Informasjon

Meniskskade i kneleddet

Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. De kan skades ved traumer eller som ledd i utviklingen av slitasje/artrose i kneet. Stikkende/skjærende knesmerter er det vanligste symptomet ved akutte skader. Ofte gir slitasjeskader i meniskene ingen plager, ellers symptomer på slitasjegikt (artrose).

Hva er menisker?

Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver sin side i kneleddet, inne i selve leddet. De betegnes henholdsvis den mediale (på innsiden) og den laterale (på utsiden) menisken. De viktigste funksjonene til meniskene er:

9708-2-lh-id616-kne-menisk-frontal.jpg
Kne - menisker og sideleddbånd
  • De danner en "grop" som lårbenet kan bevege seg i uten at benet "går ut av ledd" i forhold til leggbenet
  • Støt-absorberende. Fordeler vektbelastningen på leddflatene slik at slitasjen blir så liten som mulig, og bevegelsen i kneet blir myk og glatt
  • Fordeler leddvæske slik at leddet kan beveges med minst mulig motstand
  • Stabiliserer kneet

Hva er en meniskskade?

Skade på meniskene består som regel av rifter eller brudd i menisken. Menisken kan skades på begge sider, men den på innsiden i kneet (mediale menisk, indre menisk) er mye hyppigere skadet enn den ytre (laterale menisk). Forklaringen er at den mediale menisken er festet til andre strukturer i området, og derved blir noe mindre bevegelig sammenlignet med den laterale menisken.

Animasjon av medial meniskskade

Årsaker

Akutte skader av meniskene ses særlig blant idrettsfolk, og spesielt innen kontaktidretter som håndball og fotball. Men også arbeidstakere med tunge løft og mye bøyninger i knærne er utsatte for meniskskader.

Den akutte skaden forårsakes som regel av en kraftig vridning i en posisjon med bøyd kne, der foten er fiksert mot underlaget. Meniskskader kan også utvikles gradvis over lengre tid som en del av artrose i kneleddet (slitasje, degenerative prosesser). 

Skader som oppstår gradvis, skyldes vanligvis belastninger gjennom flere år. Menisken mister med årene noe elastisitet og smidighet, og den blir derfor i økende grad utsatt for slitasje. Forekomsten av slitasjeskader i meniskene øker med økende alder. Over halvparten av personer over 65 år har slike skader. 

Symptomer

Det vanligste symptomet etter akutte skader er sterke, oftest stikkende eller skjærende smerter i kneet - vanligvis lokalisert til leddspalten på innsiden og noen ganger på utsiden av kneet. Smerten vil vanligvis komme og gå, og den forverres som regel ved fysisk belastning. Spesielt utløses menisksmerter ved rotasjoner i kneleddet. Mange pasienter opplever derfor at det å snu seg i sengen og å gå i trapper, kan være svært smertefullt. Å sitte på huk er også som regel smertefullt.

I løpet av de første timene etter en akutt skade får man en hevelse i kneet, og noen kan i tiden etter merke at det knepper i leddet ved bevegelse. Hos personer der små biter av brusken er revet løs, eller menisken er fliset opp, kan man oppleve det som kalles låsningsfenomen. Det vil si at kneet plutselig låser seg og ikke kan beveges. En slik situasjon er smertefull og bør undersøkes hos lege.

Personer som har slitasjeforandringer i meniskene har ikke nødvendigvis symptomer i det hele tatt. Over halvparten har ikke noen kneplager utenom det vanlige. Noen få kan ha smerter midt på kneet (de fleste på innsiden), tilbakevendende hevelse i leddet, samt følelse at noe hekter, glipper eller låser seg. Fordi slitasjeforandringer i meniskene vanligvis forekommer som ledd i utvikling av slitasjegikt, har en del av pasientene symptomer på kneleddsartrose

Diagnosen

Mange pasienter kan fortelle detaljert om situasjonen som førte til skaden. På grunnlag av sykehistorien og funnene som blir gjort ved vanlig kneundersøkelse, kan legen få mistanke om diagnosen. Hos noen personer er smertene så sterke at undersøkelsen av kneet er vanskelig å utføre. Det er da vanlig å gjenta undersøkelsen etter 3-4 dager, når de akutte smertene har roet seg.

I mange tilfeller er det ikke behov for å gjøre noen bildeundersøkelse. Om det likevel er påkrevet, fordi pasienten er sterkt plaget, eller dersom man overveier operasjon, så er MR den foretrukne undersøkelsen ved akutte skader. I tillegg tar man et vanlig røntgenbilde for å utelukke bruddskader i kneet.  

Hos middelaldrende og eldre som har knesmerte uten en forutgående skade, er det mest hensiktsmessig å ta et vanlig røntgenbilde mens personen står oppreist. Denne undersøkelsen er best egnet til å oppdage tegn på kneleddsartrose, samt noen andre årsaker til knesmerte. Hos disse pasientene vil en MR-undersøkelse av knærne vanligvis ikke gi tilleggsinformasjon som har betydning for videre behandling, og er derfor som regel ikke nødvendig.  

Behandling

Mange akutte meniskskader blir bedre av seg selv etter en periode med avlastning og tilpasset aktivitet. Dersom det foreligger betydelig nedsatt funksjon som for eksempel at kneet har låst seg, bør vedkommende tilses av en ortoped som øyeblikkelig hjelp. Rundt en fjerdedel av akutte meniskskader rammer den såkalte menisk-roten, der det kan være aktuelt med operasjon. Også ved noen typer for meniskskader hos yngre voksne eller atleter vil det være hensiktsmessig å vurdere en operasjon.

Men ofte kan man avvente i noen dager eller uker, for å vurdere naturlig tilheling. Riktignok vokser de fleste rifter eller brudd i menisk ikke sammen av seg selv, men kroppen klarer ofte å tilpasse seg den nye situasjonen, slik at knefunksjonen blir bedre etter hvert. Men dersom tilhelingsprosessen går veldig sakte og ved vedvarende funksjonstap, til tross for konservativ behandling (se under), bør videre utredning overveies. Noen av disse pasienter kan ha nytte av operasjon (kikkhullskirurgi).  

Ved meniskplager som ikke skyldes akutte skader (slitasjeskader i meniskene), er det nå etter hvert god vitenskapelig dokumentasjon for at kikkhullskirurgi ikke fører til bedre resultat enn vanlig opptrening. En aktuell internasjonal retningslinje fraråder derfor kikkhulskirurgi av kneet hos nesten alle pasienter med kneleddsartrose. Det gjøres unntak for akutte skader eller låsninger som vedvarer.

Antallet meniskoperasjoner går derfor nå kraftig ned, og de fleste anbefales øvelser og målrettet opptrening i stedet for operasjon. Treningsøvelsene er av betydning for å styrke muskulaturen rundt kneet. Plagene fra en skadet menisk går hos de fleste gradvis over.

Førstehjelp

Førstehjelp ved alle akutte skader av denne typen utføres etter RIKE-prinsippet:

  • Ro. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom det er mulig.
  • Is. Legg på is/kuldepakning over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden.
    • OBS! Ikke legg noe frossent lenge mot huden, da risikerer du frostskader. Bruk noe isolerende (f.eks. en håndduk eller en klut) mellom huden og fryser-kalde kuldepakker.
  • K. Kompresjon. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet.
  • E. Elevering. Hev kneet over hjertehøyde dersom mulig.
Legen forordner som regel smertestillende som Paracet eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), slik at du får mindre plager under den akutte fasen. NSAIDs bør helst gis kun i korte perioder. Det finnes personer som bør unngå NSAIDs helt, og visse grupper av personer er spesielt utsatte for å få bivirkninger, for eksempel eldre, de som tar blodfortynnende legemidler eller personer med astma. Hvis du er i tvil om du kan ta NSAIDs eller ikke, bør du snakke med din lege eller med en farmasøyt på apoteket.   

Konservativ behandling

Mindre akutte skader av meniskene behøver ikke kirurgisk behandling. Behandlingen er en kort periode med avlastning og deretter gradvis opptrening. Det anbefales ofte å bruke krykker og unngå full belastning på kneleddet inntil du merker at det går bedre. I opptreningen legges det spesiell vekt på å styrke muskulaturen rundt kneleddet. 

Operasjon ved slitasjeskader i meniskene vil som regel ikke ha effekt. Tilpasset belastning og målrettet opptrening av muskulaturen som stabiliserer kneleddet derimot, er vist å lindre plagene.

Du kan bestille time hos fysioterapeut for veiledning av egentrening. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege. For å få stønad fra HELFO, må du velge en fysioterapeut som har driftsavtale med kommunen. Ellers kan du også velge behandling hos en privat fysioterapeut, men da må du betale hele regningen selv.  

Dersom du har langvarige kneplager (uansett årsak) og er overvektig, vil det være en fordel å gå ned i vekt. Jo mindre vekt knærne må bære, jo mindre belastningsavhengige plager vil du få. I tillegg får du en del andre helsegevinster med på kjøpet. 

Operativ behandling

Ved akutte skader i forbindelse med idrett eller ulykker tas avgjørelser i det enkelte tilfellet om operasjon er nødvendig. Dette gjelder spesielt større skader i meniskene, ved flere samtidige skader i kneleddet, ved skader på menisk-roten og hos personer som blir vedvarende plaget. Ved operasjon vil ortopeden enten reparere menisken eller fjerne biter av den (partiell meniskektomi). Hva som velges, avhenger av pasientens alder og hvordan menisken ser ut under inngrepet.

Reparasjon av menisk: Utføres helst hos yngre og ved forholdsvis "ferske" skader. Ledsagende leddbåndskader fører til instabilitet i kneet og repareres vanligvis i det samme inngrepet. 

Partiell meniskektomi: Legen fjerner så lite menisk som mulig for å bevare noe av meniskens støtabsorberende evne. Hos personer over 40 år er menisken sjelden så frisk at den lar seg reparere.

Meniskskader som følge av aldersforandringer er en del av artrosesykdommen (forkalkninger, svekket brusk), og meniskbesvær kan være den første måten tilstanden viser seg på. Operasjon av menisk fører hos de aller fleste ikke til bedring av artroseplager.

Postoperativ behandling

Etter meniskoperasjoner må du begrense vektbelastningen på kneleddet den første måneden. Senere anbefales bevegelsestrening og styrkeøvelser.

Etter partiell meniskektomi anbefales det å kjøle ned og heve kneet de aller første dagene. Krykker bør brukes den første uken. Etter hvert økes vektbelastningen på kneleddet styrt av hvor mye du tåler.

Etter meniskreparasjon skal du være mye mer forsiktig, og det anbefales ikke full vektbelastning før etter minst 4-6 uker. Du bør ikke gjenoppta idretter som kan innebære vridninger av kneet (fotball, håndball, basketball etc.) før tidligst 2 måneder etter inngrepet. Følg rådene som du får av din behandlende ortoped og/eller fysioterapeut.

Prognosen

Kneplager på grunn av små, akutte meniskskader vil som regel gå over etter uker eller få måneder med korrekt opptrening. Ved operasjon etter akutt meniskskade kan du forvente å ha tilnærmet normal funksjon i leddet etter ca. 6-12 uker, avhengig av type inngrep.

Kne- og meniskplager som ikke skyldes akutte, kraftige (idretts-) traumer, trenger som regel ikke meniskoperasjon. Plagene blir mindre ved regelmessige og målrettete øvelser og trening, gjerne ledet av fysioterapeut i begynnelsen.  

Meniskskader øker risikoen for slitasjeskader og artrose i kneleddet senere i livet. Dette kan du best forebygge ved å være fysisk aktiv og holde muskulaturen i lår og legger ved like. Det samme gjelder selve behandling av slitasjeskader i meniskene. Fortsett gjerne med kneøvelsene som du har lært deg minst 1-2 ganger per uke, som vedlikeholdstrening.  

Vil du vite mer?