Biologiske legemidler

Angrepspunkt

Biologiske legemidler er mer målrettede enn ikke-biologiske legemidler. Mens ikke-biologiske midler kan påvirke mange deler av en persons immunsystem, så har de biologiske midlene svært avgrensede mål - som å blokkere en spesifikk reseptor.

Per 20. oktober 2021 er det registrert et høyt antall monoklonale antistoffer i Norge. Se oversikt i Felleskatalogen.

Etanercept (Enbrel^®, Benepali^®), infliksimab (Remicade^®, Flixabi^®, Inflectra^®, Remsima^®, Zessly^®), adalimumab (Humira^®, Hyrimoz^®), golimumab (Simponi^®), og certolizumab pegol (Cimzia^®) er biologiske legemidler som er rettet mot tumor nekrose faktor. De omtales ofte som TNF-blokkere. Også disse er monoklonale antistoffer som blokkerer proteinet TNF-alfa.

Basiliksimab (Simulect^®), anakinra (Kineret^®), ustekinumab (Stelara^®), tocilizumab (RoActemra^®), canakinumab (Ilaris^®, sekukinumab (Cosentyx^®), siltuksimab (Sylvant^®), brodalumab (Kyntheum^®), iksekizumab (Taltz^®), sarilumab (Kevzara^®), guselkumab (Tremfya^®), tildrakizumab (Ilumetri^®) og risankizumab (Skyrizi^®) hemmer interleukin. Disse interleukinhemmerne, som også er monoklonale antistoffer, er generelt oppfattes som mindre effektive biologiske midler enn TNF-blokkere.

De fleste biologiske legemidlene må settes som injeksjoner eller gis direkte i blodet som infusjoner.