Informasjon

Meniskskade i kneleddet

Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. De kan skades ved traumer, eller som ledd i utviklingen av artrose i kneet. Stikkende knesmerter er det vanligste symptomet.

Behandling

Førstehjelp

Førstehjelp ved alle akutte skader av denne typen utføres etter RICE-prinsippet:

  • R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom det er mulig
  • I - Ice. Legg på is/kuldepakning over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden. Pass på at du ikke får forfrysning i området
  • C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
  • E - Elevation. Hev kneet over hjertehøyde dersom mulig

Hos legen kan du få smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) som kan bidra til å begrense skaden. Gjøres dette riktig, vil man få en mindre skade, raskere reparasjonstid og mindre smerter. På den annen side bør ikke NSAIDs gis over lang tid fordi det kan forhindre god tilheling.

Konservativ behandling

Mindre skader av meniskene og slitasjeforandringer behøver ikke kirurgisk behandling. Behandlingen er en kort periode med avlastning og deretter gradvis opptrening. Det anbefales ofte å bruke krykker og unngå full belastning på kneleddet inntil man merker at det går bedre. I opptreningen legges det spesiell vekt på å styrke muskulaturen rundt kneleddet.

 

Operativ behandling

Ved akutte skader i forbindelse med idrett eller ulykker tas avgjørelser i det enkelte tilfellet om operasjon er nødvendig.

Ved meniskplager som ikke skyldes akutte skader, er det nå etter hvert god vitenskapelig dokumentasjon for at kirurgi (kikkehullskirurgi) ikke fører til bedre resultat enn vanlig opptrening. Antallet meniskoperasjoner går derfor nå kraftig ned, og de aller fleste anbefales øvelser og trening i stedet for operasjon. Trening er av betydning for å styrke muskulaturen rundt kneet. Plagene fra en skadet menisk glir hos de fleste gradvis over. 

Ved større skader av meniskene og hos personer som blir vedvarende plaget, kan det ende med operasjon. Ved operasjon vil man enten reparere menisken eller fjerne biter av den (partiell meniskektomi). Hva som velges, avhenger av pasientens alder og hvordan menisken ser ut under inngrepet.

Reparasjon av menisk: Utføres helst hos yngre personer og ved forholdsvis "ferske" skader. Ledsagende leddbåndskader fører til instabilitet i kneet og repareres vanligvis i det samme inngrepet. 

Partiell meniskektomi: Man fjerner så lite menisk som mulig for å bevare noe av meniskens støtabsorberende evne. Hos personer over 40 år er menisken sjelden så frisk at den lar seg reparere. Meniskskader som følge av aldersforandringer er en del av artrosesykdommen (forkalkninger, svekket brusk), og meniskbesvær kan være den første måten tilstanden viser seg på. Operasjon av menisk fører hos de aller fleste ikke til bedring av artroseplager.

Postoperativ behandling

Etter meniskoperasjoner må man begrense vektbelastningen på kneleddet den første måneden. Senere anbefales bevegelsestrening og styrkeøvelser.

Etter partiell meniskektomi anbefales det å kjøle ned og heve kneet de aller første dagene. Krykker bør brukes den første uken. Etterhvert økes vektbelastningen på kneleddet styrt av hvor mye pasienten tåler.

Etter meniskreparasjon skal man være enda mer forsiktig med vektbelastning, og det anbefales ikke full vektbelastning før etter minst 4-6 uker. Pasienten bør ikke ta opp idretter som kan innebære vridninger av kneet (fotball, håndball, basketball etc.) før tidligst 2 måneder etter inngrepet.