Biologiske legemidler

Sent på 1990-tallet kom de første av flere biologiske legemidler på markedet for å behandle leddgikt. Den første var etanercept (Enbrel), men det tok ikke lang tid før flere midler var tilgjengelige.

Siden 1990-tallet har antallet biologiske midler på markedet økt betydelig. Mange typer biologiske legemidler er nå tilgjengelige mot en rekke ulike medisinske tilstander som foruten revmatiske sykdommer og hudsykdommer også omfatter autoimmune sykdommer og kreftsykdommer. Alle disse legemidlene har ulike gunstige effekter og bivirkninger.

Legemidler som modifiserer biologisk respons, mest omtalt som biologiske legemidler, er medisiner som er utviklet for å hindre og dempe inflammasjon (betennelse) som skader leddene. De biologiske legemidlene er skreddersydd for å binde seg til målmolekyler på celler i immunsystemet og i leddene. De blokkerer for eksempel stoffene som skilles ut i leddene, og som forårsaker inflammasjon og ødeleggelse av ledd.

Det finnes flere typer biologiske legemidler. Hver av dem er rettet mot en spesifikk type molekyl som er involvert i inflammasjonsprosessen. Eksempler er tumor nekrose faktor (TNF), interleukin-1, interleukin-6 og overflatemolekyler på T- og B-lymfocytter.

De senere år er en lang rekke monoklonale antistoffer utviklet. Til forskjell fra de antistoffene som kroppen lager, virker disse antistoffene mot inflammasjon og brukes som immunoterapi, men noen av disse virker også mot virusinfeksjoner.

Definisjon av biologisk legemiddel

I følge Statens legemiddelverk skiller biologiske legemidler seg fra andre legemidler fordi de er framstilt av eller er renset fra levende celler eller vev. Dette kan være mikroorganismer (bakterier/virus/sopp), organer eller vev fra planter eller dyr. Måten de produseres på, skiller seg fra tradisjonelle kjemiske legemidler som er syntetiske. Produksjonsprosessen for biologiske midler er komplisert og ressurskrevende, noe som er med og forklarer hvorfor dette kan være svært dyre medisiner.

Ettersom produksjonen av biologiske legemidler skjer i ulike levende organismer/bakteriestammer, kan dette gi opphav til små strukturulikheter i molekylene som legemidlet er bygget opp av. Dersom en bivirkning oppstår og en vil vite årsaken, er det viktig å kunne spore nøyaktig hvor og når legemidlet ble produsert.

Tumor nekrose faktor alfa (TNF-alfa)

TNF-alfa er et signalprotein (cytokin) som er involvert i en tidlig fase av inflammasjon - proteinet inngår i det som kalles akutt fase reaksjonen. TNF-alfa produseres i hovedsak av celletypen makrofager. Den primære oppgaven til TNF-alfa er i reguleringen av immuncellene. TNF kan sette i gang reaksjoner i kroppen som feber, celledød, utmattelse, inflammasjon.

Forstyrrelser av TNF-produksjonen antas å spille en rolle i en rekke sykdommer, spesielt autoimmune sykdommer som leddgikt, Bekhterev, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis, astma. TNF fremmer den inflammatoriske reaksjonen og spiller en sentral rolle i sykdomsutviklingen.

Midler som hemmer TNF (TNF-hemmere eller -blokkere), slik som de biologiske legemidlene, har vist seg effektive i behandlingen av inflammatoriske, autoimmune sykdommer.

Angrepspunkt

Biologiske legemidler er mer målrettede enn ikke-biologiske legemidler. Mens ikke-biologiske midler kan påvirke mange deler av en persons immunsystem, så har de biologiske midlene svært avgrensede mål - som å blokkere en spesifikk reseptor.

Per 20. oktober 2021 er det registrert et høyt antall monoklonale antistoffer i Norge. Se oversikt i Felleskatalogen.

Etanercept (Enbrel^®, Benepali^®), infliksimab (Remicade^®, Flixabi^®, Inflectra^®, Remsima^®, Zessly^®), adalimumab (Humira^®, Hyrimoz^®), golimumab (Simponi^®), og certolizumab pegol (Cimzia^®) er biologiske legemidler som er rettet mot tumor nekrose faktor. De omtales ofte som TNF-blokkere. Også disse er monoklonale antistoffer som blokkerer proteinet TNF-alfa.

Basiliksimab (Simulect^®), anakinra (Kineret^®), ustekinumab (Stelara^®), tocilizumab (RoActemra^®), canakinumab (Ilaris^®, sekukinumab (Cosentyx^®), siltuksimab (Sylvant^®), brodalumab (Kyntheum^®), iksekizumab (Taltz^®), sarilumab (Kevzara^®), guselkumab (Tremfya^®), tildrakizumab (Ilumetri^®) og risankizumab (Skyrizi^®) hemmer interleukin. Disse interleukinhemmerne, som også er monoklonale antistoffer, er generelt oppfattes som mindre effektive biologiske midler enn TNF-blokkere.

De fleste biologiske legemidlene må settes som injeksjoner eller gis direkte i blodet som infusjoner.

Virkning

De biologiske legemidlene motvirker betennelses- og immunprosessene. Derved dempes aktiviteten i for eksempel den revmatiske sykdommen, og den blir mindre intens og mange vil føle seg mindre utmattet og trette. Betennelsesprøver som senkning og CRP går ned. Leddplager vil bli mindre merkbare.

Biologiske legemidler ble i starten brukt hos voksne mot leddgikt (revmatoid artritt), psoriasisartritt og Bekhterevs sykdom. Hos barn blir noen av disse medisinene brukt mot leddgikt hos barn. Ved psoriasisleddgikt bedres også hudutslett.

Det har vært en sterk utvikling av biologiske medisiner. I dag brukes de foruten mot revmatiske sykdommer også mot Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, psoriasis, atopisk dermatitt, multippel sklerose, diabetes, kreftsykdommer. Stadig nye biologiske medisiner utvikles og stadig flere indikasjoner for deres anvendelse kommer.

Det kan ta tid før virkning på sykdomsaktiviteten oppnås, vanligvis innen 12 til 14 ukers behandling. 

Biologiske medisiner tas ofte sammen med eldre ikke-biologiske medisiner.

Bivirkninger

Alle legemidler med virkning har også mulighet for å gi bivirkninger, så også med biologiske legemidler. De færreste får bivirkninger, men noen får det. Noen pasienter kan oppleve alvorlige bivirkninger og kan trenge behandling. Bivirkninger kan opptre i opptil flere måneder etter den siste injeksjonen.

Vær særlig oppmerksom på følgende:

• Symptomer på allergisk reaksjon som for eksempel opphovning i ansikt, lepper, munn eller svelg som kan medføre vansker med å svelge eller puste. Også hudutslett, elveblest, opphovning av hender, føtter eller ankler kan forekomme.
• Symptomer på en infeksjon (inkludert tuberkulose), som for eksempel feber, tretthet, hoste, kortpusthet, influensaliknende symptomer, vekttap, nattesvette, diaré, sår, tannproblemer eller svie ved vannlating.
• Symptomer på leverproblemer som for eksempel gulfarging av hud og øyne, mørk brunfarget urin, magesmerter oppad til høyre, feber, kvalme, oppkast og tung tretthetsfølelse.

De vanligste bivirkningene er øvre luftveisinfeksjon, sår hals eller heshet, rennende nese. Slike bivirkninger oppstår oftere enn hos 1 av 10 brukere.

Biologiske midler ved revmatisk sykdom

Pasienter som har en utilfredsstillende respons på DMARDs (sykdomsmodifiserende antirevmatiske midler), enten alene eller i kombinasjon med andre leddgiktmedisiner, er vanligvis aktuelle kandidater for biologiske midler.

Sammenlignet med DMARDs så virker biologiske midler raskere. Du vil i løpet av uker etter oppstart vite om du har effekt av medisinen.

Mange revmatologer velger nå å gi biologiske midler som førstevalg.

Biologiske midler ved kreftsykdommer

Biologiske midler har blitt viktige i kreftbehandlingen, og det pågår en omfattende forskning der det utvikles nye medisiner.

Det er mange forskjellige typer kreftmedisiner. I noen tilfeller brukes de som førstevalg. Andre ganger brukes de etter at annen behandling har vært mislykket eller når kreftsykdommen er fremskreden. Ofte brukes de i tillegg til annen behandling.

Mange av disse biologiske medisinene er terapeutiske antistoffer. De virker ved å angripe spesifikke reseptorer som finnes på visse immunceller, noe som gjør at disse immuncellene lettere kan ødelegge kreftceller.

Andre terapeutiske antistoffer påvirker signalveier som fremmer svulstvekst. Eller de kan trigge kreftcellene til å ødelegge seg selv.

Biologiske midler ved sjeldne genetiske sykdommer

Biologisk terapi har også blitt viktig i behandlingen av en del sjeldne arvelige sykdommer. De nye medisinene kan for eksempel brukes til å lage enzymer ved ulike enzymsviktsykdommer.

Kontraindikasjoner

Dessverre er ikke biologiske midler egnet for alle pasienter. Det er visse tilstander hvor risikoen for bivirkninger overstiger gevinsten av behandlingen. For eksempel oppfattes det for risikofylt å bruke biologiske legemidler til pasienter som har hatt alvorlige eller gjentatte infeksjoner.

Forsiktighetsregler

Behandlingen bør ikke startes hvis du har en infeksjon i kroppen. Symptomer på infeksjon er feber, hoste, kortpusthet, influensaliknende symptomer, diaré, sår, tannproblemer eller svie ved vannlating. Det er svært viktig å avklare at du ikke har eller har hatt tuberkulose. Du bør heller ikke være bærer av eller ha hepatitt B-virus.

Du kan lettere få infeksjoner mens du bruker biologiske midler fordi de svekker immunsystemet. Infeksjonene kan utvikles raskere og bli mer alvorlige.

Hvilket biologisk legemiddel bør velges?

Legespesialister innenfor ulike fagområder vil bestemme hva som er det beste biologiske legemidlet for deg. Dette er kostbare medisiner, så diagnosen må være klar. Medisinene gis på ulike måter, enten som injeksjoner eller direkte i blodet. Injeksjoner kan du læres opp til å sette selv, mens midler som gis intravenøst, må du få på et medisinsk senter eller poliklinikk. Spørsmålet er hva som passer for deg. Det samme gjelder hvor hyppig medisinen skal gis.

Biosimulare midler

Den kompliserte produksjonsprosessen for biologiske legemidler gjør at konkurrerende selskaper ikke er i stand til å lage nøyaktige kopier av det opprinnelige legemidlet. I stedet lager de biosimulare midler. Disse legemidlene virker på samme måte som originalpreparatet, og de skal være like trygge og effektive, men produksjonsprosessen er ikke identisk. De er vesentlig rimeligere enn originalpreparatet.

Vil du vite mer?

• Inflammasjon
• Immunsystemet
• Senkning
• CRP
• Leddgikt
• Psoriasisartritt
• Bekhterevs sykdom
• Leddgikt hos barn
• Ulike typer legemidler ved leddgikt