Informasjon

Fremre korsbåndskade

Fremre korsbåndskade er en hyppig leddbåndskaden i kneet,  og er den kneskaden som hyppigst har behov for kirurgiske inngrep. Den er vanligere blant kvinner enn menn. I mange tilfeller er skaden forbundet med samtidig skade av menisker, leddkapsel og/eller sideleddbånd.

Behandling

Like etter skaden er førstehjelp nødvendig for å gi smertelindring og for å begrense omfanget av skaden. Tiltak omfatter bl.a. avlastning, hvile, nedkjøling, kompresjon, elevasjon av leggen og kortvarig bruk av ortose (skinne). Operasjon er den eneste måten å tilhele et avrevet korsbånd på, men ikke alle behøver operasjon. Tidligere har det vært slik at man har kunnet tilby operasjon til unge voksne og til de med de fysisk mest krevende yrkene (eks. idrettsutøvere, håndverkere, utrykningspersonell). Imidlertid har store forbedringer i operasjonsteknikken gjort at langt flere får tilbud om operasjon i dag.

En svensk studie (2010) av unge idrettsutøvere med moderat fremre korsbåndskade viste at 2 av 3 ikke behøvde operasjon dersom de fulgte et strukturert rehabiliteringsprogram.

Førstehjelp på skadestedet

I akuttfasen er det viktig at du følger RICE-prinsippene:

  • R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom dette er mulig
  • I - Ice. Legg på is over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området, ikke legg is direkte på huden
  • C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
  • E - Elevation. Hev kneet dersom mulig

Førstehjelp hos legen

Hos legen kan du få smertestillende og betennelsesdempende medisiner som lindrer dine smerter. Du kan få krykker og kneskinne for å avlaste kneet.

En overrivning av leddbåndet behandles etter akuttfasen med en gradvis opptrening der man opprettholder bevegelighet og styrker muskulaturen rundt kneet, spesielt musklene på baksiden av låret.

Kirurgi

Praksis vedrørende fremre korsbåndkirurgi i Norge varierer. Man trenger et transplantat som erstatning for det ødelagte korsbåndet. I de fleste tilfeller brukes nå patellarsenen - leddbåndet mellom kneskål og skinnbeinet, men også den såkalte hamstringsenen kan benyttes til dette formålet. Den artroskopiske (kikhull) teknikken kombinert med de nyeste bedøvelsesformer og godt planlagt smertebehandling etter inngrepet, har gjort at fremre korsbåndsrekonstruksjon ofte kan utføres som et poliklinisk inngrep. Det vil si at du innlegges om morgenen og utskrives samme dag, noen timer etter operasjonen.

Operasjonen utføres i tre faser. I den første fasen gjøres en grundig undersøkelse av kneleddet, inklusive artroskopi. I andre fase hentes transplantatet. I tredje fase settes det nye korsbåndet inn. Ved hjelp av nøyaktig sikteutstyr bores det opp hull i leggbenet og lårbenet som transplantatet festes gjennom.

Etter operasjonen vil transplantatet tilpasse seg sin nye funksjon, men normal leddbåndsfunksjon av transplantatet er først oppnådd etter tidligst et halvt år. I gjenopptreningsfasen (rehabiliteringsfasen) trenger du veiledning fra fysioterapeut med erfaring fra slik opptrening. Rehabiliteringen skal tilrettelegges slik at transplantatet ikke overbelastes, samtidig som det skjer en hurtig gjenoppretting av bevegelighet, muskelstyrke og balanse. De fleste rehabiliteringsprogram innebærer 10-12 ukers intensiv styrketrening, men hele opptreningsperioden varer i bortimot 1 år. Det er ytterst viktig å følge instruksene fra fysioterapeuten om egentrening, belastningsintensitet, -type og -hyppighet, nøye. Mangelfull etterlevelse fører til vedvarende instabilitet av kneet, minsket muskelmasse i låret og svikt av transplantatet. 

Forrige side Neste side