Nyhetsartikkel

Schlatters sykdom trenger ikke å stoppe idrettskarrieren

- Det er viktig at ungdom får fortsette å være aktive selv om de har Schlatters sykdom, men da må de avstå fra visse øvelser, sier Ove Talsnes. Han er idrettslege, spesialist i ortopedisk kirurgi, og var selv forbannet på sin fastlege da han som 13-åring fikk Schlatters sykdom og ble fysisk hindret i å være aktiv.

Ove Talsnes er idrettslege og spesialist i ortopedisk kirurgi. Foto: Privat.

Schlatters sykdom (Osgood-Schlatters sykdom) er en betennelse i festet for den store lårmuskelen på forsiden av skinnebeinet, like nedenfor kneet. Typiske symptomer er smerte i øvre del av skinnebeinet i forbindelse med aktivitet. Tilstanden rammer barn og ungdom og oppleves mest begrensende for de med høyest aktivitetsnivå og idrettsungdom.

Her kan du lese vår pasientinformasjon om Schlatters sykdom.

På NHI.no har vi mottatt mange spørsmål om tilstanden, og vi leser jevnlig fortvilte leserinnlegg under pasientinformasjonen. I dette intervjuet har vi derfor bedt Talsnes om å svare på noen vanlige spørsmål om tilstanden, og utdype rådene om trening og øvelser som bør unngås, dersom du ønsker å være aktiv med Schlatters.

Tidlige tegn

Plagene ved Schlatters kan strekke seg over flere år. Kan denne tilstanden forebygges?

- Vi vet ikke hvem som får Schlatters sykdom. Vi vet at aktiv ungdom som er i en vekstfase, er utsatt for å få det, så eventuell forebygging må bli innen den gruppen. Vi vet noe om sammenhenger det dukker opp i. Vi vet at det blir utløst av eksentrisk aktivitet, altså belastning av muskelen i det den forlenges. Det kan være når du lander etter et hopp og får bøy i kneet, det gir en stor belastning i senefestet og i vekstskiven under kneet. Du bør altså være fornuftig ved all aktivitet som innebærer hopping og landing. Noen får vondt ved direkte slag mot området. At du sitter på knær er også ugunstig. Dersom du er forsiktig med øvelser der denne typen aktivitet inngår, kan du kanskje unngå noen tilfeller av Schlatters, sier Talsnes.

Dersom du er idrettsutøver og vet at du driver med aktiviteter som disponerer for Schlatters sykdom, finnes det tidlige tegn som du bør være oppmerksom på.

- Utfordringen ved tilstanden er smerter. Styrken i beinet er bra, men smertene skaper problemer. Det er veldig lett gjenkjennelige symptomer; du får smerter i området ved festet til senen fra lårmuskelen og kneskjellet. Med en gang du får vondt der, hvis du er i 13-16 års-alderen, er det viktig at du unngår øvelsene som provoserer frem smerten. Da kan du kanskje unngå noe av smertene som karakteriserer Schlatters, sier Talsnes.

Øvelsene du ikke skal gjøre

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Talsnes er opptatt av at ungdom som får Schlatters, ikke skal slutte å trene.

- Mange aktive ungdommer får beskjed om å kutte ut all trening, men de lever og ånder for aktiviteten sin. Det betyr mye for dem både sosialt, fysisk og mentalt. Det er viktig at de får fortsette, men at de avstår fra øvelser som kan forverre skaden. Dette er:

  • Øvelser som innebærer hopp og landing på det aktuelle beinet
  • Å løpe i nedoverbakker
  • Å vende fort på det vonde beinet
  • Å bråstoppe på det aktuelle beinet
  • Å gå fort eller løpe ned trapper

- Dette har med belastning å gjøre - hvor mye fart og stopp det er i en landingsfase. Hvis de avslutter all aktivitet, så har de kanskje like vondt når de gjenopptar aktiviteten etter tre måneder. Jeg tror at blodsirkulasjon og bevegelse er viktig for at det skal bli bedre. Dette får du ikke uten å trene de aktuelle områdene, sier Talsnes.

Enkel diagnostikk - avansert pedagogikk

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er viktig at legen gir klare råd til utøveren, råd som også foreldre og trenere bør sette seg inn i.

- Dette må vi som helsepersonell være bevisst på. Det finnes ingen enkel løsning som virker for alle. Noen pasienter går fra lege til lege og søker etter andre svar enn de som de allerede har fått. Dette er jeg opptatt av å stoppe. Schlatters er en langvarig, kronisk tilstand. Det løser seg ikke etter 6-12 uker, det tar tid. Utøveren må klare å se frem og se muligheter til tross for skaden. Vanligvis blir dette bra, men du må kanskje trene litt annerledes enn du hadde planlagt. Jeg bruker å si at det er enkel diagnostikk, men avansert pedagogikk.

Varighet er ifølge pasientinformasjon satt til 6-18 måneder, men for noen vedvarer plagene i årevis.

- Jeg har sjelden opplevd at Schlatters har en varighet på 6-18 måneder. Min erfaring er at hos noen varer det ganske mye lenger. Noen har gått med plagene lenge før de kommer til legen, og de er kanskje i en sluttfase. Andre kommer veldig tidlig. Dermed blir varigheten av tilstanden litt gjetting. Hvor gamle de er, og hvor aktive de ønsker å være, spiller også inn. Trener du mye landing og sats, får du gjerne større problemer enn om du trener for eksempel langrenn. Det er helt klart at noen har vondt veldig lenge. I sjeldne tilfeller får enkelte så store endringer at det dannes forandringer i beinet. De vil da få vedvarende plager, som fortsetter inn i voksen alder. I slike tilfeller kan det være behov for kirurgi, men dette er svært sjeldent, sier Talsnes.

Ikke dekk over smerten

Tøyning kan være nyttig, men Talsnes fraråder å dempe smerten for å trene.

- Ved smerter i senefestet hender det ofte at du blir litt stiv. Å tøye slik at du beholder bevegeligheten kan derfor gi betydelig bedring av symptomene. Noen er veldig opptatt av å hindre smerten uten å gjøre noe med årsaken. De iser det ned etter trening, bruker salver, bandasjer, Paracet, akupunktur - en rekke midler for å redusere smerte. Jeg er ikke så opptatt av å redusere smerte. Smerten er den eneste pekepinnen vi har på hvilke øvelser som forverrer plagene. Smerte er et signal på vevsskade, og det skal man forholde seg til. Ved å hemme smerten, kan du risikere å øke vevsskaden. Det er ikke bra. I ekstreme tilfeller kan du ende opp med å få et senefeste som er bortimot avrevet, men det har jeg nesten bare opplevd på meg selv, sier Talsnes.

Fikk Schlatters - ble lagt i gips

For Talsnes har selv hatt Schlatters sykdom, og beskriver det som sin første livskrise.

- Jeg var 13 år gammel, høydehopper og fikk Schlatters på satskneet. Jeg trente alt for mye. Skaden ble til slutt så ille at jeg nesten ikke klarte å gå. Jeg ble behandlet av en fastlege på hjemstedet mitt. Han la meg i gips. Dette er ikke vanlig behandling for Schlatters. Jeg ble forbannet, for jeg ville jo røre på meg, sier Talsnes.

Gipsen hadde han på i seks uker.

- Først på medisinstudiet forsto jeg at han var en lur ringrev. Han visste hvem jeg var, og hva jeg drev med. Han visste nok også at han måtte hindre meg fysisk fra å fortsette å trene. Jeg ble bra. Jeg mistet muskler i perioden, og måtte trene lenge for å bli sterk igjen. Å legge gips er ikke vanlig praksis ved Schlatters, men jeg hadde store forandringer og begynnende avrivning av senen. Jeg har veldig respekt for den avgjørelsen han tok, sier Talsnes.

Kan føle seg ubekvemme

Selv har han hatt mange pasienter med Schlatters som er aktive innen turn.

- De krever mye. Jeg forteller dem hva de ikke skal gjøre, men de fortsetter å trene. Det pleier å gå veldig bra. Det er ok å kjenne ømhet i området, men stikkende smerter er ikke ok. Det er en fin balansegang, men ungdommene forstår forskjellen på dette. De vet at de må ta hensyn. Dersom de ikke gjør det, kan det bety slutten på idrettskarrieren. Ikke alle blir helt bra, men veldig mange kan bli det. Det er viktig at de også gjør avtaler med trenere og gymlærere. De kan trene, men får ikke lov til å gjøre det og det. Da må de heller gjøre noe annet. Mange unge kan føle seg ubekvemme med å unngå visse øvelser. De skal tilhøre en sosial klan, og synes det er vanskelig å si ifra selv. Det vises ikke på dem at de har disse plagene. Dette er det viktig å snakke med dem om. Ved å unngå de verste belastningene, kan vi hindre at det påvirker aktivitetsnivået veldig mye, sier Talsnes.

Skaden kan gi utøveren en kjempemulighet

barns aktivitetsnivå synker drastisk fra 9 til 15-års alderen

For ungdom som tror at de ikke kan gjøre noe som helst, kan det å få beskjed om at det er ok å trene, bare man unngår de provoserende øvelsene, være godt nytt.

- Resten av kroppen er tross alt helt frisk. Mange tror at de øvelsene de ikke kan gjøre, er veldig viktige, men ungdom trenger basisferdigheter. Det betyr at de har behov for mange typer øvelser. De bør trene utholdenhet, styrke, bevegelighet, balanse og kondisjon. De kan trene masse, de må bare ikke bli så firkanta i hodet at de tror de må gjøre det alle andre gjør. De må tenke annerledes. De kan bruke tiden til å fokusere på andre ferdigheter. Skaden kan gi dem en kjempemulighet til å trene andre ting som de får vel så godt utbytte av. Om fem år har de kanskje basisferdigheter som gjør dem enda bedre enn de hadde vært om de fortsatte å trene som vanlig. Du må tenke positivt. Dette gjelder for øvrig ved alle typer skader, sier Talsnes.

For lite hverdagsaktivitet gir flere idrettsskader

I en studie som ble publisert i Orthopaedics & Traumatology: Surgery & Research1 i februar 2015 skriver forfatterne at økt intensitet av idrettsaktivitet kombinert med redusert hverdagsaktivitet har ført til at overbelastningslidelser hos barn har blitt mer vanlige.

- Jeg har bare lest sammendraget til studien, men det høres veldig riktig ut. Det er ingen tvil om at det er mindre fysisk aktivitet blant unge i dag enn det var tidligere. Når de først er aktive, har de ikke de basisferdighetene som man vanligvis får gjennom lek. Da får du en større relativ belastningsøkning - too much, too soon. Sener, muskler og leddbånd er ikke vant til den belastningen de blir utsatt for. Vanligvis trenger du 6-8 uker til å venne deg til ny aktivitet. Dette gjelder også om du er godt trent. Unge som ikke er aktive får derfor too much too soon, de er ikke adaptert gjennom en fysisk aktiv hverdag til å tåle den aktiviteten de har begynt med, sier Talsnes.

Kilder

Referanser

  1. Launay F. Sports-related overuse injuries in children. Orthopaedics & Traumatology: Surgery & Research 2015; 101 (1): 139-47.