Informasjon

Patellofemoralt smertesyndrom

En tilstand med diffuse smerter i og rundt kneskålen. Smertene fremkommer ved aktiviteter som løp, hopp, trappegang, benbøyninger eller huksittende stillinger. Tilstanden er hyppig blant idrettsungdom.

Hopp til innhold

Hva er patellofemoralt smertesyndrom?

Røntgen av kneet
Røntgen av kneet

Patellofemoralt smertesyndrom er en tilstand som særlig rammer idrettsungdom, og som er karakterisert ved kroniske knesmerter. Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Syndrom betyr at tilstanden består av flere symptomer og tegn. Knesmertene er lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen. I de fleste tilfeller finnes ikke noe galt med kneet bedømt ved røntgen og andre bildeundersøkelser.

Tidligere kalte man tilstanden chondromalacia patellae, det vil si bruskdannelse på baksiden av kneskålen. Nyere kunnskap har imidlertid vist at bare hos et fåtall av de med patellofemoralt smertesyndrom kan bildeundersøkelser eller artroskopi (kikkertundersøkelse inne i kneleddet) avdekke synlige skader på brusken i leddet mellom kneskålen og lårbenet (kondromalasi). Dessuten: 90% av alle personer over 50 år har kondromalasiforandringer ved obduksjon uten nødvendigvis å ha hatt kneplager.

Forekomst

Løperske

Patellofemoralt smertesyndrom er en meget vanlig tilstand hos idrettsaktiv ungdom. Ja, faktisk er det den vanligste idrettsmedisinske kneskaden og utgjør 10% til 25% av de med knesmerter som søker lege. Tilstanden rammer hyppigst unge kvinner og jenter, 2:1 i forhold til menn, og spesielt lang- og mellomdistanseløpere. Hos mosjonistjoggere er tilstanden hyppigst i 40-årsalderen. Tilstanden er heller ikke uvanlig blant ikke-idrettsutøvere.

Årsak

Beregning av Q-vinkelen
Utregning av Q-vinkelen

Tilstanden har flere årsaker og oppstår som følge av et komplekst samspill mellom indre anatomiske forhold og ytre treningsfaktorer. Overbelastning, skjevstilling og skader angis som de viktigste årsakene.

Patella er en del av den store lårmuskelen på forsiden av låret, kvadricepsmuskelen, som strekker ut kneleddet. Kvadriceps består av fire muskler, og de fester seg til overkanten av patella. Fra nedre del av patella går en kraftig sene som fester seg fortil på øvre del av leggbeinet (tibia). Denne senen kalles patellarsenen. Patella danner et ledd med nedre del av lårbeinet, det patellofemorale leddet. Anleggelsen av patella er fra naturens side en smart løsning fordi det fremmer bøyingen og strekkingen av kneleddet, og det gir mindre slitasje enn om det bare var en sene som gled frem og tilbake i furen på nedre del av lårbeinet. Slik det er nå, glir patella opp og ned i denne furen. Brusk kler både overflaten av lårbeinsfuren og baksiden av patella, slik at patella glir glattest mulig opp og ned.

Skjevbelastning eller overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken til patellofemoralt smertesyndrom. I mange tilfeller synes det å skyldes en svekkelse av deler av kvadricepsmuskelen. Det kan forstyrre den smidige tilpasningen som er mellom patella og underliggende vev, slik at trekkretningen av patella endres, det vil si at patella dras litt "skjevt" opp og ned i det patellofemorale leddet (økt Q-vinkel). Forklaringen kan være medfødte skjevstillinger i foten/føttene som f.eks. plattfothet eller uttalt utovervridning av foten i ankelleddet (pronasjon). Overbelastning av kvadricepsmuskelen, eller svekkelse av deler av den, synes å være viktige underliggende faktorer. F.eks. overdreven aktivitet som pasienten ikke er vant til, som løping på hardt underlag, bruk av skotøy med dårlig støtabsorpsjon. Kneleddsskade kan også føre til patellofemoralt smertesyndrom.

Nedre del av lårbeinet øverst, patella nederst. Blåe områder er brusk.
Nedre del av lårbeinet øverst, patella nederst. Blåe områder er brusk.

Skade av brusken i det samme leddet kan også være en årsak. Dette kan være ettervirkninger av direkte støtskade mot kneskålen, eller en følge av langvarig overbelastning.

Symptomer

Hovedplagen er smerter i kneet. Smerten er lokalisert bak, rundt eller under kneskålen. Noen ganger kjennes smerten også i knehasen. Smerten er typisk dump og verkende, men noen ganger er den akutt og sterk. Smerten forverres ved gange eller løping nedover bakker eller nedover trapper. Også å gå opp trapper kan gi smerter. Huksitting øker smertene, og det er ofte smertefullt å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Ofte merkes mindre smerter ved noe aktivitet. Smertene kan i mange tilfeller utløses av lange bil-/bussturer der man sitter helt i ro. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig.

Tilstanden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge knærne.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig legeundersøkelse av en kyndig lege kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med høy grad av sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med bildeundersøkelser - røntgen og/eller MR - for å utelukke andre forklaringer på smertene. Helt unntaksvis gjøres kikkhullsundersøkelse, der spesialisten ser inni kneet med et kamera (artroskopi).

Behandling

Avlastning og deretter systematisk opptrening er hovedbehandlingen. Medisiner har ingen helbredende effekt. Heller ikke kortisonsprøyter. Men paracetamol og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) gis likevel ofte tidlig under behandlingen for å mildne smertene.

Akuttfasen fokuserer på å oppnå smertekontroll. Den påfølgende rehabiliteringsfasen fokuserer på å modifisere risikofaktorer og biomekaniske skjevstillinger.

Egentrening

Avlastning er første trinn i behandlingen for å lindre smerten. Unngå bevegelser eller aktiviteter som utløser plager. Eksempler på dette er huksitting, styrkeløft med dyp knebøy, løping på hardt underlag, sykling med lavt sete, spensthopp, stillinger med direkte trykk på kneskålen. Løpere bør redusere løpedistansen til en lengde som ikke utløser smerte. Vurder om skotøyet er hensiktsmessig og gir riktig støtdemping. Alternative aktiviteter som sykling, svømming eller bruk av en elipsemaskin kan brukes til å opprettholde formen mens opptreningen pågår. Is eller andre metoder for nedkjøling kan også dempe symptomene. Varme anbefales vanligvis ikke.

Avlastningen bør vare i flere måneder. Ja, i noen tilfeller mer enn et år.

Styrketrening av knestrekkemuskelen (quadriceps) på fremsiden av låret og tøyning av knebøyemusklene (hamstrings) bak på låret er ofte effektivt. Sykling med høyere sete hjelper også.

Annen behandling

Et fornuftig, individuelt oppsatt rehabiliteringsprogram er det viktigste behandlingstiltaket, og flere studier har vist at fysioterapi er effektiv behandling ved patellofemoralt smertesyndrom. Programmet fokuserer på å korrigere skjevbelastninger på patella gjennom f.eks. å styrke kvadriceps eller løse på stramme strukturer på utsiden av patella. Fysioterapi for å trene opp eventuell svekket muskulatur på innsiden av låret (musculus vastus medialis) kan være virksomt hos så mange som 80% av pasientene. Ultralyd kan bidra til å bedre resultatene. Dersom ingen bedring er oppnådd etter ca. 6 til 12 måneder, kan det bli aktuelt å vurdere operasjon.

Teiping av kneskålen er antatt å kunne være nyttig ved å korrigere eventuelle skjevbelastninger på patella og lårmuskelens virkning på patella. Resultater fra forskning spriker imidlertid. Heller ikke bruk av støttebandasjer og ortoser er vist med sikkerhet å ha effekt.

Andre anbefalte aktiviteter:

  • Vanlig skigåing. Helst bare i småkuppert terreng slik at du unngår ploging nedover og fiskebein oppover bakkene.
  • Sykling på flatt terreng uten motbakke eller ergometersykling uten motstand. I begge tilfeller med så høyt sete som mulig slik at du sykler med så strake knær som mulig.
  • Svømming på rygg, samt crawl, da svømmer du med strake knær, mens brystsvømming bør unngås.
  • Barfotløping eller løping med minimalistiske løpesko kan muligens ha en positiv effekt.

Kirurgi er siste utvei og gjøres i unntakstilfeller først etter at et rehabiliteringsprogram har vært gjennomført over 12-24 måneder uten resultat. Ulike operasjonsmetoder anvendes. Imidlertid finnes ingen operasjonsmetode som har vist seg å være god for alle.

Prognose

I milde tilfeller går tilstanden gjerne spontant over uten noen form for behandling. 90% av jenter som får plager i tenårene, er symptomfrie i 18-20 års alder. I lettere tilfeller kan det være tilstrekkelig å redusere belastningen i ca 3-6 måneder.

Danske forskere har gransket studier som har fulgt pasienter med patellofemoralt smertesyndrom, og som har blitt behandlet konservativt i minst 12 måneder. De finner at 1/3 blir smertefrie, mens 1/4 må gi opp sin idrettskarriære. Det finnes ingen gode studier som har fulgt pasienter med patellofemoralt smertesyndrom over lengre tid.

Så hos noen kan smertesyndromet bli en langvarig lidelse. Dersom operasjon blir nødvendig, vil idrettsutøveren sjelden nå opp på sitt tidligere prestasjonsnivå.

Vil du vite mer?