Informasjon

Fremre korsbåndskade

Fremre korsbåndskade er den hyppigste alvorlige skaden i kneet  og er kneskaden som hyppigst har behov for kirurgiske inngrep. Den forekommer litt hyppigere hos jenter og unge kvinner enn hos gutter og menn. I mange tilfeller er skaden forbundet med samtidig skade av menisker, leddkapsel og/eller sideleddbånd.

Hva er fremre korsbånd?

Kneleddet utgjøres av skinnbeinet (tibia), lårbeinet (femur) og kneskålen (patella). Leddet stabiliseres av de innvendige (mediale) og ytre (laterale) sideleddbåndene (kollateralligamentene) og det fremre og bakre korsbåndet. To bruskplater, meniskene, fungerer som støtputer og sørger for en jevn fordeling av vektbelastningen i leddet.

Korsbåndene er en type leddbånd som finnes inne i kneleddet. Funksjonen er å støtte og stabilisere kneet. Det er to korsbånd, det fremre og det bakre. Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at skinnbeinet sklir framover i forhold til lårbenet, samt at det forhindrer kraftige innoverrotasjoner av leggen i forhold til låret. Det bakre korsbåndet medvirker til begrensning av kraftig innoverrotasjon, samt at det hindrer at skinnbeinet sklir bakover.

Korsbånd, kne
Korsbåndene sett forfra

Forekomst

Fremre korsbåndskade er den kneskaden som hyppigst krever operasjon. Årlig oppstår det i Norge cirka 4000 nye tilfeller. Det fremre korsbåndet skades mye hyppge enn bakre korsbånd. Omtrent 70% av skadene oppstår innenfor idrett. Aldersgruppen 15 til 45 år har høyest risiko. Jenter og unge kvinner rammes noe oftere enn gutter og menn.

Det er vanlig med kombinerte skader. Rundt to tredjedeler av alle fremre korsbåndskader er forbundet med samtidig meniskskade, opptil 50% har skade på sideleddbåndene og 5-24% har fullstendig overrivning av sideleddbånd. Kombinasjonen av skader på fremre korsbånd, indre menisk og indre sideleddbånd kalles også den ulykkelige triaden ("unhappy triad" på engelsk).

I Norge ble det i 2020 utført 1640 korsbåndoperasjoner etter førstegangs fremre korsbåndskade.

Årsaker til skade

Av alle korsbåndskader utgjør skader av fremre korsbånd mer enn 90%. Hyppigst forekommer det i idretter hvor sko med godt feste til underlaget benyttes, og beinet roteres på låst fot, det vil si håndball, fotball, basketball og alpint (inkludert freestyle og snowboard).

Skaden kan opptre isolert, men det er vanligere med kombinerte skader hvor andre strukturer i kneet også er skadet, som for eksempel menisk, sideleddbånd, leddkapsel eller leddbrusk.

En skade av fremre korsbånd kan være komplett eller inkomplett, dvs. henholdsvis helt overrevet eller bare delvis overrevet.

Animasjon av fremre korsbåndskade

Symptomer

En akutt skade vil merkes straks skaden oppstår. Ofte høres et knepp, og smerter kommer umiddelbart. Korsbåndet har god blodforsyning, og derfor fører en korsbåndskade ofte til hevelse i kneleddet i løpet av noen timer. Smertene er oftest så store at det er umulig å bevege eller belaste kneet.

En tidligere korsbåndskade som ikke er tilstrekkelig behandlet kan hos noen bli en kronisk tilstand. Dette vil oppleves som at kneet ofte "gir etter". Smertene er vanligvis ikke så store ved denne typen skade, med mindre det allerede har utviklet seg en artrose. På grunn av større belastninger på brusken, er et kne som mangler fremre korsbånd mer utsatt for slitasjeforandringer.

Diagnosen

Skaden er oftest så tydelig at enkle undersøkelser kan avsløre tilstanden. Men kneundersøkelse kan være vanskelig eller umulig å utføre i akuttfasen, på grunn av de store smertene og hevelse i kneleddet. Det vil da være aktuelt å gjenta undersøkelsen etter noen dager eller uker.

Røntgen er som regel den første bildeundersøkelsen og gjøres for å utelukke bruddskade eller avrivning av beinfragmenter. For bekreftelse av diagnosen og for utredning av skadeomfanget kan MR-undersøkelse av kneet gjennomføres. Undersøkelsen er spesielt aktuelt dersom kirurgisk behandling vurderes. Overrivning av korsbånd vil oftest framgå tydelig av MR-bilder, og man kan også i mange tilfeller påvise eventuelle forandringer i sideleddbåndene og/eller meniskene. Bruskskader kan overses ved MR-undersøkelse.

Artroskopi er en undersøkelse der man ser inn i kneleddet via et endoskop som føres inn i kneet og utføres vanligvis som del av en planlagt operasjon. Om artroskopi skal utføres, vil dette bli gjort på sykehus eller i spesialistpraksis.  

Siden det i over halvparten av tilfellene foreligger også andre skader i kneet, er det viktig at disse skadene blir diagnostisert og tatt med i vurderingen av behandling.

Behandling

Like etter skaden er førstehjelp nødvendig for å gi smertelindring og for å begrense omfanget av skaden. Tiltak omfatter bl.a. avlastning, hvile, nedkjøling, kompresjon, elevasjon av leggen og kortvarig bruk av ortose (skinne). Operasjon er den eneste måten å tilhele et avrevet korsbånd på, men ikke alle behøver operasjon. Tidligere har det vært slik at man har kunnet tilby operasjon til unge voksne og til de med de fysisk mest krevende yrkene (eks. idrettsutøvere, håndverkere, utrykningspersonell). Imidlertid har store forbedringer i operasjonsteknikken gjort at langt flere får tilbud om operasjon i dag.

Det er først og fremst dine behov for knefunksjonen som bestemmer om operasjon kan anbefales eller ikke. Jobber du i et yrke der belaster kneet hardt eller driver du med fritidsaktiviteter som krever et stabilt kne, så kan operasjon bli aktuelt. Men du må være klar over den forholdsvis lange rehabiliteringsfasen (6-12 måneder), der du ikke kan utføre aktiviteter som belaster kneet hardt. Dessuten må du akseptere at det kan forekomme komplikasjoner under inngrepet (skjer ved ca. 2-3% av operasjonene).  

Førstehjelp på skadestedet

I akuttfasen er det viktig at du følger RICE-prinsippene:

  • R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom dette er mulig
  • I - Ice. Legg på is over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området, ikke legg is direkte på huden
  • C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
  • E - Elevation. Hev kneet dersom mulig

Førstehjelp hos legen

Hos legen kan du få smertestillende og betennelsesdempende medisiner som lindrer dine smerter. Du kan få krykker og kneskinne for å avlaste kneet.

En overrivning av leddbåndet behandles etter akuttfasen med en gradvis opptrening der man opprettholder bevegelighet og styrker muskulaturen rundt kneet, spesielt musklene på baksiden av låret.

Kirurgi

Praksis vedrørende fremre korsbåndkirurgi i Norge varierer. Man trenger et transplantat som erstatning for det ødelagte korsbåndet. I de fleste tilfeller brukes nå patellarsenen - leddbåndet mellom kneskål og skinnbeinet, men også den såkalte hamstringsenen kan benyttes til dette formålet. Den artroskopiske (kikhull) teknikken kombinert med de nyeste bedøvelsesformer og godt planlagt smertebehandling etter inngrepet, har gjort at fremre korsbåndsrekonstruksjon ofte kan utføres som et poliklinisk inngrep. Det vil si at du innlegges om morgenen og utskrives samme dag, noen timer etter operasjonen.

Operasjonen utføres i tre faser. I den første fasen gjøres en grundig undersøkelse av kneleddet, inklusive artroskopi. I andre fase hentes transplantatet. I tredje fase settes det nye korsbåndet inn. Ved hjelp av nøyaktig sikteutstyr bores det opp hull i leggbenet og lårbenet som transplantatet festes gjennom.

Etter operasjonen vil transplantatet tilpasse seg sin nye funksjon, men normal leddbåndsfunksjon av transplantatet er først oppnådd etter tidligst et halvt år, hos mange ikke før det har gått et helt år. I gjenopptreningsfasen (rehabiliteringsfasen) trenger du veiledning fra fysioterapeut med erfaring fra slik opptrening. Rehabiliteringen skal tilrettelegges slik at transplantatet ikke overbelastes, samtidig som det skjer en hurtig gjenoppretting av bevegelighet, muskelstyrke og balanse. De fleste rehabiliteringsprogram innebærer 10-12 ukers intensiv styrketrening, men hele opptreningsperioden varer i bortimot 1 år. Det er ytterst viktig å følge instruksene fra fysioterapeuten om egentrening, belastningsintensitet, -type og -hyppighet, nøye. Mangelfull etterlevelse fører til vedvarende instabilitet av kneet, minsket muskelmasse i låret og svikt av transplantatet. 

Hvor gode er operasjonsresultatene?

Rekonstruksjon av fremre korsbånd gir både subjektiv og objektiv stabilitet i kneleddet, og for de fleste evne til å vende tilbake til idrett på samme nivå som før. 85-90% av pasientene får et funksjonsmessig normalt kne etterpå.

10-15% av de opererte oppnår ikke full normalisering av funksjonen. En del av disse dårlige resultatene skyldes andre samtidige skader, især menisk- og bruskskader, men også skader på kneets øvrige leddbånd. En forklaring på et dårlig resultat kan også være ukorrekt plassering av korsbåndstransplantatet. Korrekt plassering krever ikke bare godt utstyr, men også en erfaren kirurg. Mangelfull etterlevelse av rehabiliteringsprogrammet kan medføre et dårlig operasjonsresultat, selv om selve operasjonen var vellykket i utgangspunktet. 

Tidligere var man tilbakeholden med å utføre rekonstruksjon på pasienter over 40 år og hos pasienter med betydelige slitasjeforandringer i kneet. Nå er det ingen absolutte aldersgrenser, men ved langtkommen kneleddsartrose vil man heller vurdere andre former for operasjon eller tiltak.

Hos barn anbefales det å utsette en eventuell operasjon til barnet er utvokst. Barn behandles med aktiv rehabilitering og trening hos fysioterapeut. Ved behov kan det brukes en skinne på kneet når de deltar i aktiviteter som medfører vridninger eller belastninger på kneet. Barn med vedvarende instabilitet gjennomgår rekonstruksjon av fremre korsbånd når de er utvokst, eller hvis de pådrar seg sekundære behandlingstrengende meniskskader underveis.

Forebygging

Oppvarming før knebelastende idrettsaktiviteter, som inkluderer balanse-, koordinasjons- og styrkeøvelser, kan redusere forekomsten av kneskader med rundt en fjerdedel og fremre korsbåndskader med opptil halvparten. I risikoidretter har man utviklet sportsspesifikke treningsprogram som skal minske risikoen for korsbåndskader. Forskning har vist at dette fører til en betydelig redusert forekomst av slike skader. Treningsprogrammene fokuserer på styrketrening og balanseøvelser relatert til den aktuelle idretten.

Prognose

Prognosen etter operasjon er god hos åtte til ni av 10 pasienter. Disse vil oppleve nærmest normal knefunksjon etter rehabiliteringsfasen. Én eller to av ti opererte oppnår ikke et godt resultat.

Alle som har hatt en korsbåndskade, har på sikt økt risiko for slitasjeforandringer i kneleddet (artrose). Det er ikke vitenskapelig dokumentert at rekonstruksjon av fremre korsbånd forebygger artrose, men rekonstruksjonen nedsetter risikoen for skade på menisken og bedrer tilhelingen av skadet menisk.

Dersom du er overvektig, vil det være gunstig for dine knær å gå ned i vekt. Redusert kroppsvekt belaster knærne dine mindre, minsker artroserisikoen, forbedrer din utholdenhet og ikke minst din generelle helse!

Animasjon av reparasjon av fremre korsbåndskade

Vil du vite mer?