdes høyt. Det er også aktuelt å bruke et betennelsesdempende medikament som lindrer smertene og begrenser skaden (NSAID) og eventuelt paracetamol. I mange tilfeller er dette tilstrekkelig primærbehandling før man gradvis kan starte opptrening for å styrke muskulaturen rundt leddet.

Konservativ behandling med avlastning og begrenset aktivitet er vanligvis primærbehandlingen. Ofte vil man holde kneet helt utstrekt i to uker i starten i en gips eller ortose, men det er uheldig å stive av ledd, i alle fall mer enn to uker, man kan da miste bevegelighet i leddet. Noen anbefaler derfor heller en bevegelig ortose fra starten, og at du skal fortsette å bruke denne i inntil åtte uker. En del av skadene på bakre korsbånd tilheler av seg selv. Rehabilitering etter bakre korsbåndskade tar vanligvis lengre tid enn ved fremre korsbåndskade.

Sammensatt kneskade

Sammensatte skader der flere strukturer i kneleddet er ødelagt - som fremre korsbånd, meniskene, sideligamentene - taler for snarlig operasjon. Operasjon kan vurderes ved vedvarende knesmerter eller/og instabilitet til tross for adekvat konservativ behandling.

Prognose

De fleste blir bra etter behandling, men tilstanden kan gjøre deg noe mer utsatt for å utvikle slitasjegikt (artrose) i det skadete kneet. Det er viktig at du begynner med gradvis opptrening etter behandlingen. Det viktigste er å styrke fremre lårmuskulaturen (quadriceps) slik at denne kan støtte og beskytte kneleddet. Dersom du er overvektig, vil det hjelpe med å gå ned i vekt. Slik kan du både minske risiko for å utvikle artrose og bedre funksjonen til kneet ditt.

Vil du vite mer?

  • Artroskopi
  • Bakre korsbåndskade - for helsepersonell