Sent på 1990-tallet kom de første av flere biologiske legemidler på markedet for å behandle leddgikt. Den første var etanercept (Enbrel), men det tok ikke lang tid før flere midler var tilgjengelige.
Siden 1990-tallet har antallet biologiske midler på markedet økt betydelig. Mange typer biologiske legemidler er nå tilgjengelige mot en rekke ulike medisinske tilstander som foruten revmatiske sykdommer og hudsykdommer også omfatter autoimmune sykdommer og kreftsykdommer. Alle disse legemidlene har ulike gunstige effekter og bivirkninger.
Legemidler som modifiserer biologisk respons, mest omtalt som biologiske legemidler, er medisiner som er utviklet for å hindre og dempe inflammasjon (betennelse) som skader leddene. De biologiske legemidlene er skreddersydd for å binde seg til målmolekyler på celler i immunsystemet og i leddene. De blokkerer for eksempel stoffene som skilles ut i leddene, og som forårsaker inflammasjon og ødeleggelse av ledd.
Det finnes flere typer biologiske legemidler. Hver av dem er rettet mot en spesifikk type molekyl som er involvert i inflammasjonsprosessen. Eksempler er tumor nekrose faktor (TNF), interleukin-1, interleukin-6 og overflatemolekyler på T- og B-lymfocytter.
De senere år er en lang rekke monoklonale antistoffer utviklet. Til forskjell fra de antistoffene som kroppen lager, virker disse antistoffene mot inflammasjon og brukes som immunoterapi, men noen av disse virker også mot virusinfeksjoner.
Definisjon av biologisk legemiddel
I følge Statens legemiddelverk skiller biologiske legemidler seg fra andre legemidler fordi de er framstilt av eller er renset fra levende celler eller vev. Dette kan være mikroorganismer (bakterier/virus/sopp), organer eller vev fra planter eller dyr. Måten de produseres på, skiller seg fra tradisjonelle kjemiske legemidler som er syntetiske. Produksjonsprosessen for biologiske midler er komplisert og ressurskrevende, noe som er med og forklarer hvorfor dette kan være svært dyre medisiner.
Ettersom produksjonen av biologiske legemidler skjer i ulike levende organismer/bakteriestammer, kan dette gi opphav til små strukturulikheter i molekylene som legemidlet er bygget opp av. Dersom en bivirkning oppstår og en vil vite årsaken, er det viktig å kunne spore nøyaktig hvor og når legemidlet ble produsert.