Informasjon

Meniskskade i kneleddet

Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. De kan skades ved traumer, eller som ledd i utviklingen av artrose i kneet. Stikkende knesmerter er det vanligste symptomet.

Hva er menisker?

Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver sin side av kneet, inne i selve leddet - det er den mediale (på innsiden) og den laterale (på utsiden). De viktigste funksjonene er:

9708-2-lh-id616-kne-menisk-frontal.jpg
Kne - menisker og sideleddbånd
  • De danner en "grop" som lårbenet kan bevege seg i uten at benet "går ut av ledd" i forhold til leggbenet
  • Støt-absorberende. Fordeler vektbelastningen på leddflatene slik at slitasjen blir så liten som mulig, og bevegelsen i kneet blir myk og glatt
  • Fordeler leddvæske slik at leddet kan beveges med minst mulig motstand
  • Stabiliserer kneet

Hva er en meniskskade?

Skade på meniskene består som regel av rifter eller brudd i menisken. Menisken på innsiden i kneet (mediale menisk, indre menisk) er mye hyppigere skadet enn den ytterste (laterale menisk). Forklaringen er at den mediale menisken er festet til andre strukturer i området, og derved blir noe mindre bevegelig sammenlignet med den laterale menisken.

medial meniskskade
Animasjon av medial meniskskade

Årsaker

Akutte skader av meniskene ses særlig blant idrettsfolk, og spesielt innen kontaktidretter som håndball og fotball. Men også arbeidstakere med tunge løft og mye bøyninger i knærne er utsatte for meniskskader.

Den akutte skaden forårsakes som regel av en kraftig vridning i en posisjon med bøyd kne. Meniskskader kan også utvikles gradvis over lengre tid som en del av artrose i kneleddet (slitasje, degenerative prosesser). 

Skader som oppstår gradvis, skyldes vanligvis belastninger gjennom flere år. Menisken mister med årene noe elastisitet og smidighet, og den blir derfor i økende grad utsatt for slitasje.

Symptomer

Det vanligste symptomet er sterke, oftest stikkende smerter i kneet - vanligvis lokalisert til leddsplaten på innsiden av kneet. Smerten vil vanligvis komme og gå, og den forverres som regel ved fysisk belastning. Spesielt utløses menisksmerter ved rotasjoner i kneleddet. Mange pasienter opplever derfor at det å snu seg i sengen og å gå i trapper, kan være svært smertefullt. Å sitte på huk er også som regel smertefullt.

I løpet av de første timene etter en akutt skade får man en hevelse i kneet, og noen kan i tiden etter merke at det knepper i leddet ved bevegelse. Hos personer der små biter av brusken er revet løs, eller menisken er fliset opp, kan man oppleve det som kalles låsningsfenomen. Det vil si at kneet plutselig låser seg og ikke kan beveges. En slik situasjon er smertefull og bør undersøkes hos lege.

Diagnosen

Mange pasienter kan fortelle detaljert om situasjonen som førte til skaden. På grunnlag av sykehistorien og funnene som blir gjort ved vanlig kneundersøkelse, kan legen få sterk mistanke om diagnosen. Hos noen personer er smertene så sterke at undersøkelsen av kneet er vanskelig å utføre. Det er da vanlig å gjenta undersøkelsen etter 3-4 dager, når de akutte smertene har roet seg.

Et vanlig røntgenbilde kan ikke avdekke meniskskade, men røntgen gjøres likevel ofte for å utelukke andre skader eller sykdommer i kneet. En endelig diagnose kan i de fleste tilfeller stilles ved å ta et MR-bilde. Vanligvis gjør man bare slike undersøkelser dersom pasienten er sterkt plaget, eller dersom man overveier operasjon.

Behandling

Førstehjelp

Førstehjelp ved alle akutte skader av denne typen utføres etter RICE-prinsippet:

  • R - Rest. Stopp den aktiviteten du holder på med og legg deg ned på ryggen dersom det er mulig
  • I - Ice. Legg på is/kuldepakning over kneet. Dette vil kjøle ned området og begrense skaden
    • OBS! Ikke legg noe frossent lenge mot huden, da risikerer du frostskader. Bruk noe isolerende (f.eks. en håndduk) mellom huden og fryser-kalde kuldepakker
  • C - Compression. Legg på kompresjonsbandasje rundt kneet
  • E - Elevation. Hev kneet over hjertehøyde dersom mulig
Hos legen kan du få fortrinnsvis smertestillende eller betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) som kan bidra til å begrense skaden. Gjøres dette riktig, vil man få en mindre skade, raskere reparasjonstid og mindre smerter. På den annen side bør ikke NSAIDs gis over lang tid fordi det kan forhindre god tilheling.

Konservativ behandling

Mindre skader av meniskene og slitasjeforandringer behøver ikke kirurgisk behandling. Behandlingen er en kort periode med avlastning og deretter gradvis opptrening. Det anbefales ofte å bruke krykker og unngå full belastning på kneleddet inntil man merker at det går bedre. I opptreningen legges det spesiell vekt på å styrke muskulaturen rundt kneleddet.

 

Operativ behandling

Ved akutte skader i forbindelse med idrett eller ulykker tas avgjørelser i det enkelte tilfellet om operasjon er nødvendig.

Ved meniskplager som ikke skyldes akutte skader, er det nå etter hvert god vitenskapelig dokumentasjon for at kirurgi (kikkehullskirurgi) ikke fører til bedre resultat enn vanlig opptrening. Antallet meniskoperasjoner går derfor nå kraftig ned, og de aller fleste anbefales øvelser og trening i stedet for operasjon. Trening er av betydning for å styrke muskulaturen rundt kneet. Plagene fra en skadet menisk glir hos de fleste gradvis over. 

Ved større skader av meniskene og hos personer som blir vedvarende plaget, kan det ende med operasjon. Ved operasjon vil man enten reparere menisken eller fjerne biter av den (partiell meniskektomi). Hva som velges, avhenger av pasientens alder og hvordan menisken ser ut under inngrepet.

Reparasjon av menisk: Utføres helst hos yngre personer og ved forholdsvis "ferske" skader. Ledsagende leddbåndskader fører til instabilitet i kneet og repareres vanligvis i det samme inngrepet. 

Partiell meniskektomi: Man fjerner så lite menisk som mulig for å bevare noe av meniskens støtabsorberende evne. Hos personer over 40 år er menisken sjelden så frisk at den lar seg reparere. Meniskskader som følge av aldersforandringer er en del av artrosesykdommen (forkalkninger, svekket brusk), og meniskbesvær kan være den første måten tilstanden viser seg på. Operasjon av menisk fører hos de aller fleste ikke til bedring av artroseplager.

Postoperativ behandling

Etter meniskoperasjoner må man begrense vektbelastningen på kneleddet den første måneden. Senere anbefales bevegelsestrening og styrkeøvelser.

Etter partiell meniskektomi anbefales det å kjøle ned og heve kneet de aller første dagene. Krykker bør brukes den første uken. Etterhvert økes vektbelastningen på kneleddet styrt av hvor mye pasienten tåler.

Etter meniskreparasjon skal man være enda mer forsiktig med vektbelastning, og det anbefales ikke full vektbelastning før etter minst 4-6 uker. Pasienten bør ikke ta opp idretter som kan innebære vridninger av kneet (fotball, håndball, basketball etc.) før tidligst 2 måneder etter inngrepet.

Prognosen

Små, akutte meniskskader vil som regel helbredes etter uker eller få måneder med korrekt opptrening. Ved operasjon etter akutt meniskskade, kan man forvente å ha tilnærmet normal funksjon i leddet etter ca. 6 uker.

Meniskplager som melder seg uten akutte, kraftige (idretts-) traumer, trenger som regel ikke operasjon, og plagene blir mindre ved øvelser og trening, gjerne ledet av fysioterapeut. 

Meniskskader øker risikoen for slitasjeskader i kneleddet senere i livet. Dette kan du best forebygge ved å være fysisk aktiv og holde muskulaturen i lår og legger ved like. 

Vil du vite mer?