Informasjon

Meniskskade i kneleddet

Behandling

Mange akutte meniskskader blir bedre av seg selv etter en periode med avlastning og tilpasset aktivitet. Dersom det foreligger betydelig nedsatt funksjon som for eksempel at kneet har låst seg, bør vedkommende tilses av en ortoped som øyeblikkelig hjelp. Rundt en fjerdedel av akutte meniskskader rammer den såkalte menisk-roten, der det kan være aktuelt med operasjon. Også ved noen typer for meniskskader hos yngre voksne eller atleter vil det være hensiktsmessig å vurdere en operasjon.

Men ofte kan man avvente i noen dager eller uker, for å vurdere naturlig tilheling. Riktignok vokser de fleste rifter eller brudd i menisk ikke sammen av seg selv, men kroppen klarer ofte å tilpasse seg den nye situasjonen, slik at knefunksjonen blir bedre etter hvert. Men dersom tilhelingsprosessen går veldig sakte og ved vedvarende funksjonstap, til tross for konservativ behandling (se under), bør videre utredning overveies. Noen av disse pasienter kan ha nytte av operasjon (kikkhullskirurgi).  

Ved meniskplager som ikke skyldes akutte skader (slitasjeskader i meniskene), er det nå etter hvert god vitenskapelig dokumentasjon for at kikkhullskirurgi ikke fører til bedre resultat enn vanlig opptrening. En aktuell internasjonal retningslinje fraråder derfor kikkhulskirurgi av kneet hos nesten alle pasienter med kneleddsartrose. Det gjøres unntak for akutte skader eller låsninger som vedvarer.

Antallet meniskoperasjoner går derfor nå kraftig ned, og de fleste anbefales øvelser og målrettet opptrening i stedet for operasjon. Treningsøvelsene er av betydning for å styrke muskulaturen rundt kneet. Plagene fra en skadet menisk går hos de fleste gradvis over.

Førstehjelp

Førstehjelp ved alle akutte skader av denne typen utføres etter RIKE-prinsippet:

  • Ro. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom det er mulig.
  • Is. Legg på is/kuldepakning over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden.
    • OBS! Ikke legg noe frossent lenge mot huden, da risikerer du frostskader. Bruk noe isolerende (f.eks. en håndduk eller en klut) mellom huden og fryser-kalde kuldepakker.
  • K. Kompresjon. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet.
  • E. Elevering. Hev kneet over hjertehøyde dersom mulig.
Legen forordner som regel smertestillende som Paracet eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), slik at du får mindre plager under den akutte fasen. NSAIDs bør helst gis kun i korte perioder. Det finnes personer som bør unngå NSAIDs helt, og visse grupper av personer er spesielt utsatte for å få bivirkninger, for eksempel eldre, de som tar blodfortynnende legemidler eller personer med astma. Hvis du er i tvil om du kan ta NSAIDs eller ikke, bør du snakke med din lege eller med en farmasøyt på apoteket.   

Konservativ behandling

Mindre akutte skader av meniskene behøver ikke kirurgisk behandling. Behandlingen er en kort periode med avlastning og deretter gradvis opptrening. Det anbefales ofte å bruke krykker og unngå full belastning på kneleddet inntil du merker at det går bedre. I opptreningen legges det spesiell vekt på å styrke muskulaturen rundt kneleddet. 

Operasjon ved slitasjeskader i meniskene vil som regel ikke ha effekt. Tilpasset belastning og målrettet opptrening av muskulaturen som stabiliserer kneleddet derimot, er vist å lindre plagene.

Du kan bestille time hos fysioterapeut for veiledning av egentrening. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege. For å få stønad fra HELFO, må du velge en fysioterapeut som har driftsavtale med kommunen. Ellers kan du også velge behandling hos en privat fysioterapeut, men da må du betale hele regningen selv.  

Dersom du har langvarige kneplager (uansett årsak) og er overvektig, vil det være en fordel å gå ned i vekt. Jo mindre vekt knærne må bære, jo mindre belastningsavhengige plager vil du få. I tillegg får du en del andre helsegevinster med på kjøpet. 

Operativ behandling

Ved akutte skader i forbindelse med idrett eller ulykker tas avgjørelser i det enkelte tilfellet om operasjon er nødvendig. Dette gjelder spesielt større skader i meniskene, ved flere samtidige skader i kneleddet, ved skader på menisk-roten og hos personer som blir vedvarende plaget. Ved operasjon vil ortopeden enten reparere menisken eller fjerne biter av den (partiell meniskektomi). Hva som velges, avhenger av pasientens alder og hvordan menisken ser ut under inngrepet.

Reparasjon av menisk: Utføres helst hos yngre og ved forholdsvis "ferske" skader. Ledsagende leddbåndskader fører til instabilitet i kneet og repareres vanligvis i det samme inngrepet. 

Partiell meniskektomi: Legen fjerner så lite menisk som mulig for å bevare noe av meniskens støtabsorberende evne. Hos personer over 40 år er menisken sjelden så frisk at den lar seg reparere.

Meniskskader som følge av aldersforandringer er en del av artrosesykdommen (forkalkninger, svekket brusk), og meniskbesvær kan være den første måten tilstanden viser seg på. Operasjon av menisk fører hos de aller fleste ikke til bedring av artroseplager.

Postoperativ behandling

Etter meniskoperasjoner må du begrense vektbelastningen på kneleddet den første måneden. Senere anbefales bevegelsestrening og styrkeøvelser.

Etter partiell meniskektomi anbefales det å kjøle ned og heve kneet de aller første dagene. Krykker bør brukes den første uken. Etter hvert økes vektbelastningen på kneleddet styrt av hvor mye du tåler.

Etter meniskreparasjon skal du være mye mer forsiktig, og det anbefales ikke full vektbelastning før etter minst 4-6 uker. Du bør ikke gjenoppta idretter som kan innebære vridninger av kneet (fotball, håndball, basketball etc.) før tidligst 2 måneder etter inngrepet. Følg rådene som du får av din behandlende ortoped og/eller fysioterapeut.

Forrige side Neste side