Informasjon

Fremre korsbåndskade

Fremre korsbåndskade er den hyppigste leddbåndskaden i kneet og den hyppigste alvorlige kneskaden generelt. Den er vanligere blant kvinner enn menn. I mange tilfeller er skaden forbundet med samtidig skade av menisker, leddkapsel og sideleddbånd.

Hopp til innhold

Hva er fremre korsbånd?

Kneleddet utgjøres av skinnbeinet (tibia), lårbeinet (femur) og kneskålen (patella). Leddet stabiliseres av de innvendige (mediale) og ytre (laterale) sideleddbåndene (kollateralligamentene), og det fremre og bakre korsbåndet. To bruskplater, meniskene, fungerer som støtputer og sørger for en jevn fordeling av vektbelastningen i leddet.

Korsbåndene er en type leddbånd som finnes inne i kneleddet. Funksjonen er å støtte og stabilisere kneet. Det er to korsbånd, det fremre og det bakre. Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at skinnbeinet sklir framover i forhold til lårbenet, samt at det forhindrer kraftige innoverrotasjoner av leggen i forhold til låret. Det bakre korsbåndet medvirker til begrensning av kraftig innoverrotasjon, samt at det hindrer at skinnbeinet sklir bakover.

Korsbånd, kne
Korsbåndene sett forfra

Årsaker til skade

Av alle korsbåndskader utgjør skader av fremre korsbånd ca. 90%. Hyppigst forekommer det i idretter hvor sko med godt feste til underlaget benyttes, og beinet roteres på låst fot, det vil si håndball, fotball, basketball og alpint. Skaden kan opptre isolert, men det er vanligere med kombinerte skader hvor andre strukturer i kneet også er skadet, som for eksempel menisk, sideleddbånd, leddkapsel eller leddbrusk.

En skade av fremre korsbånd kan være komplett eller inkomplett, dvs. henholdsvis helt overrevet eller bare delvis overrevet.

fremre korsbåndskade
Animasjon av fremre korsbåndskade

Symptomer

En akutt skade vil merkes straks skaden oppstår. Ofte høres et knepp og smerter kommer umiddelbart. I løpet av minutter får du hevelse i kneet som følge av blødning inne i kneleddet. Smertene er oftest så store at det er umulig å bevege eller belaste kneet.

Hos noen blir en slik skade en kronisk tilstand. Som regel skyldes dette en tidligere korsbåndskade som ikke er behandlet eller tilhelet. Dette vil oppleves som at kneet ofte "gir etter". Smertene er vanligvis ikke så store ved denne typen skade.

Diagnostikk

Skaden er oftest så tydelig at enkle undersøkelser kan avsløre tilstanden. Kneundersøkelse kan være vanskelig eller umulig å utføre i akuttfasen på grunn av de store smertene. Det vil da være aktuelt å gjenta undersøkelsen etter noen dager eller uker.

For bekreftelse av diagnosen og for utredning av skadeomfanget kan MR-undersøkelse av kneet gjennomføres. Overrivning av korsbånd vil oftest framgå tydelig av MR-bilder, og man kan også i mange tilfeller påvise eventuelle forandringer i sideleddbåndene og/eller meniskene. Bruskskader overses ofte ved MR-undersøkelse.

Den endelige diagnosen bekreftes etter en undersøkelse der man ser inn i kneleddet via et endoskop som føres inn i kneet (artroskopi). Denne undersøkelsen gjøres på sykehus eller i spesialistpraksis.

Siden det i over halvparten av tilfellene foreligger også andre skader i kneet, er det viktig at disse skadene blir diagnostisert og tatt med i vurderingen av behandling.

Behandling

Like etter skaden er førstehjelp nødvendig for å gi smertelindring og for å begrense omfanget av skaden. Tiltak omfatter bl.a. avlastning, hvile, nedkjøling, kompresjon, elevasjon av leggen og kortvarig bruk av ortose (skinne). Operasjon er den eneste måten å tilhele et avrevet korsbånd på, men ikke alle behøver operasjon. Tidligere har det vært slik at man har kunnet tilby operasjon til unge voksne og til de med de fysisk mest krevende yrkene (eks. idrettsutøvere, håndverkere, utrykningspersonell). Imidlertid har store forbedringer i operasjonsteknikken gjort at langt flere får tilbud om operasjon i dag.

En svensk studie (2010) av unge idrettsutøvere med moderat fremre korsbåndskade viste at 2 av 3 ikke behøvde operasjon dersom de fulgte et strukturert rehabiliteringsprogram.

Førstehjelp på skadestedet

I akuttfasen er det viktig at du følger RICE-prinsippene:

  • R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom dette er mulig
  • I - Ice. Legg på is over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området, ikke legg is direkte på huden
  • C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
  • E - Elevation. Hev kneet dersom mulig

Førstehjelp hos legen

Hos legen kan du få smertestillende og betennelsesdempende medisiner som lindrer dine smerter. Du kan få krykker og kneskinne for å avlaste kneet.

En overrivning av leddbåndet behandles etter akuttfasen med en gradvis opptrening der man opprettholder bevegelighet og styrker muskulaturen rundt kneet, spesielt musklene på baksiden av låret.

Kirurgi

Praksis vedrørende fremre korsbåndkirurgi i Norge varierer. Man trenger et transplantat som erstatning for det ødelagte korsbåndet. I de fleste tilfeller brukes enten senene fra to små av de såkalte hamstringsmusklene på baksiden av låret (m. gracilis og m. semitendinosus) eller en del av patellarsenen, leddbåndet mellom kneskål og skinnbeinet. Den artroskopiske (kikhull) teknikken kombinert med de nyeste bedøvelsesformer og godt planlagt smertebehandling etter inngrepet, har gjort at fremre korsbåndsrekonstruksjon ofte kan utføres som et poliklinisk inngrep. Det vil si at du innlegges om morgenen og utskrives samme dag, noen timer etter operasjonen.

Operasjonen utføres i tre faser. I den første fasen gjøres en grundig undersøkelse av kneleddet, inklusive artroskopi. I andre fase hentes transplantatet. I tredje fase settes det nye korsbåndet inn. Ved hjelp av nøyaktig sikteutstyr bores det opp hull i leggbenet og lårbenet som transplantatet festes gjennom.

Etter operasjonen vil transplantatet tilpasse seg sin nye funksjon, men normal leddbåndsfunksjon av transplantatet er først oppnådd etter tidligst et halvt år. I gjenopptreningsfasen (rehabiliteringsfasen) trenger du veiledning fra fysioterapeut med erfaring fra slik opptrening. Rehabiliteringen skal tilrettelegges slik at transplantatet ikke overbelastes, samtidig som det skjer en hurtig gjenoppretting av bevegelighet, muskelstyrke og balanse. De fleste rehabiliteringsprogram innebærer 10-12 ukers intensiv styrketrening, men hele opptreningsperioden varer i bortimot 1 år. Det er ytterst viktig å følge instruksene fra fysioterapeuten om egentrening, belastningsintensitet, -type og -hyppighet, nøye. Mangelfull etterlevelse fører til vedvarende instabilitet av kneet, minsket muskelmasse i låret og svikt av transplantatet. 

Hvor gode er operasjonsresultatene?

Rekonstruksjon av fremre korsbånd gir både subjektiv og objektiv stabilitet i kneleddet, og for de fleste evne til å vende tilbake til idrett på samme nivå som før. 85-90% av pasientene får et funksjonsmessig normalt kne etterpå.

10-15% av de opererte oppnår ikke full normalisering av funksjonen. En del av disse dårlige resultatene skyldes andre samtidige skader, især menisk- og bruskskader, men også skader på kneets øvrige leddbånd. En forklaring på et dårlig resultat kan også være ukorrekt plassering av korsbåndstransplantatet. Korrekt plassering krever ikke bare godt utstyr, men også en rutinert kirurg. En annen grunn til et dårlig operasjonsresultat er når pasienten har mangelfull etterlevelse av rehabiliteringsprogrammet. 

Tidligere var man tilbakeholden med å utføre rekonstruksjon på pasienter over 40 år, og hos pasienter med betydelige slitasjeforandringer i kneet. Nå er det ingen absolutte aldersgrenser.

Hos barn anbefales å utsette eventuell operasjon til barnet er utvokst. Barn behandles med aktiv rehabilitering og trening hos fysioterapeut. Ved behov kan det brukes en skinne på kneet når de deltar i aktiviteter som medfører vridninger eller belastninger på kneet. Barn med vedvarende instabilitet gjennomgår rekonstruksjon av fremre korsbånd når de er utvokst, eller hvis de pådrar seg sekundære behandlingstrengende meniskskader underveis.

Forebygging

I risikoidretter har man utviklet sporsspesifikke treningsprogram som skal minske risikoen for korsbåndskader. Forskning har vist at dette fører til en betydelig redusert forekomst av slike skader. Treningsprogrammene fokuserer på styrketrening og balanseøvelser relatert til den aktuelle idretten.

Prognose

Prognosen etter operasjon er god. Funksjonen blir hos de fleste helt tilfredsstillende og uten nevneverdige plager. Langtidsutsikten er vanskelig å si noe sikkert om siden operasjonsteknikken som benyttes er relativt ny. På lengre sikt er det en tendens til at flere får problemer med ny instabilitet i kneet, spesielt de som deltar i risikoaktiviteter som f. eks. håndball.

Alle som har hatt en korsbåndskade, har økt risiko for slitasjeforandringer i kneleddet (artrose). Det er ikke vitenskapelig dokumentert at rekonstruksjon av fremre korsbånd forebygger artrose, men rekonstruksjonen nedsetter risikoen for skade på menisken og bedrer tilhelingen av skadet menisk. Dersom du er overvektig bør du prøve å gå ned i vekt. Redusert kroppsvekt belaster kneet mindre, minsker artroserisikoen og bedrer fysisk kapasitet.

reparasjon av fremre korsbåndskade
Animasjon av reparasjon av fremre korsbåndskade

Vil du vite mer?

Illustrasjoner